Kontakt
Det er fortsatt stor forskjell på humanistiske og kirkelige konfirmasjonsseremonier, men innholdet i kursene er blitt mer like med årene. Her fra Humanistisk konfirmasjon i Oslo rådhus. Foto: Bjørn Molstad/Human-Etisk Forbund
Forskjellene mellom kirkelig og Humanistisk konfirmasjon har blitt mindre, og det er kirken som har nærmet seg HEF. Men noen vesentlige forskjeller består.
Kirsti Bergh
Publisert: 30.04.2015 kl 18:13
Vårt Land skriver i dag at konfirmasjonsundervisningen i kirken er blitt mer og mer lik opplegget til Humanistisk konfirmasjon.
– Mitt inntrykk er at kirkas opplegg er blitt mer like det Human-Etisk Forbund kjører på sine kurs, sier førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk ved Universitetet i Tromsø, Bengt-Ove Andreassen, til Vårt Land.
Også hans kollega, Bernd Krupka, tidligere prest nå førsteamanuensis i religionspedagogikk ved Kirkelig Utdanningssenter Nord (KUN), ser økende likhet mellom de to konfirmasjonstilbudene. Han mener kirken og Human-Etisk Forbund blir inspirert av hverandre, siden de konkurrerer.
– HEF har vært ute med en god del gode innspill, sier han ifølge Vårt Land, og nevner rollespill som noe Human-Etisk Forbund begynte med først og som kirken har begynt med i ettertid.
Her kan du lese mer om de ulike rollespillene Human-Etisk Forbund har brukt og bruker for sine konfirmanter: Refugee, Opp av asken og Jaget av gestapo.
Konfirmasjonsrådgiver i human-Etisk Forbund, Inger-Johanne Slaatta, er enig i at konfirmasjonsordningene har blitt mer lik.
– Ja, det er også mitt inntrykk. Og jeg mener bestemt at det er kirken som endrer sitt tilbud slik at det er blitt mer likt Human-Etisk Forbunds tilbud. Verden har endret seg, og det må også kirken gjøre.
Hun påpeker at Human-Etisk Forbund har beholdt den grunnleggende rammen for sine kurs siden starten i 1951.
– Kurset var den gang et kurs i «godt medborgerskap», som initiativtaker Kristian Horn kalte det. Det er tema og elementer innen den grunnleggende rammen vi har videreført. Men så har samfunnet endret seg og så har elementene innen rammen endret seg. Ungdommenes behov har endret seg, deres kommunikasjonsbehov er annerledes; tankene og modningsgraden deres er en helt annen. Dagens ungdom må både på kurset og daglig ta stilling til spørsmål som deres besteforeldre overhodet ikke kunne drømme om å skulle besvare.
Den kristne konfirmasjonen har – til tross for sin tilnærming til humanistisk konfirmasjon – en religiøs kristen forankring i bunn. Derfor må det også være et element av troslære i konfirmasjonsundervisningen. Selv om Human-Etisk Forbund også er et livssynssamfunn som tilbyr en konfirmasjonsordning, påpeker Slaatta en vesentlig forskjell mellom de to tilbudene:
– Kirkens tilbud er åpent for alle, men når det kommer til avslutningen, må ungdommene ha gjort et valg. Nemlig at hvis de ikke er medlemmer i Den norske kirke på forhånd, så må de døpes for å få en avsluttende seremoni. Vi sier også at vi har et tilbud til alle, som en ikke-religiøs, verdslig, humanistisk plattform å gjennomføre kurs og seremoni på. Men vi sier aldri at de må ta et valg for å gjennomføre ordningen. Vi ønsker at de skal komme til vårt kurs for å gjøre seg tanker og reflektere, og kanskje på et tidspunkt seinere i livet vil de velge et livssyn. Vi ønsker at de skal bli klokere, men de blir ikke medlemmer i Human-Etisk Forbund gjennom konfirmasjon. Vi har heller ikke barnemedlemmer.
