Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Nordiske humanister skal samarbeide om nytt manifest. Fra venstre: Arnfinn Pettersen, Bjarni Jónsson (Island), Lone Ree Milkær (Danmark) og Maarit Fredlund (Finland). FOTO: Even Gran

HEFs landskonferanse 2015:

Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Human-Etisk Forbund utarbeidet «Norsk humanistmanifest» i 2006. Nå er det på tide med en revisjon, og denne gangen er alle de nordiske humanistorganisasjonene involvert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.10.2015 kl 13:40

Se bildet større

På lørdag fortalte filosof Morten Fastvold hvordan den humanistiske idestrømningen oppstod i en kristen tradisjon, gjennom renessansetenkere som Petrark som tok opp tradisjonen fra stoisismen under antikken. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Filosof Øyvind Olsholt overtok der Morten Fastvold slapp, og fortalte hvordan humanismen fortsatte å utvikle seg. Spesiell vekt la han på de danske teologene Grundtvig og Harald Høffding. Olsholt lot sistnevnte representere overgangen fra en religiøs til en ikke-religiøs humanisme. Høffding var den første som brukte begrepet "human-etikk" i et verk som kom i 1876. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund var stolt over å være den tredje dansken som ble annonsert fra talerstolen, etter Grundtvig og Høffding. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Skeptiker og biolog Marit Simonsen, Aksel M. Bjerke fra LIM og filosof Norunn Kosberg diskuterte Human-Etisk Forbunds forhold til religion og religionskritikk på lørdag. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Human-Etisk Forbunds landskonferanse 2015 diskuterte revisjon av det snart ti år gamle humanistmanifestet. FOTO: Even Gran

Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. Derfor kan ikke beskrivelsen av det humanistiske livssyn være hugget i stein for all tid.

De to første setningene over er direkte sitater fra det gjeldende norske humanistmanifestet som ble vedtatt i forbindelse med Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum i 2006. Når har det snart gått ti år. Human-Etisk Forbund fyller 60 år i 2016, og det er på tide å revidere manifestet.

I helga hadde forbundet landskonferanse. Innholdet i manifestet ble grundig diskutert på søndag. Noen av temaene som ble tatt opp var hvordan man skal innlede manifestet, hva som er poenget med å ha et manifest i det hele tatt, og hvordan man skal formulere poenget med at humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.

– Utfordringen med et slikt manifest er å gi en tilstrekkelig bred beskrivelse slik at den representerer hva vi står for, men samtidig også ha en tydelig avgrensning og sier noe klart om hva humanisme ikke er, sa seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, fra talerstolen under helgens landskonferanse.

Nytt nordisk humanistmanifest

Det som er nytt med denne revisjonen, sammenlignet med 2006, er at Human-Etisk Forbund har invitert humanistorganisasjonene fra våre nordiske naboland i prosessen. Målet er å få til et felles nordisk humanistmanifest som skal gjelder også for humanistorganisasjonene også i Danmark, Island, Sverige og Finland.

Human-Etisk Forbund hadde besøk av representanter for tre av de fire landene i helga. Bjarni Jónsson hadde tatt turen fra Island. Han er generalsekretær i HEFs søsterorganisasjon på Island, Sidmennt. Maarit Fredlund hadde kommet fra organisasjonen Fritänkarna i Finland.

Danmark var representert ved Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund. Hun holdt en innledning på konferansen, der hun takket for all hjelp og støtte de hadde fått fra «storebror» Human-Etisk Forbund. (les mer om dansk humanistbevegelse i denne reportasjen).

Jónsson, Fredlund og Ree Milkær sitter alle i gruppen som skal komme fram til et felles nordisk humanistmanifest. Det gjør også Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund, samt Magnus Timmerby fra svenske Humanisterna og Irma Peiponen fra Humanisterna i Finland. De to siste hadde ikke anledning til å komme til helgens landskonferanse.

En av utfordringene gruppen skal i gang med, er hvordan man skal løse det språklige. Skal manifestet skrives på landenes fem ulike språk, eller skal man ha en felles versjon på engelsk?

– Jeg tror vi ender opp med en felles versjon på engelsk, men dette er selvsagt ikke bestemt ennå, sier Arnfinn Pettersen.

Siste nytt i Nyheter

Sterk nedgang for alternativ behandling i Norge

Andelen i befolkningen som sier de har brukt de seks vanligste behandlingsformene ble i gjennomsnitt halvert mellom 2014 og 2016.

Mener økonomisjefen tar feil om forlagets økonomi

– Nei, det er ikke på noe tidspunkt tatt ut utbytte av forlagets overskudd. Forlagssjef Bente Pihlstrøm i Humanist Forlag reagerer på flere av påstandene fra HEFs økonomisjef.

Islamsk Råd foreslo selv å ta en pause fra STL

STL har kommet med skarp kritikk av IRN og skal ha fremmet et forslag om suspensjon fra rådet. Men i STLs rådsmøte i går kveld var det IRN selv som foreslo at de tar en pause.

 
Frykter Humanist forlag ryker hvis konfirmasjonsbok kuttes

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund skal fredag ta stilling til om humanistiske konfirmanter fortsatt skal få en bok som del av kurset - en utgivelse som er Humanist Forlags finansielle fundament.

– Hva er det Human-Etisk Forbund tenker på?

– For oss i Foreningen Skepsis er Humanist Forlag viktig, men som HEF-medlem kan jeg ikke skjønne at det ikke er minst like viktig for Human-Etisk Forbund å beholde et forlag med sitt verdigrunnlag, sier Christopher Dragnes Norderhaug.

Mener homøopati i Norge er hardt rammet av skepsis

En «religiøs og naiv tiltro til vitenskap» har fått fotfeste i Norge, mener daglig leder i Norges Naturmedisinsentral. I tillegg har staten gjort det vanskeligere å få tak i homøopatiske midler.