Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Begge pillene kan kurere depresjon. Andreas Wahl Blomkvist forteller at placeboeffekten til og med kan kurere fysiske sykdommer.

Begge pillene kan kurere depresjon. Andreas Wahl Blomkvist forteller at placeboeffekten til og med kan kurere fysiske sykdommer.

Placeboeffekten – ikke bare innbilning

Det blir ofte sagt at ”placeboeffekten kurerer ingen sykdom, men kan påvirke opplevelsen av de symptomene en sykdom gir.” Men så enkelt er det ikke, skriver Andreas Wahl Blomkvist.

Publisert:

Sist oppdatert: 09.06.2013 kl 13:09

”Placeboeffekten” er et begrep som er hyppig brukt blant skeptikere, og jeg har oppdaget en misoppfattelse av det. Det er mulig å lese følgende fra Gunnar Tjomlids blogg: ”Placeboeffekten kurerer ingen sykdom, men kan altså påvirke opplevelsen av de symptomene en sykdom gir.” (1)

Denne oppfattelsen av placeboeffekten er ikke uvanlig blant skeptikere. Jeg ønsker å vise at skillet mellom placeboeffekt og ”fysiologisk” effekt er mindre tydelig enn det mange tror. Jeg er selv en skeptiker og setter stor pris på det arbeidet Kristian Gundersen, Jørgen Skavlan, Gunnar Tjomlid (som snart utgir sin bok) min navnebror Andreas Wahl med flere har gjort for blomstringen av skepsis og folkeopplysning.

Vi påvirker kroppen med psyken

New Oxford American Dictionary definerer placeboeffekten slik ”en gunstig effekt, frembragt av et placebo-medikament eller behandling, som ikke kan tilskrives egenskapene til placebo i seg selv, og må derfor skyldes pasientens tiltro til behandlingen” (min oversettelse). I følge mange, inklusive Tjomlid, er gunstig effekt en bedring i opplevelsen av en sykdom, men ingen kur. Dette stemmer ikke helt. I medisinen har vi flyttet oss fra den biomedisinske og mot den biopsykososiale modellen med god grunn.

Den biopsykososiale modellen dukket opp på 70-tallet i kjølvannet av en serie av artikler skrevet av George L. Engel. (2) Modellen vektlegger viktigheten av sosiologiske og psykologiske faktorer i sykdom, både som årsak og behandling. Dessverre er modellen for upresis og altomfattende (fra elementærpartikler til biosfæren) til å kunne bli kalt en modell i vitenskapelig forstand. Nyere forskning legger fram et grunnlag for å formulere den på nytt. (3) Likevel kaster den lys over nødvendigheten av å forstå sykdom og behandling i et bredere perspektiv.

Det er her placeboeffektens innflytelse på sinnet kommer inn. Uavhengig av årsak til forandring i sinnet, som for eksempel kan være psykoterapi, placebopille eller legemiddel, vil dette resultere i forandringer i nervesystemet (som igjen påvirker andre organsystemer). Hva som enn foregår i sinnet manifesterer seg i kroppen og kan dermed påvirke sykdom.

De mest åpenbare sykdommene som lar seg påvirke er psykiske lidelser. I flere tiår på 1900-tallet var psykiatri polarisert med nevrobiologi. Det var først nobelprisvinner Eric R. Kandel, med en innflytelsesrik artikkel 1998, som igangsatte en tilnærming av disse to disiplinene. (4) Sakte, men sikkert, har sinnet fått en mer integrert rolle i forståelsen av sykdom.

Kliniske studier på depresjon (5, 6) , bipolar lidelse (7), ADHD (8) og angst (9) forteller oss at placeboeffekten har en virkning, og at den kan være større enn den farmakologiske effekten alene. Klinisk depiremerte pasienter blir bedre, og det er antatt at 75 prosent eller mer av bedringen kommer fra placeboeffekten. Dette vil si at den direkte farmakologiske effekten til medikamentet er mye lavere enn dets placebovirkning.

Det er også verdt å nevne at vi diagnostiserer depresjon, og flere andre sykdommer, ved bruk av symptomer. Uavhengig av om det er placeboeffekt eller ikke; Når symptomene blir borte, så blir sykdommen borte. Det er problematisk å skille mellom placeboeffekt og farmakologisk effekt i disse tilstandene, spesielt når pasientene selv rapporterer egen bedring.

