Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Nordiske humanister skal samarbeide om nytt manifest. Fra venstre: Arnfinn Pettersen, Bjarni Jónsson (Island), Lone Ree Milkær (Danmark) og Maarit Fredlund (Finland). FOTO: Even Gran

HEFs landskonferanse 2015:

Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Human-Etisk Forbund utarbeidet «Norsk humanistmanifest» i 2006. Nå er det på tide med en revisjon, og denne gangen er alle de nordiske humanistorganisasjonene involvert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.10.2015 kl 13:40

Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. Derfor kan ikke beskrivelsen av det humanistiske livssyn være hugget i stein for all tid.

De to første setningene over er direkte sitater fra det gjeldende norske humanistmanifestet som ble vedtatt i forbindelse med Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum i 2006. Når har det snart gått ti år. Human-Etisk Forbund fyller 60 år i 2016, og det er på tide å revidere manifestet.

I helga hadde forbundet landskonferanse. Innholdet i manifestet ble grundig diskutert på søndag. Noen av temaene som ble tatt opp var hvordan man skal innlede manifestet, hva som er poenget med å ha et manifest i det hele tatt, og hvordan man skal formulere poenget med at humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.

– Utfordringen med et slikt manifest er å gi en tilstrekkelig bred beskrivelse slik at den representerer hva vi står for, men samtidig også ha en tydelig avgrensning og sier noe klart om hva humanisme ikke er, sa seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, fra talerstolen under helgens landskonferanse.

Nytt nordisk humanistmanifest

Det som er nytt med denne revisjonen, sammenlignet med 2006, er at Human-Etisk Forbund har invitert humanistorganisasjonene fra våre nordiske naboland i prosessen. Målet er å få til et felles nordisk humanistmanifest som skal gjelder også for humanistorganisasjonene også i Danmark, Island, Sverige og Finland.

Human-Etisk Forbund hadde besøk av representanter for tre av de fire landene i helga. Bjarni Jónsson hadde tatt turen fra Island. Han er generalsekretær i HEFs søsterorganisasjon på Island, Sidmennt. Maarit Fredlund hadde kommet fra organisasjonen Fritänkarna i Finland.

Danmark var representert ved Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund. Hun holdt en innledning på konferansen, der hun takket for all hjelp og støtte de hadde fått fra «storebror» Human-Etisk Forbund. (les mer om dansk humanistbevegelse i denne reportasjen).

Jónsson, Fredlund og Ree Milkær sitter alle i gruppen som skal komme fram til et felles nordisk humanistmanifest. Det gjør også Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund, samt Magnus Timmerby fra svenske Humanisterna og Irma Peiponen fra Humanisterna i Finland. De to siste hadde ikke anledning til å komme til helgens landskonferanse.

En av utfordringene gruppen skal i gang med, er hvordan man skal løse det språklige. Skal manifestet skrives på landenes fem ulike språk, eller skal man ha en felles versjon på engelsk?

– Jeg tror vi ender opp med en felles versjon på engelsk, men dette er selvsagt ikke bestemt ennå, sier Arnfinn Pettersen.

Se bildet større

På lørdag fortalte filosof Morten Fastvold hvordan den humanistiske idestrømningen oppstod i en kristen tradisjon, gjennom renessansetenkere som Petrark som tok opp tradisjonen fra stoisismen under antikken. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Filosof Øyvind Olsholt overtok der Morten Fastvold slapp, og fortalte hvordan humanismen fortsatte å utvikle seg. Spesiell vekt la han på de danske teologene Grundtvig og Harald Høffding. Olsholt lot sistnevnte representere overgangen fra en religiøs til en ikke-religiøs humanisme. Høffding var den første som brukte begrepet "human-etikk" i et verk som kom i 1876. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund var stolt over å være den tredje dansken som ble annonsert fra talerstolen, etter Grundtvig og Høffding. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Skeptiker og biolog Marit Simonsen, Aksel M. Bjerke fra LIM og filosof Norunn Kosberg diskuterte Human-Etisk Forbunds forhold til religion og religionskritikk på lørdag. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Human-Etisk Forbunds landskonferanse 2015 diskuterte revisjon av det snart ti år gamle humanistmanifestet. FOTO: Even Gran

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!