Verdimessig sett tror hun kirkelig og humanistisk konfirmasjon er relativt like i det at både hos HEF og i kirken er det mange allmenne verdispørsmål som tas opp.
– Men humanister har ikke én sannhet som det ender opp i. Det er en vesentlig forskjell. En annen likhet er at det er de samme ungdommene som går på begge kurs: 70 prosent av våre konfirmanter er antagelig medlemmer i Den norske kirke. Men så velger de forskjellig ut fra spørsmål om integritet og ærlighet – å kunne stå for det du velger.
Den samlede andelen konfirmanter har kanskje gått ned, siden kirken rapporterer om en nedgang. Prosentandelen humanistiske konfirmanter i 14-årskullet kjennetegnes med stabilitet, med en liten økning i år.
Mye av det som konfirmasjonskursene tar opp er også tema i skolen – hvorfor skal Human-Etisk Forbund egentlig drive med konfirmasjon, når det ikke er for å «lande» ungdommene i et humanistisk livssyn?
– Mange av elementene som inngår i konfirmasjon er også del av skolen, ja. Selv om noen tema utdypes og løftes fram, som kritisk tenkning. Men det stilles så ufattelig mange krav fra ulike instanser til hva skolen skal oppfylle, det vet jeg som tidligere lærer. Vi har anledning til å løfte fram det vi mener er viktige verdispørsmål sammen med ungdommene, og det er verdt det.
Slaatta mener man godt kan diskutere hvorvidt konfirmasjonstradisjonen er verdt å videreføre. Alle tradisjoner må stilles spørsmål ved.
– Vi har tradisjoner og markeringer som vi mener er bra, og så kaster vi på båten dem vi mener er dårlige: Både kvinnediskriminering og diskriminering av homofile har vært tradisjon, men er heldigvis på vikende front, og bør bort. Jeg tenker at å løfte fram betydningen av fjortenåringen, familiesamhold og fellesskapsfølelse i samfunnet er viktig. Da er det å holde fram med konfirmasjon en bra ting, og det er fantastisk å møte fjortenåringer og drøfte verdispørsmål i fritida deres! Hvem har et bedre forslag? Dersom vi ikke lykkes må vi forbedre oss, ikke gi opp.
I sin sak skriver Vårt Land at flere av dem de har vært i kontakt med har tatt til orde for samarbeid mellom HEF og kirken, blant annet religonspedagog Berd Krupka, som sier til avisa:
– Vi lever i en verden med forskjellige orienteringer. Det å bli utfordret på egne meninger og bli konfrontert med andres meninger, er viktig.
Et samarbeid mellom kirkens menighet og Human-Etisk Forbunds lokallag i Åmot i Hedmark blir trukket fram. Der har kirkelige og humanistiske konfirmanter hatt felles samling én gang i løpet av semesteret, hvor poenget har vært å bli kjent med hverandres valg.
– Er det at kirka har tatt inn mye av det HEF har drevet med i sin konfirmasjon, og dermed blitt mer lik, et argument for at man skal samarbeide mer?
– Nei, det synes jeg ikke, svarer HEFs konfirmasjonsrådgiver Inger-Johanne Slaatta
– Vi har ulikt ståsted og det tror jeg vi skal ta på alvor. Kirken har det kristne fundamentet og et stort flertall av de ungdommene som kommer til oss sier at «jeg tror ikke på Gud, jeg er ikke kristen eller jeg vet ikke, og derfor velger jeg Humanistisk konfirmasjon». Omfattende samarbeid vil være å tilsløre at det er ulikt utgangspunkt for konfirmasjonene.
At de arrangerer møter på tvers over «konfirmasjonsskillene» synes hun derimot er greit.
– Men at konfirmantgrupper lokalt møtes til diskusjon om viktige tema, det må være helt opp til de lokale arrangører. Da bør det være innenfor en meningsfylt struktur, ikke bare for å møtes. De går jo vanligvis på skole sammen. Veldig mange humanistiske konfirmanter sier de er glade for den nye sosiale arenaen som de sier at et konfirmasjonskurs har vært.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.