Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Statens informasjonstjeneste for alternativ medisin, Nifab.no, får kritikk for å være for utydelig. Frykten for å ta stilling gjør at mye av nytteverdien for brukerne faller bort, mener Oxford Research.

Statens informasjonstjeneste for alternativ medisin, Nifab.no, får kritikk for å være for utydelig. Frykten for å ta stilling gjør at mye av nytteverdien for brukerne faller bort, mener Oxford Research.

Evaluering av statlig alternativforskning:

Nøytralitetskrav lammer Nafkam og Nifab

Oxford Research roser Nafkam og Nifab for å være nøytrale, og konstaterer at de oppfyller mandatet sitt. Men evalueringen har også kritiske innvendinger mot sentrale områder.

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2014 kl 08:40

I oktober i fjor ble det klart at staten skal evaluere det statlige forskningssenteret for komplementær og alternativ medisin, Nafkam, i tillegg til informasjonstjenesten Nifab.no. Det er nå 13 år siden Nafkam ble etablert (2000), mens informasjonsportalen Nifab.no kom i drift i 2007.

Nå er evalueringen klar. Oxford Research, som er basert i Kristiansand, konkluderer med at Nafkam og Nifab på et overordnet nivå oppfyller sitt mandat. De mener senteret produserer forskning med god metodisk kvalitet og berømmer deres anerkjente posisjon internasjonalt. Evalueringen konkluderer også med at senteret ivaretar nøytralitetshensynet på en god måte.

På to sentrale områder får imidlertid Nafkam og Nifab kritikk;

  • Oxford Research stiller seg tvilende til om det er nødvendig med en spesialtilpasset forskningsmodell for alternativfeltet, som Nafkam hevder.
  • Oxford Research mener den strenge nøytralitetslinja til Nifab.no gjør at de blir utydelige og ikke greier å gi klare råd. Resultatet er at tjenesten blir irrelevant for målgruppene, samt at utydeligheten kan misbrukes.

Last ned hele evalueringen her

Kritikk av Nafkams «alternative forskningsmodell»

Den tyngste innvendingen er en kritikk av forskningsmodellen senteret har utviklet, den såkalte Nafkam-modellen. De har også høstet mye skryt for denne internasjonalt.

Hovedgrepet i modellen er at man skal forske på hele prosessen ved det å oppsøke en alternativ behandler, før man begynner å forske spesifikt på effekten av de ulike remediene som foreskrives. Man skal altså forske på «det å gå til homøopat» før man forsker på om sukkerpillene har noen effekt.

Nafkam kaller det førstnevnte steget «pragmatiske» randomiserte, kontrollerte studier. Disse bør grovt sett utføres før man begynner med det Nafkam kaller «eksplanatoriske» randomiserte, kontrollerte studier, som undersøker den isolerte effekten av det som foreskrives (mer om dette på side 47 i rapporten).

Denne rekkefølgen mener Oxford Research er dårlig begrunnet. Gjennomgående i evalueringen avviser evaluatorene at det er et behov for en egen forskningsmodell for alternativ behandling.

– Det er en svakhet at den eksepsjonalismen som Nafkam på vegne av alternativbehandlingene krever for forskningen, ikke er veldig godt begrunnet. Kritikere vil da lett kunne mistenke de alternative behandlingsformene for å ville unndra seg de strenge kravene til dokumentasjon som medisinen opererer med, heter det på side 51.

Oxford Research mener man normalt bør følge den ordinære framgangsmåten, og først studere effekten av den antatt aktive komponenten før man går i gang med å undersøke «helheten».

– Siden den biologiske mekanismen for mange av de aktuelle behandlingsformene er ukjent, ja kanskje til og med antatt naturlovstridig, er det desto viktigere å få slått fast om det i det hele tatt finnes noen effekt. For er det ikke noen spesifikk effekt, vil en eventuell senere studie av hele behandlingspakken bare vise de uspesifikke effektene, antakelig i hovedsak placeboeffekten, konstaterer Oxford Research nederst på side 51.

