Å melde seg ut av en organisasjon er ikke en rasjonell måte å løse problemer på. På sikt kan det i stedet gjøres noe med styre og stell, skriver Robin Tande.

Publisert: 1.12.2008

Diskusjonen om hijab får meg til å stille følgende spørsmål:

Krever menneskerettighetene om religionsfrihet at symbol på religiøs tilhørighet alltid må kunne vises tydelig i det offentlige rom - slik at uniformsreglement og lignende må ta hensyn til dette? Hvordan påvise eller sannsynliggjøre akkurat det?

Men verre enn som så:
Er hijab et religiøst symbol tilsvarende korset? Hva bærer i så fall mennene i stedet (som de må ha på uniformen)? Har Line Harsheim, undertegnede og mange med oss misforstått totalt, når vi forstår det som et symbol på erkjennelse av underdanighet og ydmykhet (mindreverd) overfor menn? Hva kommuniserer ikke da en politikvinne i uniform og hijab til (muslimske) menn?

Og enda verre:
Er det mulig å få en saklig begrunnelse for at HEF må være med å fronte et slikt krav, og for påstanden om at en slik rettighet er udiskutabel? Burde man ikke vite at dette i beste fall er kontroversielt, og i verste fall kanskje meningsløst for de fleste?

Jeg er blant dem som begynner å se et HEF på ville veier. Men til medlemmer av samme oppfatning vil jeg si: Å melde seg ut av en organisasjon er ikke en rasjonell måte å løse slike problemer på. På sikt kan det i stedet gjøres noe med styre og stell.

Robin Tande