Kontakt
Jon Kvalbein bidrar med velinformert kritikk av humanismen, mener HEF-rådgiver Didrik Søderlind. Faksimile fra Jon Kvalbeins hjemmeside.
De siste ukene har den kristenkonservative Jon Kvalbein på belest og informert vis gått til angrep på HEFs humanistiske livssyn. Og forbundet svarer for seg.
Even Gran
Publisert: 15.02.2010 kl 14:34
Sist oppdatert: 15.02.2010 kl 15:36
Det hele startet med innlegget "En livsfarlig humanetikk", der Jon Kvalbein framholder at et rent naturalistisk, ikke-religiøst, verdensbilde uvergelig fører til en relativisering av menneskeverdet.
Bakgrunnen var Kvalbeins kritikk er Kari Vigelands kommentar på Fritanke.no den 26.11.09 der hun argumenterer for det må settes et tak på bevilgningene tilkurativ og livsopprettholdende behandling for de aller eldste, og at hun "ikke ønsker å bli en slik byrde for sine nærmeste".
- Kari Vigeland og Levi Fragell har god grunn til å hevde at deres kamp for aktiv dødshjelp er i full overensstemmelse med HEFs grunnsyn. Og vi som ikke er humanetikere, kan bare konstatere at humanetikken bokstavelig talt er livsfarlig, skriver Kvalbein.
Han går videre til angrep på forbundets støtte til gjeldende abortlovgiving. Også her mener Kvalbein at Human-Etisk Forbund forhandler bort menneskeverdet.
- For Human-Etisk Forbund har ikke det ufødte barn menneskeverd. Morens behov blir ansett som viktigere enn barnets rett på liv. Dermed er døren åpnet for en sosialdarwinisme der uønskede individer kan fjernes og ønskede kan produseres, skriver Kvalbein.
To livssynsrådgivere i Human-Etisk Forbund, Kaja Melsom og Didrik Søderlind, samt hovedstyremedlem Baard Thalberg har svart Kvalbein, i tillegg til skribentene Robin Tande og Ole P. Lien. Professor Øystein Elgarøy har også slengt seg på med en kommentar knyttet til Kvalbeins tro på en "intelligent designer".
Melsom tar tak i Kvalbeins påstander om at humanister selger unna menneskeverdet til fordel for andre hensyn.
- Kvalbein er selvsagt i sin fulle rett til å kjempe for at fosteret skal ha retten til liv fra unnfangelsen av, med den begrunnelsen at en befruktet eggcelle er hellig. Men i og med at humanister ikke tror på Gud, og betrakter fosterets utvikling fra celleklump til menneske som en gradvis utvikling, er det vanskelig å gå med på at vi her opererer med et gradert menneskeverd, skriver hun.
Når det gjelder forbundets holdning til aktiv dødshjelp - eutanasi - framholder Melsom det er på bakgrunn av menneskeverdet, og ikke på tross av det, at noen humanister går inn for aktiv dødshjelp. Hun understreker også at forbundet er delt i spørsmålet.
- Det stemmer ikke at det er rester etter kristent tankegods som gjør at Human-Etisk Forbund ikke har tatt stilling enda, slik Kvalbein antyder. Det finnes gode sekulær grunner til ikke å legalisere eutansi. Det at vi ikke har valgt å ta stilling i denne saken, er uttrykk for at vi har tatt inn over oss hvor vanskelige disse spørsmålene er, og vitner slik sett om at humanismen ikke er så farlig som Kvalbein skal ha det til, skriver Melsom.
Kvalbein mener at humanister bare gjør et ubegrunnet valg når det gjelder moral, og at den humanistiske moralen derfor ikke har den samme faste forankringen som hans egen kristne moral har.
Didrik Søderlind understreker at vi alle, også Kvalbein, selv må velge hvilke moralverdier vi ønsker å basere oss på.
- Hans løsning på denne utfordringen har vært å velge én av mange bøker som utgir seg for å være guddommelig inspirert, og så sette sin lit til det som står i den. Han har også måttet velge og vrake i denne boken, siden Bibelen inneholder mange moralske påbud jeg regner med at Kvalbein (heldigvis) ikke følger, skriver Søderlind.
Fortjener respekt Didrik Søderlind oppsummerer debatten overfor Fritanke.no og slår fast at den fortjener mye mer oppmerksomhet enn den får i Fritanke.nos noe bortgjemte debattspalte. Han mener den med fordel kan leses av folk som vil lære mer om forskjellen på en religiøst og et ikke-religiøst livssyn.
- Det er en klargjørende og konstruktiv debatt. Kvalbein er belest og har forstått vesentlig mye mer av tankegangen i et humanistisk livssyn enn de fleste andre religiøse humanismekritikere. De kommer ofte med kritikk mer fundert på fordommer enn på kunnskap. Det gjør ikke Kvalbein. Det fortjener han respekt for, sier Søderlind.
Han legger til at det også er en del humanister som med fordel kunne ha vært flinkere til å sette seg inn i det de kritiserer.
Søderlind poengterer at humanismen er et ungt livssyn, og at det ville være arrogant å innbille seg at man ikke har noe å lære av et livssyn som har 2000 år på baken.
- Det å være selvkritisk ligger er innbakt i det å være humanist. Derfor må vi være glad for slik hjelp utenfra, sier han.
- Hvor rammende synes du kritikken fra Kvalbein er?
- Han går inn i viktige spenningsfelt for livssynet. Han er med å gjøre oss mer bevisste på ting. Men samtidig finnes det gode svar på det han utfordrer oss på. Han har rett i at humanismen har utfordringer, og at vi i en del tilfeller har gjort vanskelige avveininger der det ikke finnes noen perfekte løsninger, sier han.
Likevel mener Søderlind at Kvalbein og kristendommen har dårligere løsninger på de samme dilemmaene enn det humanismen har.
- Humanismen er ikke perfekt. Men sammenlignet med andre livssyn mener jeg at humanismen er det minst mangelfulle livssynet, konkluderer livssynsrådgiveren.
Les alle innlegg i debatten så langt, det eldste nederst:
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
