Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Foto: Montasje: Fritanke.no/Even Gran. Logoen er manipulert.

Foto: Montasje: Fritanke.no/Even Gran. Logoen er manipulert.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2016 kl 13:52

«Vi tror ikke på at det finnes noen blant oss med særskilt innsikt i livssynet vårt, noen som er spesielt godt egnet til å fortelle oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke», skriver Morten Horn som et argument mot innføringen av felthumanister – før han gjør nettopp det selv.

Horn er skeptisk til at Forsvaret skal ansette en feltlivssynshumanist for å ivareta sekulære soldaters behov, med Human-Etisk Forbund (HEF) som sendeorganisasjon. Han advarer mot en utvikling i retning av et «humanistisk presteskap» som «får en aura av å være litt mer humanistiske enn oss vanlige dødelige».

I tillegg stiller han spørsmålstegn ved hvorvidt humanismen har noe å bidra med i krigssituasjoner, og om et humanistisk livssyn er forenelig med å støtte militærmakten.

Horn skriver at å bombe motstanderen ikke akkurat er «humanismen på sitt ypperste», og mener konflikt bør løses gjennom diskusjon, forhandling og å sette seg inn i den andres situasjon. Det finnes gode og åpenbare grunner til å foretrekke dialog framfor krigføring, ikke minst ut fra det av det humanistiske livssynet, som framholder at man bør behandle andre mennesker med respekt og empati.

Men akkurat hva dette innebærer i praksis, for eksempel i en krigssituasjon, har ikke humanismen noe klart svar på. Det humanistiske livssynet inneholder ingen konkrete etiske leveregler, og åpner i stor grad for at det enkelte menneske gjennom sin fornuft og samvittighet kan reflektere seg fram til hva som er rett og galt.

Når Horn kritiserer innføringen av en felthumanist i Forsvaret, står han i fare for å gjøre det han selv advarer mot: Han postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Horn har rett i at felthumanistens rolle ikke først og fremst bør være å opptre som humanismeekspert. Felthumanistens oppgave bør snarere være å dekke de livssynsbehov som oppstår i den situasjonen soldatene er. Hun bør ikke bedrive ukritisk forkynnelse av sin versjon av de humanistiske idealer. Derimot vil felthumanisten gjennom samtale og undervisning kunne bidra til at soldater tenker selvstendig og kritisk i etiske og personlige spørsmål. Og hun vil kunne være dialogpartner for soldater som har behov for det – uten selv å fremme akkurat hva hun legger i sitt eget livssyn.

Humanistisk livssynsbetjening trenger ikke å handle om å «lære bort» humanisme. Det handler ikke om hva man skal tenke, men hvordan man kan tenke rundt ulike temaer.

Og det vil kunne innebære samtaler med soldater som i krigssituasjoner, uten at felthumanisten dermed bør trenge å støtte den enkelte krigshandling på humanistisk grunnlag.

Horns bekymring er at hvis felthumanisten sertifiseres av HEF, gir dette henne urettmessig rollen som humanismeekspert. Men hvis dette skal unngås – hvis hun skal fungere som livssynsbetjener uten å opptre som et humanistisk overhode – er det viktig at hun nettopp får opplæring og sertifisering fra sin sendeorganisasjon. Humanister bør være positive til at HEF spiller den rollen.

En ordning med felthumanister er ikke det samme som å opprette et «humanistisk presteskap», slik Horn frykter. Tvert imot kan det bidra med tvil, åpenhet, refleksjon og omsorg for soldater som har behov for det.


Artikkelforfatter Anniken Fleisje er en av søkerne til den utlyste stillingen som feltlivssynshumanist.

Les Morten Horns svar til denne artikkelen.

Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.