Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Wiedswang, var med og starte opp Foreningen Skepsis på 80-tallet. Han tok ordet og fortalte om sine erfaringer til et fullsatt lokale.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Kommentator i Dagens Næringsliv, Kjetil Wiedswang, var med og starte opp Foreningen Skepsis på 80-tallet. Han tok ordet og fortalte om sine erfaringer til et fullsatt lokale. Foto: Arnfinn Pettersen

Fullsatt selvkritisk skeptikertreff

Det ble kanskje litt mindre konfrontasjon enn ventet da skeptikerne tok selvkritikk mandag kveld. – 2012 har vært et fantastisk år for skepsis, sa Humanist-redaktør Didrik Søderlind.

Publisert:

Sist oppdatert: 16.01.2013 kl 18:37

Se video fra hele møtet

Siste utgave av tidsskriftet Humanist ble lansert på utestedet Dattera til Hagen i Oslo mandag kveld. Tittelen denne gang var "Skeptisk til skeptikerne?" Målet var å ta en titt innover; er det noe skeptikerbevegelsen har grunn til å ta kritikk på? Blir man ofte for krass, bedrevitende og arrogant? Og kan det også tenkes at man tar feil en gang i blant? Forholdet til religion er ett av de mest brennbare, noe som også går igjen i flere av artiklene i Humanist. Kan man tro på Gud og likevel være skeptiker?

Sistnevnte ble likevel lite diskutert på mandag kveld. Gunn Hild Lem, som har skrevet artikkelen "Å preke til koret", innledet med å oppfordre skeptikerne til å bli mer bevisst på hvem de snakker til. Det er nemlig forskjell på "bullshitere", de troende og de som ikke forstår.

Bullshitere er ikke interessert i sannheten. De kan si ting som at "denne hudkremen går veldig dypt i huden og stimulerer stamcellene dine". Lem mente at hvis man prøver å forklare hva stamceller egentlig er for bullshitere, vil de oppfatte det veldig negativt. For de er ikke egentlig interessert i stamceller, slo hun fast. Det er også en viktig forskjell mellom bullshit og løgn. Løgnen forholder seg til sannheten, og danner en bevisst motsats til denne. Bullshitere har et likegyldig forhold til sannheten.

– Bullshiterne er bare opptatt av å si noe som høres smart ut, og som skaper god stemning. Hvis man begynner å diskutere med dem, blir det oppfattet som veldig uhøflig og frekt. Det ødelegger den gode stemningen, sa Lem.

Noe annet er det med de troende. De tror virkelig det de sier, og kan møtes på en litt annen måte. De er mer mottakelige for argumenter, mente Lem, men slo også fast at det er viktig å behandle også disse med respekt og ikke få dem til å føle seg dumme.

Så har du de som har misforstått litt, og som ikke har investert så mye prestisje i det. De er det lettere å forholde seg til, sa hun.

– Skeptikere må bli flinkere til å være bevisst på hvem de snakker til, og tilpasse formen på budskapet etter dette. I tillegg er det viktig å være tydelig på skillet mellom det som faktisk kan falsifiseres, og det som er religiøs tro, mente Lem.

I tillegg er det selvsagt viktig, i nettdiskusjoner, å tenke på de som ikke deltar i diskusjonen. Hvilke konklusjoner vil de trekke om hvem som har de beste argumentene?

Skeptikernes "favoritt-altie"

Etter Gunn Hild Lems innledning var det klart for paneldebatt mellom Halvard Hårklau, Marit Simonsen og Gunnar Tjomlid. Debattleder var Erik Tunstad. Sistnevnte var med å starte Foreningen Skepsis på 80-tallet, og er intervjuet i det siste Humanist-nummeret sammen med en annen skepsis-veteran; Terje Emberland.

Marit Simonsen er tidligere leder i Skepsis, og sitter for tiden i styret. Tjomlid er en av Norges ledende skepsis-bloggere, mens Hårklau ble introdusert av Humanist-redaktør Didrik Søderlind som "en alternativ som kan tenke" - en debattant med sympati for den alternative tankegangen, men som også er i stand til å tenke kritisk.

Til tross at han ble erklært som "alternativ", hadde ikke Hårklau noen vesentlige innvendinger mot hvordan skeptikerne framtrer f.eks. på Facebook-gruppa Ingen liker å bli lurt, der han er oftest. Det eneste måtte være at skeptikere godt kan prøve å forstå litt bedre årsakene til at folk lar seg fenge av det alternative.

– Det handler ikke bare om sannhet. Det handler også om opplevelse, om innhold. Det er mange religiøse, grunnleggende behov som ligger under her. Jeg synes nok skeptikere kunne bli litt flinkere til å anerkjenne det, mente Hårklau.

Liker at ideene mine knuses

I debatten slo Magnus Bernhardsen, som er styremedlem i Skepsis, fast at han elsker å få ideene sine knust.

– Alt for mange er alt for opptatt av å fortelle andre hvor dumme de er. Det må vi slutte med. Det er usympatisk. Jeg liker at ideene mine knuses. Da forstår jeg noe nytt og kan gå videre. Derfor bør en skeptikers første bud være å være nådeløst selvkritisk hele tiden. Vi bør hele tiden være på jakt etter feil i vår egen tenkning, mente han.

Marit Simonsen fulgte opp og understreket at det er to hovedårsaker til at folk er skeptikere. Den første gruppa hater dumskap, og den siste elsker mennesker. Simonsen mente at det er viktig å ikke glemme den andre kategorien.

Se video fra hele møtet

Les også artikkelen Dawkins og den sanne skeptiker, av Kjetil Hope

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus