På bloggen sin Unfiltered Perception samler Gunnar Tjomlid historier fra skeptikere som forteller om en fortid som religiøse eller alternativtroende. Selv har Tjomlid vært kristen med et sterkt ønske om ”å gå med Bibelen i hånda som en Hakkespettbok for alle livets problemer slik predikantene gjorde”. I tillegg har han trodd på ufoer, sjelens evne til å forlate kroppen og en god del annet.

Når det gjelder ufoer, var det den kjente ”alien autopsy”-filmen fra Roswell som overbeviste ham.

– Jeg var hellig overbevist om at dette var fakta, og jo mer jeg leste på nettet, jo mer overbevist ble jeg, forteller Tjomlid.

Astralprojeksjon og nær døden-opplevelser var også noe han hadde en sterk tro på.

– Jeg var ekstremt opptatt av ideen om astral projeksjon, og kunne ligge kveld etter kveld i senga mi med lukkede øyne og forsøke å forlate kroppen min. Tanken på at folk som dør og kommer tilbake får et glimt av “den andre siden”, var noe jeg syntes var uhyre spennende, skriver han.

Susan Blackmore-bok ble bruddet

Bruddet med det hele ble et møte med boka ”Dying to live” av Susan Blackmore. Han lånte den på biblioteket fordi han ville lære mer om nær-døden opplevelser. Det gjorde han også, men kanskje ikke akkurat slik han hadde sett for seg.

– Boka viste hvordan hjernen og dødsprosesser kan gi nær døden-opplevelser uten at det er noe “overnaturlig” med det, skriver Tjomlid.

Han fant de nye forklaringene mye mer troverdige, internt konsistente og spennende enn de oppdiktede og mystiske forklaringene. I lys av Blackmores bok framstod disse som en haug av selvmotsigelser og udokumenterte påstander.

Det gikk fort samme veien med troen på kristendom og ufoer også. Da han satte seg inn i det, oppdaget han at hele Roswell-historien åpenbart var fabrikert lenge etter den påståtte hendelsen. Det ble også mye mer komplisert for ham å opprettholde kristen tro enn bare å akseptere verden slik den er.

– En verden uten Gud ga mening. Det stemte overens med virkeligheten jeg observerte. Det plasserte ansvaret der hvor det hører hjemme – hos hver og en av oss, skriver Tjomlid.

– Sløret ble løftet til side

Nå har bloggeren begynt å samle tilsvarende historier fra andre skeptikere, og det viser seg at mange har tilsvarende historier. Så langt har Tjomlid publisert åtte historier, inkludert sin egen.

Fellestrekket ved dem, er at de er skrevet av folk på leting etter noe som kan skape sammenheng og helhet i tilværelsen. Derfor har de tidligere vært åpne for mange former for alternativtro og religion. Men da de forstod forklaringskraften i rasjonell, kritisk tenkning, framstod plutselig de gamle overnaturlige forklaringene som merkelig blodfattige.

– Det var som om et slør ble løftet til side, og plutselig var verden mye mer oversiktlig og logisk (dog absolutt ikke noe mindre spennende). Det føltes veldig beroligende egentlig, at jeg kunne legge mange av disse forvirrende spørsmålene på hylla og bare tenke at det viktigste er å fokusere på er det livet man har her og nå, skriver ”Nanuen”.

Overtro blekner mot vitenskap

Tjomlid startet serien fordi mange skeptikere opp gjennom årene har betrodd seg til ham om at de tidligere har vært ganske så alternative og religiøse. Han har imidlertid aldri snakket med noen som har gått den andre veien.

Tjomlid tror det skyldes at når man virkelig får øynene opp for forklaringskraften til kritisk, vitenskapelig tankegang, så blekner alle slags magiske, overnaturlige forklaringsforsøk. Man får ikke lyst til å gå tilbake.

– Når man plutselig forstår metoden en skeptiker bruker for å analysere verden rundt seg, og ser at dette faktisk virker som redskap for å sortere good shit fra bullshit, så gir det ingenting å gå tilbake til et tankesett der man må undergrave sin egen intelligens, undertrykke data, og rasjonalisere bort naturlige forklaringer til fordel for de fantastiske for å bevare sitt oppkonstruerte verdensbilde, skriver han.

Han legger til at mens alternativfolket som regel ser på skeptikere som lukkede, så er sannheten at de fleste skeptikere har gått veien fra mystikkens og overtroens verden til skeptisisme nettopp fordi de er villige til å endre mening basert på ny informasjon.

– Vi har et åpent sinn og går dit dataene leder oss, poengterer Tjomlid.

Han sier til Fritanke.no at nesten alle skeptikere han kjenner har en slik bakgrunn. Det er veldig få som har vært skeptikere og ateister hele livet.

– Det virker nesten litt halvreligiøst dette her?

– Hehe, ja. Jeg vurderte å kalle historiene for ”vitnesbyrd”, men jeg har latt være så langt. Det finnes jo mange historier om folk som har ”sett lyset” når de har vendt seg mot religionen. Så det er jo fint å vise at det kan gå den andre veien også, sier Gunnar Tjomlid.