Så er det Darwin-dag igjen – og noens tanker går straks til Alfred Russel Wallace, mannen som visstnok ble snytt for seieren.

Det er et syn TV-seerne for eksempel blir presentert for i dokumentaren Bill Bailey's Jungle Hero fra 2009, som er blitt vist på norsk TV en rekke ganger. Den kjente komikeren gjentok mistanker og innsigelser som har ridd den ikonoklastiske avdelingen av det Darwin-interesserte akademia lenge – i hvert fall siden John Langdon Brooks utga Just Before the Origin – Alfred Russel Wallace’s Theory of Evolution i 1984.

Felles publisering

Evolusjonsteorien ble lagt frem i The Linnean Society den 1. juli 1858, halvannet år før Darwin publiserte Artenes opprinnelse. Den vitenskapelige publiseringen sommeren 1858 besto av artikler og tekster fra både Darwin og Wallace.

Ingen av dem var til stede.

Wallace var i Sørøst-Asia, et eller annet sted dypt i jungelen – og ante ingenting om det som skjedde.

Darwin var i sin sønns begravelse.

Problemet for mange er at det som kanskje burde ha blitt hetende «Darwin og Wallaces evolusjonsteori» i dag kun heter «Darwins evolusjonsteori» – eller for å være ærlig: Evolusjonsteorien. Poenget til Wallace-falangen er at Wallace ikke på langt nær har fått den berømmelse som burde ha blitt ham til del.

Veien derfra til å mene at dette var Darwins skyld, er ikke lang. Langdon Brooks antyder at Darwin bevisst forsøkte å tilrane seg berømmelsen alene – ved hjelp av skitne triks.

Dette var relativt utbredt tankegods på 1980-tallet. De fleste akademikere ignorerer det i dag. Men innen populærvitenskapen er de altså fremdeles gjeldende valuta.

Wallace

Alfred Russel Wallace er en av de mer spesielle personene i vitenskapshistorien: Hyperintelligent, kreativ og allsidig, ut over all rimelighet hardtarbeidende, radikal, godhjertet, naiv og med en fantasi og troskyldighet som mer enn en gang førte ham langt ut i tåkeland.

Men også, altså, en av mennene bak evolusjonsteorien.

Han ble født den 8. januar 1823, inn i den lavere middelklassen. Med en årslønn ikke mye større enn hva Darwin hadde i måneden, måtte han slite. Like fullt klarte han i 1848 å slå seg ned i Brasils regnskog, og leve av å samle fugl og insekter.

På dette tidspunkt hadde Darwin i hemmelighet jobbet med evolusjonsteorien i 11 år.

En uheldig mann

Etter fire år i Brasil, pakket Wallace alt han eide, og satte seil mot England.

Midt ute på Atlanteren tok båten fyr og sank under beina hans. Etter halvannen uke i livbåt ble han reddet ombord i en annen båt – for så nesten å gå til bunns igjen, før Wallace, nå eier av en klokke, et par mynter og en boks med insekter, endelig satte sine bein på britisk jord.

Men, som vi aner, Wallace var ikke som andre. To år senere var han på plass i Malay-arkipelaget – i dag det generelle området vi kaller Sørøst-Asia, hvor han i årene som fulgte samlet 125 660 fine museumseksemplarer, definerte Wallace-linja, og utviklet – ja, nettopp – evolusjonsteorien.

Det hele ble finansiert med å selge eksemplarer, insekter, vakre fugler til velstående britiske samlere. Og forskere – Darwin betalte for eksempel godt for en hønsefugl han fikk tilsendt.

Feberforskning

Med tolv år nesten alene i regnskogen, hadde han god tid til å tenke. Flere artikler tidlig på 1850-tallet bar bud om hva som skulle komme. Selve unnfangelsen av evolusjonsteorien har likevel fått ikonstatus som et av Øyeblikkene i vitenskapshistorien.

