Vårt mål har vært et manifest som kan stå seg lenge. Og da er det først og fremst fremtidens humanister som skal leve med det, skriver kronikkforfatter Arnfinn Pettersen. Foto: Arnfinn Pettersen

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

– Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2016 kl 15:11

I 2006 fylte Human-Etisk Forbund (HEF) femti år. Vi avsluttet jubileumsåret med å vedta et manifest for fremtiden, Norsk Humanistmanifest 2006. Jeg hadde ansvaret for å koordinere arbeidet med manifestet og føre det i pennen.

Fremtiden varte i ti år. I år har forbundet rundet seksti, og vi avslutter året med å vedta et nytt manifest, denne gang et nordisk humanistmanifest, som er blitt til gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Norden. Også denne gang har jeg hatt ansvaret for å lede arbeidet, men denne gang har skriveprosessen hatt mer karakter av et kollektivt prosjekt. Manifestet ble skrevet på engelsk, og det er denne versjonen de ulike nasjonale styrene har sluttet seg til.

Seks organisasjoner har vært involvert: Human-Etisk Forbund, Humanisterna i Sverige, Humanistisk Samfund i Danmark, Siðmennt på Island, de finske humanistene i Suomen Humanistiliitto og de finske fritenkerne i Vapaa-ajattelijain liitto. I tillegg har den nystiftede færøyske humanistorganisasjonen Húmanistafélag Föroya sluttet seg til manifestet.

Et manifest for å styrke samarbeidet

Hvorfor et nytt manifest? Det nordiske aspektet er et viktig argument i seg selv. Human-Etisk Forbund har samarbeidet med andre nordiske humanistorganisasjoner lenge, men det var først ved stiftelsen av danske Humanistisk Samfund i 2008 at et felles nordisk samarbeid begynte å ta form. Som ledd i dette, var det nyttig å få på plass en klar formulering av vårt felles idégrunnlag. Samtidig har arbeidet med manifestet i seg selv har vært et ledd i å styrke samarbeidet.

Men også i Human-Etisk Forbund er det ting som er nytt siden 2006. Jeg var 37 da det forrige manifestet ble vedtatt, og det hørte til unntakene at jeg ikke var yngstemann i salen på HEF-møter. I 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet. Det innebar en aldri så liten revolusjon. Plutselig var en gubbe på 37 dobbelt så gammel som den yngste i salen. For ikke å si en olding på 47.

Et manifest for en ny generasjon

Manifestet var tema på den humanistiske ungdomssamlingen i Gøteborg høsten 2015, og Humanistisk Ungdoms styre har vært trukket inn i prosessen. Og vi har nok vært litt ekstra lydhøre for tilbakemeldinger fra de yngre delene av bevegelsen.

Det er mulig tradisjonen med å skrive manifester har etablert seg og at nye manifester vil følge i tiårene som kommer, men vårt mål har vært et manifest som kan stå seg lenge. Og da er det først og fremst fremtidens humanister som skal leve med det.

Et manifest for en ny tid

Samme hvor hardt vi har prøvd å lage et manifest for fremtiden, vil det nok fremstå som litt datert om ti eller tjue år. At årstallet er del av navnet, signaliserer at manifestet er et barn av sin tid. Det er hva vi har klart å komme frem til på et bestemt punkt i historien, og det reflekterer sin samtids behov og utfordringer.

Det er primært to ting som har endret seg siden 2006. Klimautfordringene er blitt enda mer presserende; miljøet har derfor fått en betydelig større andel av teksten enn det gjorde den gang. Og ytringsfrihetsdebatten er blitt langt mer fremtredende enn den var.

Vi valgte å fokusere på en side ved ytringsfriheten som lett blir glemt. Ja, ytringsfrihet er viktig fordi det tillater hver og en av oss å si sin mening, men like viktig er det at ytringsfriheten gjør det mulig for oss å møte motforestillinger og motargumenter. Den er, for å sitere manifestet, «... avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt».

Manifest med tilgjengelighet og anvendelighet

En viktig føring for arbeidet med manifestet var at det skulle være en positiv formulering av humanismens verdier. Hvilket innebar at vi så langt som mulig har prøvd å unngå negative formuleringer. Manifestet sier noe om hva humanismens verdier er, ikke om hva de ikke er.

Målet har også vært et manifestet som er tilgjengelig og anvendelig. Derfor har vi gjort vårt beste for å holde språket enkelt og lettfattelig. Vi har også tilstrebet å gjøre manifestet sitatvennlig. Alle avsnitt er ment å fungere som separate sitater.

Ved siden av å være en formulering av humanismens sentrale verdier, fyller manifestet også et praktisk behov. Forbundene får stadige henvendelser om humanismens innhold, fra presse, skoleelever og personer som tygger på om dette er et livssyn for dem. Da er det greit å ha en ferdigformulert tekst å vise til.

Hva manifestet ikke er

Manifestet er ikke humanismens hellige skrift. Sekulære livssyn er uten åpenbaringer; de bør hverken ha fasit eller bruksanvisning. Humanismen er det vi kan bli enige om at den er. Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen.

Manifestet er ikke en trosbekjennelse man må slutte seg til for å kunne være medlem av Human-Etisk Forbund. Det vil garantert være medlemmer som er uenige i én eller flere av manifestets formuleringer. For å understreke dette, har man nå, som i 2006, vært klar på at manifestet ikke skulle vedtas av forbundets øverste organ, Landsmøtet. HEF har ikke vedtatt én gang for alle hva humanismen er.

Samtidig bør man nok, hvis man er uenig i store deler av manifestet, reflektere over om Human-Etisk Forbund egentlig er rett sted å være.

Mulig behov for nye manifest

Manifestet er heller ingen eviggyldig tekst. Det er hva vi i fellesskap kom frem til i fellesskap på et bestemt tidspunkt, i en bestemt del av verden.

Humanismen må tilpasse seg nye tider og nye utfordringer. Derfor kan det bli behov for nye manifest. I dagens manifestet heter det at:

«Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil.»

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...