Kontakt
Kristian Horn (t.v.) var initiativtaker til Borgerlig konfirmasjon. Fra konfirmasjonsseremoni i Universitetets aula. Foto: Arkivfoto
Humanistisk konfirmasjon har gått fra fordømmelse til stort sett å være et helt legitimt ungdomsvalg. Men hele veien har det handlet om å gi unge en mulighet til å tenke over sine verdier og hva de står for – og ikke minst en høytidelig markering.
Kirsti Bergh og Dina Storvik
Publisert: 06.05.2021 kl 11:04
Jeg er ikke sikker på om jeg ville gjort det igjen, sier Grethe Elisabeth Sitter (60).
Mye er forandret siden den gang, og ikke minst siden den spede starten i 1951.
Konfirmantenes høytidelige inntog ned trappene i Oslo rådhus – en del av tradisjonen allerede på 1950-tallet. Foto: Arkivfoto
Konfirmanter i Oslo rådhus på 60-tallet – noen som kjenner seg/noen igjen? Foto: Arkivfoto
Universitetslektor og framtidig stifter av Human-Etisk Forbund, Kristian Horn, hadde lovet seg selv at hvis det ikke eksisterte et borgerlig konfirmasjonstilbud til hans datter kom i konfirmasjonsalder – ja, da ville han starte det selv. Foreningen for Borgerlig Konfirmasjon ble stiftet 19. september 1950, og 6. mai 1951 ble de første 34 ungdommene, inkludert Horns datter Kari, borgerlig konfirmert i Universitetets aula i Oslo. Forut for den høytidelige seremonien, der Oslos ordfører Brynjulf Bull holdt hovedtalen og kirke- og undervisningsminister Lars Moen var til stede, hadde ungdommene gjennomgått et sekstimerskurs i «godt medborgerskap». Kurset inneholdt elementer som forhold til foreldre/søsken/ det annet kjønn, dagliglivets jus, menneskerettigheter, hva det vil si å være voksen – og «moral, etikk, human-etikk. Om toleranse, ved Kristian Horn». Konfirmasjonskurset var påvirket av Horns idé om en skole hvor etikkundervisningen skulle være sentral og skilt fra kristendomsundervisningen.
– Men ønsket om å gi unge en mulighet til å tenke over sine verdier, hva de står for og hva som er viktig for dem, og ikke minst en høytidelig markering – det er det samme i dag som i 1951.
Fra 34 konfirmanter i 1951 til 13.451 i 2021 – i underkant av 20 prosent av årets kull – og til sammen over 300 000 ungdommer i løpet av disse 70 årene. Selv om ideen bak er den samme, har det vært en stor utvikling både av kurset og i hvem konfirmantene er.
– Noen tema har vært med hele tiden – som etikk og menneskerettigheter. Det har også vært noen tema som har vært med i kurset fordi man har tenkt at dette er viktig for ungdom, men som seinere er tatt ut fordi det er blitt tatt inn i skolen, sier Sandberg.
– På skolen var det mest kristendom og nesten latterliggjøring av de andre religionene, minnes Parmann, som veldig godt likte å få innsikt i flere religioner.
Konfirmasjonskurs på 70-tallet – noen som kjenner seg/noen igjen? Foto: Arkivfoto
Stilige konfirmanter på 1970-tallet – noen som kjenner seg/noen igjen? Foto: Arkivfoto
– Det var flaut, men viktig. Og mye mer utdypende enn det vi fikk på skolen.
I dag er nok behovene blant ungdommene annerledes, og dels derfor handler kurset mindre om å undervise enn det gjorde i 1951.
– Vi ønsker å legge til rette for diskusjoner mellom ungdommene. Det er ikke slik at kursleder har masse kunnskap som skal overføres til ungdommene. Kursleder stiller spørsmål, har ingen fasit og konfirmantene skal diskutere. Kursleders oppgave er å veilede diskusjonen, sier Sandberg.
– Den viktigste målsettinga nå er at det er konfirmantene som skal reflektere og bli mer bevisst; å bli bevisst på egne meninger og samtidig få dem litt utfordret også.
Det er 16 år siden Sandberg selv var konfirmasjonskursleder for første gang. Gjennom disse årene har hun opplevd holdningsendringer som gjorde at det som var aktuelle problemstillinger det ene året ikke lenger var det fem år etter.
– Som de ungdommene de er, vil konfirmantene være i forkant av samfunnsutviklingen. Det stiller krav til at vi må ha et innhold i kurset som holder tritt med det, slik at vi ikke har voksne kursledere som tar opp ting som var en problemstilling for ti år siden, mens ungdommene har beveget seg videre. Kurset må endre seg hele tiden, fordi vi må ta opp problemstillinger som oppleves relevant for konfirmantene og der de er i dag.
