– Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet, heter det innledningsvis i det nye nordiske humanistmanifestet som nå foreligger.

Riktignok er det oversatt til norsk, for manifestet er formulert på engelsk. Det består av seks avsnitt og 228 ord som uttrykker de grunnleggende aspektene ved det livssynet de seks ulike nordiske humanistforeningene har felles.

Arbeidet har pågått siden Human-Etisk Forbunds landskonferanse i 2015. Seks representanter fra de nordiske humanistorganisasjonene har deltatt i prosessen med å utarbeide manifestet, som i Norge ble lansert på helgens landsstyremøte i Human-Etisk Forbund.

Les også Arnfinn Pettersens kronikk om manifestet: – Humanismen er det vi kan bli enige om at den er

Revisjon

Det er ti år siden Human-Etisk Forbund laget manifest sist, den gang var anledningen forbundets 50-årsjubileum. Nå var det på tide å revidere teksten, forklarer styreleder i forbundet, Tom Hedalen.

– Vårt livssyn er ikke og skal ikke være statisk. Det var derfor behov for å revidere det norske humanistmanifestet 2006. Denne oppdateringen eller revideringen skulle inngå som en del av markeringen av årets 60-årsjubileum.

At det ble et nordisk manifest kommer av at de nordiske humanistorganisasjonene har vært interessert i et tettere samarbeid.

– Arbeidet med manifestet, og manifestet i seg selv, har vært med på å styrke dette samarbeidet, forteller Hedalen. Han er fornøyd med det nordiske samarbeidet, selv om han karakteriserer det som «i sin spede begynnelse».

– Det har også avdekket at vi har likheter og ulikheter som vi må spille på og respektere i det videre arbeidet. Jeg ser fram mot møtet i Helsinki i mars 2017 hvor videre samarbeid skal diskuteres.

Også årets nystiftede humanistforbund på Færøyene – Húmanistafélag Föroya – sluttet seg til manifestet.

Nordisk fellesskap

Så hvorfor er det et poeng å lage et slikt nordisk manifest?

– Først og fremst for å vise at vi er ganske enige om grunnprinsippene, og i tillegg å vise at det finnes en stor felles humanistbevegelse i de nordiske landene, understreker Bjarni Jónsson, som er generalsekretær i Sidmennt på Island og har vært islendingenes representant i arbeidsgruppen.

Lone Ree Milkær, forkvinne i Humanistisk Samfund og den danske representanten i arbeidsgruppa, mener det er viktig å vise at de er del av en større bevegelse, selv om de ikke er så mange.

– Det er et poeng å vise at vi er en del av en nordisk bevegelse, det gir det også et mer lokalt preg og viser at det ikke bare er «amerikanisering».

– Det viktigste ved manifestet er at vi gjør disse verdiene til våre felles nordiske verdier som vi kan bygge videre på. Dette er partipolitisk uavhengige livssynsverdier som vi har felles over landegrensene, sier hun.

Milkær fremhever betydningen av å signalisere felles enighet i en tid som har fokus på ulikhet.

– Selve budskapet er jo også romslig og ikke ekskluderende – og det å gå ut med et slikt budskap er også et poeng i seg selv.

Startet fra scratch

Selv om Human-Etisk Forbund allerede hadde et manifest fra 2006 da arbeidet begynte, ble denne teksten lagt til side. Seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, var i sin tid ansvarlig for det norske 2006-manifestet. Han har vært den norske representanten i dette samarbeidet og hatt hovedansvaret for å føre kronikken i pennen.

– Utgangspunktet var «hva må med i et felles manifest?». Vi slang ut mange ideer. Arbeidet har i hovedsak bestått i å strukturere teksten. Og jo mer vi jobbet med å få ting på plass, jo tydeligere ble det hvor mange ganger vi gjentok oss selv og hva som kunne skrelles bort. I den lange struktureringsprosessen har grunnprinsippene utkrystallisert seg selv.

– I dag mener jeg at vi ikke kan si det vesentlig kortere enn det er nå, uten å ta bort substansielle ting.

Pettersen beskriver prosessen som utfordrende, fordi seks til dels forskjellige organisasjoner skulle bli enige, men også som faglig veldig interessant. Det er også de to andre nordiske representantene, som Fritanke.no har vært i kontakt med, enige i.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner, og noe av det vi har diskutert mest har vært hvordan vi skal definere et livssyn. Skal vi definere vårt livssyn negativt eller positivt, skal vi bruke ord som «ikke-religiøst» eller «sekulært» om det? Det har vært en av mine kjepphester, at vi skal definere livssynet positivt. Derfor har jeg ment at det ikke skal stå i første linje at det er et ikke-religiøst livssyn, fordi det setter tonen om ikke å være noe enn heller å være noe. Jeg er glad for at det nå står sekulært, sier danske Milkær.

