Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Nordiske humanister skal samarbeide om nytt manifest. Fra venstre: Arnfinn Pettersen, Bjarni Jónsson (Island), Lone Ree Milkær (Danmark) og Maarit Fredlund (Finland). FOTO: Even Gran

HEFs landskonferanse 2015:

Vil utarbeide et nordisk humanistmanifest

Human-Etisk Forbund utarbeidet «Norsk humanistmanifest» i 2006. Nå er det på tide med en revisjon, og denne gangen er alle de nordiske humanistorganisasjonene involvert.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.10.2015 kl 13:40

Se bildet større

På lørdag fortalte filosof Morten Fastvold hvordan den humanistiske idestrømningen oppstod i en kristen tradisjon, gjennom renessansetenkere som Petrark som tok opp tradisjonen fra stoisismen under antikken. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Filosof Øyvind Olsholt overtok der Morten Fastvold slapp, og fortalte hvordan humanismen fortsatte å utvikle seg. Spesiell vekt la han på de danske teologene Grundtvig og Harald Høffding. Olsholt lot sistnevnte representere overgangen fra en religiøs til en ikke-religiøs humanisme. Høffding var den første som brukte begrepet "human-etikk" i et verk som kom i 1876. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund var stolt over å være den tredje dansken som ble annonsert fra talerstolen, etter Grundtvig og Høffding. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Skeptiker og biolog Marit Simonsen, Aksel M. Bjerke fra LIM og filosof Norunn Kosberg diskuterte Human-Etisk Forbunds forhold til religion og religionskritikk på lørdag. FOTO: Even Gran

Se bildet større

Human-Etisk Forbunds landskonferanse 2015 diskuterte revisjon av det snart ti år gamle humanistmanifestet. FOTO: Even Gran

Humanismen har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritikk. Dens verdier er underlagt pågående kritisk refleksjon. Derfor kan ikke beskrivelsen av det humanistiske livssyn være hugget i stein for all tid.

De to første setningene over er direkte sitater fra det gjeldende norske humanistmanifestet som ble vedtatt i forbindelse med Human-Etisk Forbunds 50-årsjubileum i 2006. Når har det snart gått ti år. Human-Etisk Forbund fyller 60 år i 2016, og det er på tide å revidere manifestet.

I helga hadde forbundet landskonferanse. Innholdet i manifestet ble grundig diskutert på søndag. Noen av temaene som ble tatt opp var hvordan man skal innlede manifestet, hva som er poenget med å ha et manifest i det hele tatt, og hvordan man skal formulere poenget med at humanismen er uten forestillinger om guder eller andre overnaturlige makter.

– Utfordringen med et slikt manifest er å gi en tilstrekkelig bred beskrivelse slik at den representerer hva vi står for, men samtidig også ha en tydelig avgrensning og sier noe klart om hva humanisme ikke er, sa seniorrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, fra talerstolen under helgens landskonferanse.

Nytt nordisk humanistmanifest

Det som er nytt med denne revisjonen, sammenlignet med 2006, er at Human-Etisk Forbund har invitert humanistorganisasjonene fra våre nordiske naboland i prosessen. Målet er å få til et felles nordisk humanistmanifest som skal gjelder også for humanistorganisasjonene også i Danmark, Island, Sverige og Finland.

Human-Etisk Forbund hadde besøk av representanter for tre av de fire landene i helga. Bjarni Jónsson hadde tatt turen fra Island. Han er generalsekretær i HEFs søsterorganisasjon på Island, Sidmennt. Maarit Fredlund hadde kommet fra organisasjonen Fritänkarna i Finland.

Danmark var representert ved Lone Ree Milkær fra Humanistisk Samfund. Hun holdt en innledning på konferansen, der hun takket for all hjelp og støtte de hadde fått fra «storebror» Human-Etisk Forbund. (les mer om dansk humanistbevegelse i denne reportasjen).

Jónsson, Fredlund og Ree Milkær sitter alle i gruppen som skal komme fram til et felles nordisk humanistmanifest. Det gjør også Arnfinn Pettersen fra Human-Etisk Forbund, samt Magnus Timmerby fra svenske Humanisterna og Irma Peiponen fra Humanisterna i Finland. De to siste hadde ikke anledning til å komme til helgens landskonferanse.

En av utfordringene gruppen skal i gang med, er hvordan man skal løse det språklige. Skal manifestet skrives på landenes fem ulike språk, eller skal man ha en felles versjon på engelsk?

– Jeg tror vi ender opp med en felles versjon på engelsk, men dette er selvsagt ikke bestemt ennå, sier Arnfinn Pettersen.

Siste nytt i Nyheter

Staten taper over 200 millioner hvert år på at alternativbransjen ikke betaler moms

Vi har regnet ut hvor mye alternativbransjens momsunntak er verdt.

Ville du ha gitt lommeboka di til denne mannen?

I helga arrangeres det et stort gratis kristent stevne i Oslo Spektrum med en kontroversiell predikant. Levi Fragell oppfordrer alle anstendige kristne til å holde seg unna.

Ledende humanist måtte slå opp med ateistbevegelsen

Chris Stedman har gitt opp å nyansere bildet av ateister. Han mener ateistbevegelsen består av folk som i alt for stor grad gjør hva de kan for å bekrefte fordommene mot dem.

 
Krf-forslag om gudstjenestetvang trolig ok

Den nye diskrimineringsloven beskytter ikke lenger tros- og livssynsorganisasjoner mot diskriminering. Dermed kan trolig Den norske kirke lovlig gis enerett til å pålegge skolene å møte opp på gudstjeneste.

Sola kommune prioriterer ny kirke tross krisebudsjett

– Som å kjøpe en ny familiehytte når du ikke har råd til mat, sier aksjonsleder mot ny kirke, Jone Lea, om Sola kommunens prioriteringer.

Hedningsamfunnet limte Luther-sitater på Nidarosdomen

Domprost i Nidarosdomen mener hedningene slår inn åpne dører.