Psykiske lidelser og placebo er kanskje et kapittel for seg selv, og det er sannsynligvis få som mener placeboeffekten ikke kan forandre psykisk sykdom, men det er nemlig slik at somatiske sykdommer også påvirkes av placeboeffekten. Kliniske forsøk på hypertensjon (høyt blodtrykk) (10), ulcus pepticum (magesår) (11), astma (12), artrose (13), Crohn’s sykdom (14), irritabel tykktarm (15) med flere viser at placebobehandling sammenlignet med ingen behandling kan hjelpe betraktelig.

Også somatiske sykdommer også påvirkes av placeboeffekten.

Placebo kan faktisk kurere

Når det kommer til disse tilstandene tror mange at placeboeffekten er en subjektiv bedring av tilstanden, ikke en objektiv en. Det er denne misforståelsen jeg ønsker å oppklare. For pasienter med hypertensjon blir blodtrykket senket med placebo. For pasienter med magesår blir magesåret borte (undersøkes ved hjelp av endoskopi). For pasienter med astma blir lungeverdiene bedre (undersøkes ved hjelp av spirometri). Alt nevnt ovenfor er forbedring av sykdom, og de er relativt uavhengige av hva personen måtte mene eller oppfatte om egen tilstand. Det bør være klart for oss at vi ikke kun snakker om den psykologiske ”opplevelsen” av sykdom lenger.

Den nøyaktige mekanismen bak placeboeffekten på de forskjellige tilstandene er foreløpig ukjent, men vi vet at vår sinnstilstand påvirker det autonomiske nervesystemet som igjen kontrollerer homeostase i kroppen. Dette er en av grunnene til hvorfor for eksempel stress er en risikofaktor for en hel del sykdommer, deriblant magesår. For noen tilstander, som ved Parkinson og smerte, har vi kommet nærmere en forklaring på de nevrofysiologiske forandringene i hjernen som skjer ved placeboeffekten. (16)

Kan vi utnytte effekten uten å lure pasienter?

Det er verdt å nevne at medikamenter med farmakologisk effekt har i gjennomsnitt et bedre utfall i kliniske studier enn placebo. Denne fordelen bærer uheldigvis med seg bivirkninger som igjen gjør oppgjøret mellom placebo og legemiddel mer komplisert. Likevel kommer legemidler best ut på grunn av placeboeffektens mange svakheter:

  • Den er uforutsigbar: effekten varierer fra 0 til 100% til sammenligning med legemidler som har en mer stødig effekt
  • Bruksområdet er begrenset og ikke kartlagt: det er for eksempel lite som tyder på at placeboeffekten minsker kreftsvulster eller kurerer diabetes i noen betydelig grad
  • Effekten er i stor grad avhengig av at personen blir lurt (pasienten må tro at pillen eller behandlingen faktisk har en positiv effekt)
  • Den kommer i tillegg til behandling, og blir derfor en terapeutisk tilleggseffekt som vi kan dra nytte av uten å være avhengig av den alene
  • Den kan støtte opp om virkningen av alternativ behandling, og dermed gi kredibilitet til behandlere som lover mer enn det placeboeffekten kan gi. Jeg er takknemlig for skeptikere, som Tjomlid, som har avslørt skandaløse påstander og ubruklige behandlinger.

Det som kanskje er mest interessant med placeboeffekten er at den reflekterer hvordan mennesket kan få en bedre opplevelse av egen tilstand uten noen form for medisinsk behandling. Placeboeffekten kan, per definisjon, ikke komme fra selve pillen eller narrebehandlingen. Dette har ledet mange, deriblant meg selv, til å fange interessen for å oppnå placeboeffekten uten å lure folk, kanskje til og med uten ”placebo”. Det er altså et potensiale i vårt sinn til å påvirke helse. Kan vi utnytte effekten uten å lure pasienter? Det har dukket opp noen få studier på dette allerede. (17, 18) Det ser ut til at dette er mulig, til tross for noe kritikk av selve forskningen (kritikken går hovedsakelig ut på hva som menes med å ”lure” en pasient). (19)

Placeboeffekten er et komplisert fenomen som er vanskelig å forstå. Effekten har vist seg å være uforutsigbar og varierende, samt avhengig av flere faktorer. (20) Skeptikere bør være bevisste på rollen den kan spille i å kurere sykdom, og ikke avvise effekten som utelukkende psykologisk selvbedrag. Hva som enn foregår i sinnet foregår også i hjernen, og det er irrasjonelt å tro at dette ikke kan ha innflytelse på resten av kroppen.