En av dem som opplevde konfirmasjonskurset som relevant og betydningsfullt, er Ola Swang (27). Han var konfirmant på Modum i 2009.
Året etter konfirmasjonen deltok han i kurset som såkalt kurslederassistent, og fra han var 17 år har han vært kursleder hvert år, helt fram til nå. 2021 er første år han ikke har kurs, men er konfirmasjonsansvarlig i Sør-Varanger, hvor han nå bor og arbeider som lektor.
Kritisk tenkning er i dag i enda større grad et viktig element i konfirmasjonskurset, og Swang opplever ungdommene som bevisste på dette. De har hørt om det i skolen, og hans erfaring er at de tror de kan mer om det enn de faktisk gjør.
– Min erfaring er at de ikke alltid kan utøve det, selv om de vet hva det er, og det jobber vi med på kurset. Mange sier «Åja, det har vi hatt, det vet vi alt om», men det er forskjell på å ha hatt teori og forstå praksis.
Han forteller at de største aha-opplevelsene har vært når han har vist fram retusjering av bilder – de ble voldsomt overrasket da de fikk se hvor forskjønnet en reklameplakat eller et modellbilde kan være.
– Vi så på før- og etterbilder og snakket om forskjellene og hvordan det kan påvirke selvbildet deres. I tillegg til å ha holdt kurs på Modum og i Kirkenes, var Swang også kursleder i Trondheim da han studerte. Noen forskjeller merket han seg.
– På Modum var ikke det å velge Humanistisk konfirmasjon mainstream. Der var det stort sett ungdom som allerede var utenfor eller som hadde tatt et veldig bevisst valg om å gjøre noe annet majoriteten.
I Trondheim var det derimot et mer konvensjonelt valg, der var det også rundt 500 konfirmanter årlig. Det samme synes han å merke i Sør-Varanger.
– De siste årene har det vært ganske mange konfirmanter her, og det virker som det er stor variasjon. Konfirmantene inkluderer både de mest populære, de alternative, og de veldig oppegående og bevisste ungdommene. Han tror det på den ene siden handler om at HEF i seg selv er blitt mer mainstream, men også at det er forskjeller på stedene.
– Modum er en liten bygd, det var vanskelig å skille seg ut. I en stor by som Trondheim er det annerledes. Og her i Sør-Varanger oppleves det ikke som at det er et så veldig religiøst samfunn, kanskje stigma derfor er mindre. På små steder har jo kirka gjerne en sentral rolle i mange fritidsaktiviteter og presten er en sentral og synlig person, også i skolen.
Det er likevel lenge siden det å velge Humanistisk konfirmasjon var et modig valg.
– Det er ikke så mange som bryr seg om hvordan man konfirmerer seg. Mange gjør det jo ikke i det hele tatt, sier Martha Gill Vågeskar.
Kanskje de rett og slett er mer opplyste? Slik opplever i hvert fall kursleder Swang det. Han opplever dem også som mer engasjerte, og han tror de får mer input – gjennom blant annet sosiale medier – en ungdom fikk før.
– Det virker som de ikke bare er mer engasjerte og bevisste, men at de har en tro på at de faktisk kan gjøre en forskjell, synes Swang.
Den største forskjellen mellom 1951 og 2021 ligger nok i samfunnets syn på Humanistisk konfirmasjon og på humanistiske konfirmanter. Fra å være et marginalt Oslo-fenomen har Humanistisk konfirmasjon blitt et valg 20 prosent av ungdomskullet gjør, og det er kurs og seremonier over hele landet. Det er blitt et helt legitimt og stuerent valg. Dermed er det nå i langt større grad den gjennomsnittlige ungdommen som er humanistisk konfirmant.
– I dag er våre konfirmanter alle typer ungdommer, ikke bare de som har tenkt mye på forhånd. Og det at deltagerne utgjør et tverrsnitt av befolkningen, er noe vi er bevisst på, understreker seremonirådgiver Sandberg.
– Vi er opptatt av at kurset skal kunne treffe alle, at det skal være kjekt for alle å være der. Derfor ønsker vi at kurslederne skal bruke ulike metoder, ulike øvelser, variere og ha tid til lek og gøy underveis. Målet er at det ikke bare skal treffe de som liker lange tankerekker, men også de som ikke har tenkt så mye før de kom, som blir får slike spørsmål for første gang.
«Kan lykke kjøpes?» – konfirmasjonskurs i Oslo 2019. Foto: Marte Gjærde
Konfirmansjonsseremoni i Nittedal i 2019. Foto: Human-Etisk Forbund/Herman Dreyer
Det at ungdommene i dag er et tverrsnitt av befolkningen gir noen utfordringer som kanskje ikke fantes i 1951 og de første årene deretter. Konfirmasjonskurslederne er frivillige som får opplæring for å ha et 20-timerskurs for ungdom – de har ikke nødvendigvis tung faglig ballast til å ta seg av ungdom som kommer med mye ulik bagasje.
– Det krever mye av kurslederen å skulle ivareta alle ungdommene som er der. Men vi har veldig mange flinke kursledere, som klarer å engasjere alle konfirmantene i gruppa si. Som 6. mai 1951 avsluttes det hele med en høytidelig seremoni, og der er likhetene kanskje større enn forskjellene.
– Seremoni som sjanger er konservativ, den er ikke eksperimentell og banebrytende, men høytidelig. De viktigste elementene i seremonien er det samme. Det er kulturinnslag, som musikk, sang og dikt, det er tale og det er overrekkelse av kursbevis. De tre tingene var sentralt da og er sentralt nå. Og overrekkelsen er fortsatt høydepunktet.
I 1951 var det i hovedsak en manns visjon og en liten gruppe ungdommer. I 2021 står det et forbund med 100 000 medlemmer bak, med om lag 500 kursledere og rundt 13 000 konfirmanter årlig.
– I dag har vi kursledere over hele landet, som både trenger opplæring og oppfølging, men som samtidig også selv er en kunnskapsbank: De tester ut metoder og gjør seg erfaringer på hva som fungerer og ikke. De er en enorm ressurs. I tillegg har vi et stort frivilligapparat som er med og organiserer alt rundt konfirmasjonen og seremoniene, og det er noe helt annet i dag enn da. Så når Human-Etisk Forbund står ansvarlig for konfirmasjon i dag, innebærer det at et enormt apparat er i sving, avslutter Sandberg.
#HUMANISTISK KONFIRMASJON 2021 I TALL:
• 13.451 konfirmanter
• 990 kurs
• 500 (cirka) kursledere
• 545 seremonier
Målsetningen for kurset er å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling gjennom å fremme:
• Innsikt i egne opplevelser, holdninger og atferd
• Evne til refleksjon og til å stille kritiske spørsmål
• Bevissthet om livssyn
• Evne til omtanke, respekt, toleranse og til å ta ansvar
Kurset tar for seg fem hovedtema: Livssyn, etikk, menneskerettigheter, identitet og kritisk tenkning.
Kurset går over 20 timer, og tilbys enten som kveldskurs over ti kvelder, helgekurs, leirkurs eller feriekurs. Under korona har mange lokallag måttet arrangere digitale kurs og noen har også tilbudt utekurs. Noen kurs har litt andre innfallsvinkler og temaformuleringer, som filosofikurs eller utekurs, men målsettingen er den samme.
Klikk for mer...
Klikk for mindre...
Da daværende kirke- og undervisningsminister, Lars Moen, deltok under den første konfirmasjonsseremonien i Universitetets aula, måtte han stå til rette for i en to timer lang debatt i Stortinget et par uker etterpå.
Sogneprest og stortingsrepresentant Christie stilte spørsmål om statsrådens tilstedeværelse innebar Kirkedepartementets moralske støtte til tiltaket. I så fall rørte det ved forutsetningene for statskirkeordningen i Norge, mente han. Det var flere av stortingsrepresentantene fra borgerlig hold som ga uttrykk for sorg og bekymring over tiltaket. Statsråden svarte at «ingen har no slike vilkår for å driva propaganda som kyrkja. Men så får ho og finna seg i at det er nokon som har andre meiningar, og at desse også skal ha den same retten til å arbeida for sine synsmåtar».
Ministeren slo fast at ungdomsspørsmål var et av departementets saksfelt og at han kom til å gå på tilstelninger som angikk dette også i framtida. Han avsluttet med å si at han ikke trengte å gi særskilt moralsk stønad til ungdomsfester for dem som ikke lot seg konfirmere i kirken. «Den stønaden har Stortinget gjevi for 40 år sidan, då det avskaffa konfirmasjonstvangen.»
Denne artikkelen står på trykk i det nyeste nummeret av papirmagasinet Fri tanke, der finner du mer stoff om Humanistisk konfirmasjon. Forsideillustrasjon av missboo.no. Magasinet kan også leses digitalt i pdf-format her. Tidligere utgaver av Fri tankes papirutgave er tilgjengelig i vårt pdf-arkiv.
Tid for motvekst?