Detaljene er uklare, men historien går omtrent som følger:

Den 8. januar 1858 gikk Wallace i land på den lille øya Ternate, ikke langt fra Ny Guinea. Han var for lengst overbevist om at livet utvikler seg, men slet med å forklare «hvordan» og «hvorfor». Det store gjennombruddet kom i februar, under et malariaanfall, skrev han senere:

«Jeg fikk voldsomme daglige feberanfall, måtte ligge i timer mens jeg vekselvis skalv av enten kulde eller varme.»

Så våknet han, etter en natt i kamp for livet, og tenkte noe i retning av: Jeg kunne ha dødd i natt, men jeg lever. Døden rammer ikke likt. Noen overlever der andre dør. De sterke klarer seg, de svake dør. Hvorfor? Og hva fører det til?

Naturlig utvalg

I løpet av to timer har han hovedpoengene klart for seg: En evolusjonsteori bygget rundt ideene om variasjon og naturlig utvalg. Han skriver den raskt ned – og lurer på hva han skal gjøre med den, alene og syk på en øde øy. Men han har adressen til en berømt biolog – han har kommunisert med ham tidligere.

Kanskje den store Darwin vil finne det interessant?

Nesten et halvt år senere banker postmannen på Darwins dør. Darwin er ikke i form: Utmattet etter år med skriving – han har jobbet med evolusjonsteorien i 21 år – og en stigende redsel for at han aldri blir ferdig. Nedtrykt fordi kona og en av døtrene er alvorlig syke av dysenteri. Desperat fordi hans yngste sønn er i ferd med å dø.

Vi er nå i juni 1858, og Darwin har altså jobbet i mange år med de samme tankene som falt ned i Wallaces hode et halvt år tidligere. Han har imidlertid ikke publisert noe som viser omverdenen at han tenker i evolusjonistisk retning.

Han har etablert seg som en fremragende geolog, og som verdens kanskje fremste biolog – men har så langt overlatt kjetterske tanker om at livet kan utvikle seg til yngre rabulister.

Evolusjon før Darwin – og Wallace

Det er ingen mangel på evolusjonstenkere før 1859 og Artenes opprinnelse. Felles for dem alle er imidlertid at de tok feil.

Det er akkurat de tankene Wallace hadde – de om at ingen er like, og at verden virker ulikt på ulike individer – som fører til evolusjon. Dette var imidlertid tanker Darwin hadde hatt mer enn tjue år tidligere. Men altså uten å fortelle det til andre enn sine nærmeste venner.

Årene siden den gang hadde han brukt til å sjekke, forbedre, hente inn flere data, og enda flere data, utvikle underteorier, nye perspektiver – og, ikke minst, på å etablere seg selv som Den Beste.

Dette var en bevisst strategi fra Darwins side. Han forsto at skulle han komme noen vei med en så revolusjonerende ide som evolusjon, da måtte alt være på plass. Det skulle ikke være mulig å ta ham på et eneste punkt. Og skulle noen i det hele tatt gidde å ta ham på alvor, måtte han nettopp være Den Beste.

Delt ære

Darwin brukte åtte år på å skrive tykke verker du aldri kommer til å lese: Om alt ingen noensinne kan tenke seg å ville vite om – rur. Altså disse skjellete små krepsdyrene som sitter fast på svabergene, og som du sikkert har skrapet opp leggene på under en badetur. Tre svært tykke bind.

Ovasjoner og priser fulgte. Og Darwin var nå i posisjon til å legge frem noe langt mer oppsiktsvekkende. Men han ventet for lenge …

Darwin åpnet brevet … og der lå Evolusjonsteorien, fiks ferdig, komplett med naturlig utvalg – Darwins genistrek, trekket som skilte ham fra alle andre som hadde prøvd seg før ham.

Darwin gikk i svart – men dramaet fikk en lykkelig slutt. I hvert fall slik vi så det frem til Langdon Brooks bok fra 1984: De to delte æren.

Grunnen var at Darwin hadde gode venner som tok seg av situasjonen. Mannen selv var knapt i stand til å stå oppreist.

Brev og essay

Æren for en vitenskapelig oppdagelse går til den som først publiserer den. Darwin hadde ikke publisert.

