Hvis vi bare gir opp og legger ned våre verv eller melder oss ut, så har vi selvfølgelig ingen som helst muligheter til å få noe forandret, skriver Ola Bjåland.

Publisert: 8.12.2008

Jeg er helt enig med Robin Tande når han sier at det er bedre å prøve å forandre styre og stell i organisasjonen enn bare å melde seg ut. Hvis vi bare gir opp og legger ned våre verv eller melder oss ut, så har vi selvfølgelig ingen som helst muligheter til å få noe forandret. Dette er noe vi alle bør huske på når det nå nærmer seg landsmøte og valg av nytt hovedstyre. Vi kan ikke ha noen sentrale aktører i organisasjonen som opptrer i det offentlige rom og legger enkeltsaker fram som om det personlige (kanskje ikke helt "korrekte"?) selvfølgelig må godtas som forbundets offisielle mening/standpunkt uten at det har vært noen som helst diskusjon i organisasjonen.

En annen sak som bl.a. denne hijab-diskusjonen ennå en gang aktualiserer er hvem som skal utale seg på vegne av organisasjonen og samtidig sette dagsorden. Alle kan selvfølgelig uttale seg om sine egne meninger, men det bør da poengteres at det er nettopp det det er og ikke noe annet!

Vi er, eller skal i alle fall være, en demokratisk organisert organisasjon, og vi burde kanskje atter en gang på landsmøtet diskutert hvem som er hva i organisasjonen.

• hvem er arbeidsgiver og arbeidstaker?


• hvem skal bestemme hva vi skal arbeide med?


• hvem skal da prioritere denne rekkefølgen?


• hvordan skal dette arbeidet legges opp?


• hvem skal til slutt evaluere det arbeidet som er gjennomført?

Det er jo mange individuelle grunner for medlemskap i Human-Etisk Forbund, og Ivar Dreiås nevner bl.a. de følgende, som jeg tror de fleste i forbundet kan være enige i:

• ønsker mindre religiøs påvirkning av det offentlige rom.


• ønsker mindre religiøse symboler både synlige og subtile.


• ønsker at religiøs virksomhet og religiøs tro i størst mulig skal være et privat anliggende.


• ønsker ikke å få det servert seint og tidlig verken som nasal hulking fra en hellig minaret, eller som morgenandakt på radioen.

Dette blir da kanskje litt problematisk for flere av oss når det nå samtidig arbeides for at flere skal få utrykke nettopp sin religiøse tilknytning gjennom bruk av diverse symboler i det offentlige rom. Kanskje den såkalte franske måten med å avvise alle religiøse symboler i sentrale deler av det offentlige rom, altså på offentlige ansatte og på elever i den offentlige skolen ikke bare er negativ allikevel?

Det hadde vært greit hvis noen fra de mer sentrale og urbane strøk kanskje kunne svare på noe av dette og også det som Robin Tande, Ivar Dreiås , Line Harsheim m.fl. har har ytret i det siste.

Ola Bjåland