ANNONSE
Annonse

Vårt mål har vært et manifest som kan stå seg lenge. Og da er det først og fremst fremtidens humanister som skal leve med det, skriver kronikkforfatter Arnfinn Pettersen. Foto: Arnfinn Pettersen

– Humanismen er det vi kan enes om at den er

– Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen, skriver seniorrådgiver Arnfinn Pettersen i Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.11.2016 kl 15:11

I 2006 fylte Human-Etisk Forbund (HEF) femti år. Vi avsluttet jubileumsåret med å vedta et manifest for fremtiden, Norsk Humanistmanifest 2006. Jeg hadde ansvaret for å koordinere arbeidet med manifestet og føre det i pennen.

Fremtiden varte i ti år. I år har forbundet rundet seksti, og vi avslutter året med å vedta et nytt manifest, denne gang et nordisk humanistmanifest, som er blitt til gjennom samarbeid med våre søsterorganisasjoner i Norden. Også denne gang har jeg hatt ansvaret for å lede arbeidet, men denne gang har skriveprosessen hatt mer karakter av et kollektivt prosjekt. Manifestet ble skrevet på engelsk, og det er denne versjonen de ulike nasjonale styrene har sluttet seg til.

Seks organisasjoner har vært involvert: Human-Etisk Forbund, Humanisterna i Sverige, Humanistisk Samfund i Danmark, Siðmennt på Island, de finske humanistene i Suomen Humanistiliitto og de finske fritenkerne i Vapaa-ajattelijain liitto. I tillegg har den nystiftede færøyske humanistorganisasjonen Húmanistafélag Föroya sluttet seg til manifestet.

Et manifest for å styrke samarbeidet

Hvorfor et nytt manifest? Det nordiske aspektet er et viktig argument i seg selv. Human-Etisk Forbund har samarbeidet med andre nordiske humanistorganisasjoner lenge, men det var først ved stiftelsen av danske Humanistisk Samfund i 2008 at et felles nordisk samarbeid begynte å ta form. Som ledd i dette, var det nyttig å få på plass en klar formulering av vårt felles idégrunnlag. Samtidig har arbeidet med manifestet i seg selv har vært et ledd i å styrke samarbeidet.

Men også i Human-Etisk Forbund er det ting som er nytt siden 2006. Jeg var 37 da det forrige manifestet ble vedtatt, og det hørte til unntakene at jeg ikke var yngstemann i salen på HEF-møter. I 2007 ble Humanistisk Ungdom stiftet. Det innebar en aldri så liten revolusjon. Plutselig var en gubbe på 37 dobbelt så gammel som den yngste i salen. For ikke å si en olding på 47.

Et manifest for en ny generasjon

Manifestet var tema på den humanistiske ungdomssamlingen i Gøteborg høsten 2015, og Humanistisk Ungdoms styre har vært trukket inn i prosessen. Og vi har nok vært litt ekstra lydhøre for tilbakemeldinger fra de yngre delene av bevegelsen.

Det er mulig tradisjonen med å skrive manifester har etablert seg og at nye manifester vil følge i tiårene som kommer, men vårt mål har vært et manifest som kan stå seg lenge. Og da er det først og fremst fremtidens humanister som skal leve med det.

Et manifest for en ny tid

Samme hvor hardt vi har prøvd å lage et manifest for fremtiden, vil det nok fremstå som litt datert om ti eller tjue år. At årstallet er del av navnet, signaliserer at manifestet er et barn av sin tid. Det er hva vi har klart å komme frem til på et bestemt punkt i historien, og det reflekterer sin samtids behov og utfordringer.

Det er primært to ting som har endret seg siden 2006. Klimautfordringene er blitt enda mer presserende; miljøet har derfor fått en betydelig større andel av teksten enn det gjorde den gang. Og ytringsfrihetsdebatten er blitt langt mer fremtredende enn den var.

Vi valgte å fokusere på en side ved ytringsfriheten som lett blir glemt. Ja, ytringsfrihet er viktig fordi det tillater hver og en av oss å si sin mening, men like viktig er det at ytringsfriheten gjør det mulig for oss å møte motforestillinger og motargumenter. Den er, for å sitere manifestet, «... avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt».

Manifest med tilgjengelighet og anvendelighet

En viktig føring for arbeidet med manifestet var at det skulle være en positiv formulering av humanismens verdier. Hvilket innebar at vi så langt som mulig har prøvd å unngå negative formuleringer. Manifestet sier noe om hva humanismens verdier er, ikke om hva de ikke er.

Målet har også vært et manifestet som er tilgjengelig og anvendelig. Derfor har vi gjort vårt beste for å holde språket enkelt og lettfattelig. Vi har også tilstrebet å gjøre manifestet sitatvennlig. Alle avsnitt er ment å fungere som separate sitater.

Ved siden av å være en formulering av humanismens sentrale verdier, fyller manifestet også et praktisk behov. Forbundene får stadige henvendelser om humanismens innhold, fra presse, skoleelever og personer som tygger på om dette er et livssyn for dem. Da er det greit å ha en ferdigformulert tekst å vise til.

Hva manifestet ikke er

Manifestet er ikke humanismens hellige skrift. Sekulære livssyn er uten åpenbaringer; de bør hverken ha fasit eller bruksanvisning. Humanismen er det vi kan bli enige om at den er. Samtidig må et livssyn ha grenser. Det kan ikke inneholde alt på én gang. Manifestet er det nærmeste vi kan komme et svar på denne utfordringen: En kollektiv formulering av innholdet i humanismen.

Manifestet er ikke en trosbekjennelse man må slutte seg til for å kunne være medlem av Human-Etisk Forbund. Det vil garantert være medlemmer som er uenige i én eller flere av manifestets formuleringer. For å understreke dette, har man nå, som i 2006, vært klar på at manifestet ikke skulle vedtas av forbundets øverste organ, Landsmøtet. HEF har ikke vedtatt én gang for alle hva humanismen er.

Samtidig bør man nok, hvis man er uenig i store deler av manifestet, reflektere over om Human-Etisk Forbund egentlig er rett sted å være.

Mulig behov for nye manifest

Manifestet er heller ingen eviggyldig tekst. Det er hva vi i fellesskap kom frem til i fellesskap på et bestemt tidspunkt, i en bestemt del av verden.

Humanismen må tilpasse seg nye tider og nye utfordringer. Derfor kan det bli behov for nye manifest. I dagens manifestet heter det at:

«Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil.»

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Det er vinklingen, stupid!

Det er vinklingen, stupid!

KRONIKK: Fortell meg hvilke medier du leser, så skal jeg fortelle deg hvem du er.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.