Dårlig debattskikk fra Fleisje

DEBATT: Morten Horn svarer på Anniken Fleisjes utspill om at Horn selv «forteller oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2016 kl 13:27

Anniken Fleisje er uenig i mitt syn på ordningen med HEF-sertifiserte feltlivssynshumanister, som nå skal innføres. Det er greit. Det er fint at vi i HEF kan diskutere dette, fra våre ulike synsvinkler. Jeg selv var åpen på at jeg ser denne saken delvis ut fra at jeg selv er pasifist (og tidligere militærnekter).

For Fleisjes del hadde det vært rimelig at hun i sitt innlegg selv trakk fram at hun er en av søkerne til stillingen som feltlivssynshumanist, noe som kan tenkes å farge hennes eget syn på saken (Fri Tanke har nå påpekt dette i hennes artikkel).

Det er imidlertid drøyt av Fleisje å framstille meg som en «humanistisk yppersteprest». Jeg har, etter beste evne, i de fleste av mine debattinnlegg om HEF og humanetikk, pekt på at jeg selv ikke har noe større eierskap til eller innsikt i hva humanetikk «er» eller bør være. Da jeg første gang engasjerte meg på Fri Tanke, i spørsmålet om aktiv dødshjelp, var mitt poeng ikke at HEF burde adoptere mitt syn på aktiv dødshjelp – men at vi som organisasjon burde oppfordre til fruktbare diskusjoner framfor bastante vedtak i kontroversielle enkeltsaker.

I nesten alt jeg har skrevet har jeg, så langt plassen har tillatt det, hevdet at det ikke finnes noen «rett humanisme». Ikke minst har jeg vært ivrig etter å hevde dette her på Fri Tanke, og på Vårt Lands nettforum Verdidebatt. Jeg mener dette er noe av humanetikkens vesen. Og da blir det vrangvillig og meningsløs lesning å framstille det som om jeg mener at det ikke finnes noen «rett humanisme» - bortsett fra min egen.

Det er helt greit at Fleisje har et annet syn på både militærvesenet, ordningen med feltlivssynshumanist og selve humanismen enn jeg har – og flott at hun vil bidra til debatt om dette. Men det blir ingen fruktbar debatt dersom hun, som nå, forsøker å delegitimere en motstander gjennom slike karakteristikker. Jeg liker å bruke friske ord og uttrykk, men jeg har ikke omtalt Fleisje eller andre som yppersteprester. Det kan tenkes at Fleisje blir en ypperlig feltlivssynshumanist – jeg er likevel skeptisk til ordningen av hensyn til HEFs utvikling.

Jeg synes vi trenger mer diskusjon og utveksling av idéer blant oss humanetikere og humanister – og fritanke.no burde være en ypperlig arena for dette. Men det må være lov å hevde sitt eget syn, uten å bli beskyldt for å ville monopolisere «den rette lære».

Jeg håper vi kan legge personangrepene bak oss, og heller diskutere saken her: Hvordan skal en slik HEF-sertifisert feltlivssynshumanist egentlig forholde seg? Selvsagt må den som blir ansatt utforme sin rolle etter sitt eget hode. Men når HEF som organisasjon blir koblet til denne rollen, så får vi som er HEF-medlemmer både rett og kanskje en slags plikt til å mene noe om dette.

For min egen del er noe av det mest interessante hvordan vi som humanetikere forholder oss til ordrer vs. personlig ansvar. Jeg mener Forsvarets krav om lydighet og innordning kommer i konflikt med humanetikkens idé om å «tenke selv». Jeg mener også at «løsningen» på urettmessige kriger og overgrep ikke bare handler om at statene og demokratiene må fatte bedre vedtak – den handler også om at enkeltindividene i noen situasjoner må ta ansvar og nekte å adlyde ordre som strider mot deres samvittighet, selv om de skulle ha en formell forankring i statens lover.

For HEFs del synes jeg det også er interessant å diskutere i hvilken grad feltlivssynshumanister skal ta del i religiøse arrangementer i Forsvaret. Selv synes jeg det er totalt uproblematisk å synge salmer, og jeg har heller ingen problemer med å overvære gudstjenester. Men det å delta i bønner og andre helt spesifikke religiøse ritualer synes jeg skurrer mot mitt ideal om ærlighet. Jeg (privatpersonen Morten Horn, ikke ypperstepresten) synes ikke HEF som organisasjon bør legge opp til en form for økomenisme der representanter fra alle livssyn skal blandes i en religiøs-humanistisk suppe.

Sist men ikke minst mener jeg HEF bør stå fast på målet om en livssynsnøytral offentlighet, heller enn det «livssynsåpne samfunn» som Stålsett-utvalget la opp til. Det er for så vidt fint at vi nå er så mange og sterke at vi kan hevde vår rett, slik de kristne har gjort det i alle år. Men det blir ikke riktigere av den grunn, selv om vi nå etter hvert ikke lenger utgjør en sårbar minoritet. Jeg tror HEF i denne saken heller burde stått på sitt primærstandpunkt om livssynsnøytralitet.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...