De kritiserer videre at Nafkam ukritisk legger til grunn at de alternative behandlingsformenes popularitet skyldes at de faktisk har positive virkninger. Oxford Research mener Nafkam bør åpne for at populariteten også kan skyldes andre ting.

– Kanskje er det så enkelt at stor oppmerksomhet om, eller markedsføring av, en behandlingsform fører til at mange prøver den. De blir da telt som brukere i Nafkams forbruksmålinger, selv om de kanskje gir opp behandlingen etter få sesjoner fordi den ikke ga dem noe positivt, heter det i evalueringen.

Er det riktig å fortsette med «mirakelregisteret»?

Oxford Research spør også om det er riktig å prioritere fortsatt drift av Registeret for eksepsjonelle sykdomsforløp (RESF), av skeptikere gjerne kalt «mirakelregisteret». Evalueringen slår fast at registeret har støtte fra alternativbehandlerne, som nok ser at det kan gi en legitimerende og «vitenskapelig» gjengivelse av de erfaringene de selv ser hos sine pasienter.

Registeret kan imidlertid ikke brukes som et argument for effekt, konstateres det.

– Registerets funn kan aldri gi noen utsagnskraft i spørsmålet om effekt av behandling. Det forblir en samling av enkelthistorier, skriver Oxford Research.

De ber derfor Nafkam vurdere på nytt om ressursbehovene på lang sikt, ved drift av registeret, står i et rimelig forhold til forventet nytte. (s. 72)

Evalueringen slår også fast at Nafkam i større grad bør konsentrere seg om sammenlignende studier og om å bli ber relevant i Norge.

– Nafkam bør i større grad gjøre systematiske litteraturoversikter og metodevurderinger av alternative behandlingsformer. Feltet er så stort at Nafkam gjennom primærforskning aldri kan dekke mer enn en brøkdel av behandlingsformer og sykdommer, heter det (side 85).

Bør bruke smalere definisjon

Oxford Research mener videre at Nafkam har brukt for mye ressurser på å kartlegge bruken av alternativ behandling. De er fornøyd med at dette nå skal nedskaleres til en undersøkelse bare hvert femte år.

De ber også Nafkam tenke gjennom kritikken som har kommet blant annet fra biologiprofessor Kristian Gundersen om at Nafkam bruker en for bred definisjon av alternativ behandling, noe som kan bidra til å skape et inntrykk av at langt flere bruker alternativ behandling enn det som er reelt.

– Det er fornuftig å tenke gjennom kritikken som har vært reist mot Nafkam for å gi et fortegnet bilde av utbredelsen. For eksempel inkluderes massasje alltid som en alternativ behandlingsform selv om mange nok bruker det bare for å øke sitt velvære, ikke for å behandle noen sykdom, skriver de på side 70.

En annen kritikk Oxford Research mener Nafkam bør vurdere, er at definisjonen de bruker på «sykehus tilbyr alternativ behandling» er for bred.

– Nafkam bruker en så generell betegnelse som at et «sykehus tilbyr alternativ be-handling» selv om det bare skulle være én medarbeider ved én avdeling som av og til tilbyr en alternativ behandling, eller at en fysioterapeut får med seg kreftpasienter på yogaøvelser, heter det på side 70.

Oxford Research foreslår en omlegging av Nafkam/Nifab etter modell av Kunnskapsenteret for helsetjenesten, og råder dem til å søke et tettere samarbeid med sykehusene og kommunehelsetjenesten.

Lammende nøytralitet

Nafkam driver også informasjonstjenesten Nifab.no - Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling. Hovedhensikten er å gi forskningsbasert informasjon om effekten av alternative behandlingsformer.

Oxford Research berømmer Nifab.no for å være en informativ nettportal og at de greier å være nøytrale. Men de peker også på at denne nøytraliteten kan være et problem.