En annen diskusjon dreide seg om miljøperspektivet.

– Vi er på forskjellige stadier i våre foreninger. Ingen er motstandere av miljøarbeid, men ulikhetene handlet om hvor stor og viktig plass det skulle ha i manifestet. Vi endte med å ha det som en gjennomgående tråd i hele manifestet: at mennesket er del av naturen ligger der som grunnforståelse, og vår forpliktelse til å sørge for at naturen skal bli beboelig for kommende generasjoner, understreker hun.

Et slags dogme?

Det understrekes ofte at humanismen er et livssyn uten dogmer, men her foreligger en tekst som sier hva humanismen er. Hva er det som gjør at dette manifestet ikke er et slags dogme?

Human-Etisk Forbunds ideologirådgiver Arnfinn Pettersen svarer:

– Et dogme er i utgangspunktet hevet over kritisk debatt, mens vi i dette manifestet sier at alle oppfatninger må være gjenstand for debatt. Vi har skrevet inn det som ikke gjør det til et dogme i selve teksten. I tillegg har vi skrevet tid og sted inn i manifestet for å vise at det nettopp ikke er en evig tekst. Dette er det vi kom fram til blant organiserte nordiske humanister i 2016, sier Pettersen.

– Målet har vært å lage et manifest som kan stå i femti år. Samtidig er vi helt på det rene at det om ti til tjue år vil være utdatert, legger han til.

– Likevel er det vel ikke så store forskjeller mellom manifest 2006 og manifest 2016?

– De humanistiske verdiene har ikke endret seg radikalt, men samfunnet rundt oss endrer seg. Derfor vil det dukke opp nye problemstillinger som vi ikke har reflektert over. Forskjellen mellom manifestet fra 2006 og dagens er at omstendighetene i dag gjør det nødvendig eksplisitt å fremheve ytringsfrihet.

Et annet moment er at hva man velger å legge vekt på ulike steder, avhenger av utformingen rundt.

– Vi har ved å formulere oss primært abstrakt forsøkt å ta hensyn til dette. Og en annen målsetting vi har arbeidet etter, som særlig danskene har vært pådrivere for, har vært det å skrive et manifest med så få negative formuleringer som mulig. Vi har formulert oss positivt om hva vi står for heller enn negativt om hva vi ikke er. Sånn sett handlet 2006-manifestet mer å sette opp gjerder: dette er grensene for humanisme. Mens årets manifest i større grad definerer idealer. Derfor vil det nok være medlemmer som ikke er enige i alt. Jeg tenker at er du uenig i veldig mye, må du kanskje vurdere om du er på feil sted, sier han.

Hva er vitsen med et manifest?

Hva kan man bruke et manifest til, annet enn til festtaler?

Danske Milkær forteller at Humanistisk Samfund planlegger å bruke manifestet i forbindelse med den politiske festivalen på Bornholm, det danske svaret på Arendalsuka.

– Vi vil trykke det opp og vise det politiske miljø at vi er del av nordisk samarbeid. Vi ønsker også å lage noen diskusjonsarrangementer med politikere og bruke manifestet som grunnlag for diskusjon.

I tillegg vil det være en tekst som også skal brukes overfor medlemmene, for å vise at de tilhører en større bevegelse.

Det å bruke det i møtevirksomhet og politiske diskusjoner er også noe islandske Jónsson og Human-Etisk Forbunds egen styreleder, Tom Hedalen, trekker fram.

– Det er et poeng at dette manifestet må brukes, understreker Arnfinn Pettersen.

– Jeg anbefaler å bruke det i foredrag. Det er blitt en tekst som gjør det mulig å snakke om sentrale deler i livssynet, og som har en rød tråd. Manifestet begynner i det mest generelle, går over i det prinsipielle, og de to siste avsnittene konkretiserer det inn mot det mest praktisk-politiske.

Som en følge av de økonomiske innstramninger som er gjort og planlegges gjort i Human-Etisk Forbund vil det i det kommende året bli mindre reisevirksomhet på de ansatte i forbundets fagavdeling. Men det skal lages grunnlagsmateriell basert på manifestet, et faglig opplegg som kan brukes av tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund, forteller Pettersen.

– Skal dette manifestet også kunne brukes i seremonier?

– Vi har jobbet med å lage et sitatvennlig manifest, ja. Derfor er det formulert slik at alle avsnitt og mange setninger kan brukes enestående, slik at det skal være lett å henvise til det.

– Et meme-vennlig manifest, altså?

– Vi har i hvert fall tilstrebet et språk som skal være tilgjengelig og forståelig.