Skeptikere bør være bevisste på rollen den kan spille i å kurere sykdom, og ikke avvise effekten som utelukkende psykologisk selvbedrag.

Referanser

(1) Tjomlid G. Dødsstøtet for akupunktur? http://tjomlid.com/2012/09/12/dodsstotet-for-akupunktur/ (16.05.2013)
(2) Engel GL. The need for a new medical model: a challenge for biomedicine. Science 1977; 196: 129–36
(3) Falkum E. Den biopsykososiale modellen. http://www.dnms.no/index.php?seks_id=72190&a=1 (16.05.2013)
(4) Kandel ER. A new intellectual framework. Am J Psychiatry. 1998 Apr;155(4):457-69
(5) Moncrieff J, Wessely S, Hardy R. Active placebos versus antidepressants for depression. Cochrane Database Syst Rev. 2004;(1):CD003012
(6) Kirsch I, Sapirstein G. Listening to Prozac but hearing placebo: A meta-analysis of antidepressant medication. Prevention and Treatment. 1998;1:Article 2
(7) Sysko R, Walsh BT. A systematic review of placebo response in studies of bipolar mania. J Clin Psychiatry. 2007 Aug;68(8):1213-7
(8) Levin FR, Evans SM, Brooks DJ et al. Treatment of methadone-maintained patients with adult ADHD: double-blind comparison of methylphenidate, bupropion and placebo. Drug Alcohol Depend. 2006 Feb 1;81(2):137-4
(9) Piercy MA, Sramek JJ, Kurtz NM et al. Placebo response in anexity disorders. Ann Pharmacother. 1996 Sep;30(9):1013-9
(10) Asmar R, Safar M, Queneau P. Evaluation of the placebo effect and reproducibility of blood pressure measurement in hypertension. Am J Hypertens. 2001 Jun;14(6 Pt 1):546-52
(11) de Craen AJ, Moerman DE, Heisterkamp SH et al. Placebo effect in the treatment of duodenal ulcer. Br J Clin Pharmacol. 1999 Dec;48(6):853-60
(12) Kemeny ME, Rosenwasser LJ, Panettieri RA et al. Placebo effect in asthma: A robust and objective phenomenon. J Allergy Clin Immunol. 2007 Jun;119(6):1375-81
(13) Zhang W, Robertson J, Jones AC et al. The placebo effect and its determinants in osteoarthritis: meta-analysis of randomised controlled trials. Ann Rheum Dis 2008; 67: 1716 – 23
(14) Su C, Lichtenstein GR, Krok K. A meta-analysis of the placebo rates of remission and response in clinical trials of active Chron’s disease. Gastroenterology. 2004 May;126(5):1257-69
(15) Patel SM, Stason WB, Legedza A et al. The placebo effect in irritable bowel syndrome trials: a meta-analysis. Neurogastroenterol Motil. 2005 Jun;17(3):332-40
(16) de la Fuente-Fernández R, Stoessl AJ. The placebo effect in Parkinson’s disease. Trends Neurosci. 2002 Jun;25(6):302-6
(17) Kaptchuk TJ, Friedlander E, Kelley JM et al. Placebos without Deception: A Randomized Controlled Trial in Irritable Bowel Syndrome. PLoS One. 2010 Dec 22;5(12):e15591
(18) Kisaalita NR, Roditi D, Robinson ME. Factors affecting placebo acceptability: Deception, outcome, and disease severity. J Pain. 2011 Aug;12(8):920-928
(19) Gorski D. Placebo effects without deception? Well, not exactly. http://www.sciencebasedmedicine.org/index.php/placebo-effects-without-deception-well-not-exactly/ (18.05.2013)
(20) Moerman DE. Cultural variations in the placebo effect: ulcers, anexity and blood pressure. Med Anthropol Q. 2000 Mar;14(1):51-72

Nøkkelord

Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus

#KommentarVis flere

HEF har fått støtte fra departementet i personvernsaken mot Den norske kirke
Kan veganisme være et livssyn?

Kan veganisme være et livssyn?

Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?

Bioteknologisk bakrus

Bioteknologisk bakrus

HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.