Det er nemlig få konklusjoner og klare råd på Nifabs sider. I gjennomgangen av forskningen viser de systematisk og korrekt til konkrete undersøkelser eller metastudier som i tråd med normal forskningssjargong konkluderer med at «forskningsgrunnlaget ikke er godt nok til å konkludere med at xxx har effekt». Forskningsrapporter skriver kun det de har dekning for å si, og kommer sjelden med generaliseringer a-la «homøopati virker ikke».

Oxford Research mener Nifab.no bør tørre å gi tydeligere råd hvis de ønsker å være relevante, både når alternativ behandling etter alle solemerker ikke har effekt, og når det viser seg å være en dokumentert effekt. I tillegg bør faremomenter ved de ulike behandlingsformene komme tydeligere fram, heter det.

– Vår påstand er at hvis Nifab.no hadde hatt en tydeligere ”føre-var” holdning, ville de fått en unik posisjon og blitt mer lyttet til. (...) Samtidig finnes det alternativ behandling som langt på vei og beviselig har effekt. Da ville det være naturlig å fremheve disse. Det vil skape troverdighet på begge sider av nøytralitetsstreken. Alternativ behandling er en stor sekkebetegnelse, og ved å fremheve det som viser virkning, og være tydeligere når bevis mangler og risiko er tilstede, så vil Nifab.no være med å rydde litt opp i jungelen av ulike behandlingsmetoder, skriver Oxford Research.

De slår fast at nøytralitet er viktig, men poengterer at når nøytralitetskravet fører til at viktig informasjon om effekt og trygghet blir borte i formuleringene, så kan nøytraliteten virke mot sin hensikt.

De frykter også at nøytraliteten kan misbrukes.

– Man skaper gjennom sin nøytralitet en generell underliggende følelse av godkjennelse, om man har de ”rette” brillene på, heter det på side 76.

Nøytralt og utydelig Nifab taper i konkurransen

Oxford Research bruker en del plass på å argumentere for at Nifab.no nesten ikke brukes, og at de følgelig er svært langt fra å oppfylle målet fra Aarbakke-utvalget (1998) om å være en informasjonsressurs for «hele befolkningen».

Evalueringen mener dette kan bøtes på hvis Nifab i større grad greier å gi klare råd, og løfte fram de to vesentligste poengene for hver behandlingsform de drøfter:

  • Virker det?
  • Er det farlig?

Oxford Research mener dagens nøytralitetslinje gjør at Nifab blir valgt bort til fordel for partiske alternative kilder, som gir svært tydelige råd.

– Hvis man ikke helt vet, så vipper tekstene sjelden den ene eller den andre veien. Det betyr at en bruker som er nysgjerrig og ikke har kjennskap til kildekritikk, vil fortsette å lete etter tydeligere holdninger. Det man da vil støte på, i alle medier, er en overvekt av artikler hvor alternative behandlinger blir opphøyet og fremhevet av troverdighetskilder som sannhetsvitner (pasienter), praktiserende helsepersonell og de alternative behandlerne selv, skriver Oxford Research.

De mener også Nifab burde har gjort en bedre jobb med i signalisere sin unike posisjon – at de faktisk er statens autoriserte nettsted for informasjon om alternativ behandling. Dette kommer for dårlig fram i dag, og skaper fare for sammenblanding med andre og mer partiske nettsteder, mener evaluatorene.

En grundig og solid rapport

Informasjonssjef for Nafkam, Ola Lillenes, sier til Fritanke.no at han er fornøyd med at rapporten slår fast at Nafkam og Nifab greier å være nøytrale, samt at de leverer forskning og informasjon av god kvalitet. Ut over dette ønsker han ikke å kommentere den.

– Jeg opplever evalueringen som grundig og solid. Nå skal Helsedirektoratet bearbeide og fordøye den, og gi en tilrådning til departementet. Vi ser fram til å jobbe videre med rådene som kommer derfra, sier han.

– Hva tenker du om kritikken som fremmes mot Nafkams «alternative forskningsmodell» samt at målet om upartiskhet mellom "partene" forhindrer Nifabs fra å gi klare råd?

– Dette er momenter vi ser fram til å drøfte, men jeg kan ikke kommentere dette nå, sier Lillenes.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus