Det er fortsatt stor forskjell på humanistiske og kirkelige konfirmasjonsseremonier, men innholdet i kursene er blitt mer like med årene. Her fra Humanistisk konfirmasjon i Oslo rådhus. Foto: Bjørn Molstad/Human-Etisk Forbund

Kirkens konfirmasjon er blitt mer lik den humanistiske

Forskjellene mellom kirkelig og Humanistisk konfirmasjon har blitt mindre, og det er kirken som har nærmet seg HEF. Men noen vesentlige forskjeller består.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Vårt Land skriver i dag at konfirmasjonsundervisningen i kirken er blitt mer og mer lik opplegget til Humanistisk konfirmasjon.

– Mitt inntrykk er at kirkas opplegg er blitt mer like det Human-Etisk Forbund kjører på sine kurs, sier førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Tromsø, Bengt-Ove Andreassen, til Vårt Land.

Også hans kollega, Bernd Krupka, tidligere prest nå førsteamanuensis i religionspedagogikk ved Kirkelig Utdanningssenter Nord (KUN), ser økende likhet mellom de to konfirmasjonstilbudene. Han mener kirken og Human-Etisk Forbund blir inspirert av hverandre, siden de konkurrerer.

– HEF har vært ute med en god del gode innspill, sier han ifølge Vårt Land, og nevner rollespill som noe Human-Etisk Forbund begynte med først og som kirken har begynt med i ettertid.

Her kan du lese mer om de ulike rollespillene Human-Etisk Forbund har brukt og bruker for sine konfirmanter: Refugee, Opp av asken og Jaget av gestapo.

Kirken må følge etter

Konfirmasjonsrådgiver i human-Etisk Forbund, Inger-Johanne Slaatta, er enig i at konfirmasjonsordningene har blitt mer lik.

– Ja, det er også mitt inntrykk. Og jeg mener bestemt at det er kirken som endrer sitt tilbud slik at det er blitt mer likt Human-Etisk Forbunds tilbud. Verden har endret seg, og det må også kirken gjøre.

Hun påpeker at Human-Etisk Forbund har beholdt den grunnleggende rammen for sine kurs siden starten i 1951.

– Kurset var den gang et kurs i «godt medborgerskap», som initiativtaker Kristian Horn kalte det. Det er tema og elementer innen den grunnleggende rammen vi har videreført. Men så har samfunnet endret seg og så har elementene innen rammen endret seg. Ungdommenes behov har endret seg, deres kommunikasjonsbehov er annerledes; tankene og modningsgraden deres er en helt annen. Dagens ungdom må både på kurset og daglig ta stilling til spørsmål som deres besteforeldre overhodet ikke kunne drømme om å skulle besvare.

Vesentlige forskjeller

Den kristne konfirmasjonen har – til tross for sin tilnærming til humanistisk konfirmasjon – en religiøs kristen forankring i bunn. Derfor må det også være et element av troslære i konfirmasjonsundervisningen. Selv om Human-Etisk Forbund også er et livssynssamfunn som tilbyr en konfirmasjonsordning, påpeker Slaatta en vesentlig forskjell mellom de to tilbudene:

– Kirkens tilbud er åpent for alle, men når det kommer til avslutningen, ungdommene ha gjort et valg. Nemlig at hvis de ikke er medlemmer i Den norske kirke på forhånd, så må de døpes for å få en avsluttende seremoni. Vi sier også at vi har et tilbud til alle, som en ikke-religiøs, verdslig, humanistisk plattform å gjennomføre kurs og seremoni på. Men vi sier aldri at de må ta et valg for å gjennomføre ordningen. Vi ønsker at de skal komme til vårt kurs for å gjøre seg tanker og reflektere, og kanskje på et tidspunkt seinere i livet vil de velge et livssyn. Vi ønsker at de skal bli klokere, men de blir ikke medlemmer i Human-Etisk Forbund gjennom konfirmasjon. Vi har heller ikke barnemedlemmer.

Felles allmenne verdispørsmål

Verdimessig sett tror hun kirkelig og humanistisk konfirmasjon er relativt like i det at både hos HEF og i kirken er det mange allmenne verdispørsmål som tas opp.

– Men humanister har ikke én sannhet som det ender opp i. Det er en vesentlig forskjell. En annen likhet er at det er de samme ungdommene som går på begge kurs: 70 prosent av våre konfirmanter er antagelig medlemmer i Den norske kirke. Men så velger de forskjellig ut fra spørsmål om integritet og ærlighet – å kunne stå for det du velger.

Den samlede andelen konfirmanter har kanskje gått ned, siden kirken rapporterer om en nedgang. Prosentandelen humanistiske konfirmanter i 14-årskullet kjennetegnes med stabilitet, med en liten økning i år.

Konfirmasjon – en overflødig tradisjon?

Mye av det som konfirmasjonskursene tar opp er også tema i skolen – hvorfor skal Human-Etisk Forbund egentlig drive med konfirmasjon, når det ikke er for å «lande» ungdommene i et humanistisk livssyn?

– Mange av elementene som inngår i konfirmasjon er også del av skolen, ja. Selv om noen tema utdypes og løftes fram, som kritisk tenkning. Men det stilles så ufattelig mange krav fra ulike instanser til hva skolen skal oppfylle, det vet jeg som tidligere lærer. Vi har anledning til å løfte fram det vi mener er viktige verdispørsmål sammen med ungdommene, og det er verdt det.

Slaatta mener man godt kan diskutere hvorvidt konfirmasjonstradisjonen er verdt å videreføre. Alle tradisjoner må stilles spørsmål ved.

– Vi har tradisjoner og markeringer som vi mener er bra, og så kaster vi på båten dem vi mener er dårlige: Både kvinnediskriminering og diskriminering av homofile har vært tradisjon, men er heldigvis på vikende front, og bør bort. Jeg tenker at å løfte fram betydningen av fjortenåringen, familiesamhold og fellesskapsfølelse i samfunnet er viktig. Da er det å holde fram med konfirmasjon en bra ting, og det er fantastisk å møte fjortenåringer og drøfte verdispørsmål i fritida deres! Hvem har et bedre forslag? Dersom vi ikke lykkes må vi forbedre oss, ikke gi opp.

Samarbeid med kirka?

I sin sak skriver Vårt Land at flere av dem de har vært i kontakt med har tatt til orde for samarbeid mellom HEF og kirken, blant annet religonspedagog Berd Krupka, som sier til avisa:

– Vi lever i en verden med forskjellige orienteringer. Det å bli utfordret på egne meninger og bli konfrontert med andres meninger, er viktig.

Et samarbeid mellom kirkens menighet og Human-Etisk Forbunds lokallag i Åmot i Hedmark blir trukket fram. Der har kirkelige og humanistiske konfirmanter hatt felles samling én gang i løpet av semesteret, hvor poenget har vært å bli kjent med hverandres valg.

– Er det at kirka har tatt inn mye av det HEF har drevet med i sin konfirmasjon, og dermed blitt mer lik, et argument for at man skal samarbeide mer?

– Nei, det synes jeg ikke, svarer HEFs konfirmasjonsrådgiver Inger-Johanne Slaatta

– Vi har ulikt ståsted og det tror jeg vi skal ta på alvor. Kirken har det kristne fundamentet og et stort flertall av de ungdommene som kommer til oss sier at «jeg tror ikke på Gud, jeg er ikke kristen eller jeg vet ikke, og derfor velger jeg Humanistisk konfirmasjon». Omfattende samarbeid vil være å tilsløre at det er ulikt utgangspunkt for konfirmasjonene.

At de arrangerer møter på tvers over «konfirmasjonsskillene» synes hun derimot er greit.

– Men at konfirmantgrupper lokalt møtes til diskusjon om viktige tema, det må være helt opp til de lokale arrangører. Da bør det være innenfor en meningsfylt struktur, ikke bare for å møtes. De går jo vanligvis på skole sammen. Veldig mange humanistiske konfirmanter sier de er glade for den nye sosiale arenaen som de sier at et konfirmasjonskurs har vært.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...