Foto: Montasje: Fritanke.no/Even Gran. Logoen er manipulert.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2016 kl 13:52

«Vi tror ikke på at det finnes noen blant oss med særskilt innsikt i livssynet vårt, noen som er spesielt godt egnet til å fortelle oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke», skriver Morten Horn som et argument mot innføringen av felthumanister – før han gjør nettopp det selv.

Horn er skeptisk til at Forsvaret skal ansette en feltlivssynshumanist for å ivareta sekulære soldaters behov, med Human-Etisk Forbund (HEF) som sendeorganisasjon. Han advarer mot en utvikling i retning av et «humanistisk presteskap» som «får en aura av å være litt mer humanistiske enn oss vanlige dødelige».

I tillegg stiller han spørsmålstegn ved hvorvidt humanismen har noe å bidra med i krigssituasjoner, og om et humanistisk livssyn er forenelig med å støtte militærmakten.

Horn skriver at å bombe motstanderen ikke akkurat er «humanismen på sitt ypperste», og mener konflikt bør løses gjennom diskusjon, forhandling og å sette seg inn i den andres situasjon. Det finnes gode og åpenbare grunner til å foretrekke dialog framfor krigføring, ikke minst ut fra det av det humanistiske livssynet, som framholder at man bør behandle andre mennesker med respekt og empati.

Men akkurat hva dette innebærer i praksis, for eksempel i en krigssituasjon, har ikke humanismen noe klart svar på. Det humanistiske livssynet inneholder ingen konkrete etiske leveregler, og åpner i stor grad for at det enkelte menneske gjennom sin fornuft og samvittighet kan reflektere seg fram til hva som er rett og galt.

Når Horn kritiserer innføringen av en felthumanist i Forsvaret, står han i fare for å gjøre det han selv advarer mot: Han postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Horn har rett i at felthumanistens rolle ikke først og fremst bør være å opptre som humanismeekspert. Felthumanistens oppgave bør snarere være å dekke de livssynsbehov som oppstår i den situasjonen soldatene er. Hun bør ikke bedrive ukritisk forkynnelse av sin versjon av de humanistiske idealer. Derimot vil felthumanisten gjennom samtale og undervisning kunne bidra til at soldater tenker selvstendig og kritisk i etiske og personlige spørsmål. Og hun vil kunne være dialogpartner for soldater som har behov for det – uten selv å fremme akkurat hva hun legger i sitt eget livssyn.

Humanistisk livssynsbetjening trenger ikke å handle om å «lære bort» humanisme. Det handler ikke om hva man skal tenke, men hvordan man kan tenke rundt ulike temaer.

Og det vil kunne innebære samtaler med soldater som i krigssituasjoner, uten at felthumanisten dermed bør trenge å støtte den enkelte krigshandling på humanistisk grunnlag.

Horns bekymring er at hvis felthumanisten sertifiseres av HEF, gir dette henne urettmessig rollen som humanismeekspert. Men hvis dette skal unngås – hvis hun skal fungere som livssynsbetjener uten å opptre som et humanistisk overhode – er det viktig at hun nettopp får opplæring og sertifisering fra sin sendeorganisasjon. Humanister bør være positive til at HEF spiller den rollen.

En ordning med felthumanister er ikke det samme som å opprette et «humanistisk presteskap», slik Horn frykter. Tvert imot kan det bidra med tvil, åpenhet, refleksjon og omsorg for soldater som har behov for det.


Artikkelforfatter Anniken Fleisje er en av søkerne til den utlyste stillingen som feltlivssynshumanist.

Les Morten Horns svar til denne artikkelen.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...