Er du døpt i den katolske kirke, er du katolikk, uansett hvor du måtte flytte i verden. Her ser vi pave Frans på tur for å hilse på tilhengere. Foto: L'Osservatore Romano

Åtte spørsmål katolikkene ikke vil svare på

Følger Den katolske kirke norsk lov eller ikke? Det var i realiteten det spurte om. Men katolikkene vil ikke svare.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.10.2014 kl 17:13

Fra 2010 til og med 2013 økte medlemstallet i Den katolske kirke med 49 medlemmer hver eneste dag – inkludert helgedager. Men går alt riktig for seg? Human-Etisk Forbund og andre får stadig meldinger fra folk som plutselig oppdager at de står som medlemmer i Den katolske kirke, uten å ha meldt seg inn eller blitt spurt.

Det meste tyder på at katolske kirke anser alle som er døpt i en katolsk kirke, som katolikker. Bor du i Norge, og er katolsk døpt, hører du automatisk hjemme i medlemsregisteret til Den katolske kirke.

Det var i hvert fall det Vidar Eide, datamedarbeider med teknisk ansvar for medlemsregisterene hos Den katolske kirke, sa til Fritanke.no i 2011, da vi gjorde en sak på HEF-medlem Susana Escobar. Hun er opprinnelig fra Spania, og oppdaget plutselig at hun var medlem i Den katolske kirke.

Eide understreket at oppføringen er helt legitim, siden Escobar er døpt katolsk og dermed pr. definisjon en katolikk.

Samme poeng understrekes også i en pressemelding i forrige uke fra biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt Eidsvig. Ifølge Eidsvig er det en stor utfordring for Den katolske kirke «å få oversikt over katolikker i Norge». Han presiserer at Den katolske kirke er et internasjonalt trosfellesskap der medlemskap defineres gjennom dåpen, og der medlemsskap går over landegrensene.

Er du først døpt katolsk, tilhører med andre ord sjelen din Den internasjonale katolske kirke, uansett hvor du måtte bo. Hva det selv måtte mene er i høyden av sekundær betydning.

Trakk intervju

Fritanke.no har prøvd å få Den katolske kirke i tale rundt dette, ettersom det stadig kommer historier om folk som plutselig har funnet seg selv i medlemsregisteret til katolikkene uten å ha blitt spurt eller meldt seg inn selv. Ikke alle vil stå fram, men i Dagbladet forrige tirsdag fikk vi enda et navn, Veronica Arriaga, tillegg til Human-Etisk Forbunds kommunikasjossjef Agnieszka Bryn vi fikk høre om litt tidligere.

I mai i år intervjuet vi økonom i Oslo katolske bispedømme, Pham Cong Thuan, om dette. Han er sentral i medlemregistreringen hos katolikkene. I samtalen oppfattet vi at Thuan forsikret om at ingen skal meldes inn uten å ha blitt spurt først. Samtidig innrømmet også at det har vært noen beklagelige glipper. Men om det egentlig var det han mente, vet vi ikke. For da Thuan fikk intervjuet til gjennomlesing, trakk han alle sitatene, slo fast at vi hadde sitert ham for bombastisk og ba om et nytt intervju.

Vil ikke svare

Andre ting kom i veien og saken ble liggende til nå i oktober. Etter Dagbladets oppslag om kommunikasjonssjef Agnieszka Bryn, sendte vi Thuan en liste spørsmål for å få avklart hva slags praksis Den katolske kirke egentlig følger. Det var bedre med en skriftlig prosess denne gangen, mente vi, slik at Thuan kunne være sikker på å bli korrekt sitert.

Thuan skrev først at han var travel, men tilbød seg i løpet av en to ukers tid «å skrive et innlegg som belyste en del av problemstillingene vi tok opp». Vi svarte at vi heller ønsket at han skulle svare på de konkrete spørsmålene våre. Vi framhevet åtte spørsmål som alle kan besvares med et ja eller nei, og understreket at det ikke burde ta så lang tid.

Noen dager senere fikk vi beskjed om at Thuan ikke ønsket å svare likevel, fordi Fylkemannen har varslet at de vil granske katolikkenes medlemspraksis, og biskop Bernt Eidsvig har lagt ut en pressemelding om saken.

«Gitt at fylkesmannen via media har varslet at han vil kontakte oss, på bakgrunn av den konkrete sak, er vi innstilt på å samarbeide med denne rette offentlige instans på hans/hennes premisser. Forøvrig henviser jeg til biskopens pressemelding av 21. oktober», skriver han i en epost.

Så, derfor, her er de åtte spørsmålene katolikkene ikke vil svare på:

  • Er det en akseptert vervemetode hos dere å melde folk inn i Den katolske kirke uten å spørre dem først?
  • Hvis nei? Kan det likevel hende at det skjer?
  • Stemmer det at dere anser alle som bor i Norge, og som er døpt i en katolsk kirke ett eller annet sted i verden, som katolikker?
  • Hvis ja: Hører de da også naturlig hjemme som medlemmer i dere?
  • Har dere tilgang til dåpsregistere fra katolske kirker i utlandet, eller har dere tilgang til slik informasjon på annet vis?
  • Har dere tilgang til Folkeregisteret i Norge?
  • Hvis ja, kan dere her sjekke navn, opprinnelsesland og tidspunkt for folk som har innvandret?
  • Bruker dere slik informasjon for å henvende dere til medlemmer ang. medlemsskap, eller som grunnlag for å melde folk direkte inn?

Kritikk fra Datatilsynet og mulig lovbrudd

I ettertid har det også kommet fram at Datatilsynet har en lang rekke kritiske bemerkninger til hvordan katolikkene håndterer medlemsregisteret sitt.

Det er også på det rene at hvis katolikkene registrerer folk inn i sitt register uten å spørre dem først, så bryter de Personopplysningslovens §20 som krever at den som samler inn personopplysninger fra andre enn den registrerte selv, selv skal informere den det gjelder.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...