Men, når vi tenker etter, det hadde ikke Wallace heller. Han hadde bare beskrevet sine ideer, og sendt dem til Darwin i et brev. Det samme hadde Darwin gjort, ett år tidligere, i et brev til sin amerikanske venn Asa Gray.

Og allerede i 1844 hadde han skrevet et essay – lengere og bedre enn det Wallace sendte til Darwin – og lagt det i safen som en forsikring: I fall han skulle dø før han ble ferdig med arbeidet, skulle verden vite at han hadde løst evolusjonens gåte.

Evolusjonsteorien ble lagt frem den 1. juli 1858: Darwins upubliserte essay fra 1844, brevet til Asa Gray fra 1857, og deretter Wallaces brev. Wallace selv var fremdeles langt vekk – nå på Ny Guinea.

Darwin var i sin sønns begravelse.

Informerte Wallace

Så er spørsmålet: Ble noen lurt? Ble noen urettferdig behandlet?

Noen ikonoklaster går lenger enn til å antyde at Darwin hentet mye av sin evolusjonsteori fra Wallace, og deretter forsøkte å gjemme bort teoriens egentlige opphavsmann. Alt som finnes av historisk dokumentasjon viser at dette er tøv.

Noe av det første Darwin gjorde da han begynte å hente seg inn etter sin sønns død, og etter og sjokket av å hå fått tilsendt sin «egen» teori fra en nærmest ukjent insektsamler på den andre siden av kloden, var å informere insektsamleren om hva som hadde skjedd:

Brevet var blitt en vitenskapelig publikasjon – og underdogen Wallace, mannen som måtte kjempe for å holde seg i live ved å selge praktinsekter til rike lorders fasjonable samlinger, var nå en velansett mann i akademiske kretser. Takket være Darwin.

Mann med ære

Hvor lett hadde det ikke vært for Darwin å bare «miste» brevet fra Wallace?

Avsenderen var en ubetydelighet. Han befant seg på Ny Guinea. Og brevet hans hadde gått fra robåt til skute til – hva vet vi – i over et halvt år. Om Wallace senere hadde spurt om hvilken rolle hans brev hadde spilt i historien om Darwins teori, kunne Darwin ha svart: «Hvilket brev?»

Men Darwin var en mann med ære. Han publiserte Wallaces brev sammen med sine egne, langt mer gjennomarbeidete bidrag. Og da han tok mot til seg å fortelle Wallace om det hele, viste det seg at redselen var ubegrunnet.

I et brev til sin mor skriver Wallace:

«Jeg har akkurat mottatt et brev fra Mr. Darwin og Mr. Hooker, to av Englands fremste naturforskere. Det gledet meg stort … Dette sikrer meg disse eminente mennenes bekjentskap når jeg kommer hjem.»

Karrierehopp

Wallace hadde uventet får et karrierehopp av dimensjoner. I et brev til Joseph Hooker – Darwins venn, en av de som sto bak publiseringen i The Linnean Society – datert oktober 1858, skriver han:

«Det ville gitt meg store kvaler om Mr. Darwin, i sin overflod av generøsitet, hadde offentliggjort mitt essay alene, og ikke sammen med sitt eget.»

I sin selvbiografi skriver han:

«Selvfølgelig ikke bare aksepterte jeg det som hadde skjedd, men følte at de hadde gitt meg mer ære og anerkjennelse enn jeg fortjente.»

Det er ingen tvil om at Darwin var først ute med sin teori, som forøvrig var bedre, både formulert og dokumentert, enn Wallaces. Det er heller ingen grunn til å påstå at Darwin forsøkte å ta æren fra Wallace.

Avtale mellom Gentlemen

Men uten Wallace, hadde nok verden måttet vente enda lenger på Darwins teori. Og uten Darwin ville vi i dag kanskje snakket om «Wallaces evolusjonsteori»

Noen har kalt denne hendelsen «a gentlemanly agreement».

Vi kan trygt tilslutte oss den.