ANNONSE
Annonse

Foto: Montasje: Fritanke.no/Even Gran. Logoen er manipulert.

Morten Horn framstår selv som en humanistisk «yppersteprest»

Anniken Fleisje mener Morten Horn selv postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.11.2016 kl 13:52

«Vi tror ikke på at det finnes noen blant oss med særskilt innsikt i livssynet vårt, noen som er spesielt godt egnet til å fortelle oss andre hva livssynet vårt går ut på og hva vi bør tenke», skriver Morten Horn som et argument mot innføringen av felthumanister – før han gjør nettopp det selv.

Horn er skeptisk til at Forsvaret skal ansette en feltlivssynshumanist for å ivareta sekulære soldaters behov, med Human-Etisk Forbund (HEF) som sendeorganisasjon. Han advarer mot en utvikling i retning av et «humanistisk presteskap» som «får en aura av å være litt mer humanistiske enn oss vanlige dødelige».

I tillegg stiller han spørsmålstegn ved hvorvidt humanismen har noe å bidra med i krigssituasjoner, og om et humanistisk livssyn er forenelig med å støtte militærmakten.

Horn skriver at å bombe motstanderen ikke akkurat er «humanismen på sitt ypperste», og mener konflikt bør løses gjennom diskusjon, forhandling og å sette seg inn i den andres situasjon. Det finnes gode og åpenbare grunner til å foretrekke dialog framfor krigføring, ikke minst ut fra det av det humanistiske livssynet, som framholder at man bør behandle andre mennesker med respekt og empati.

Men akkurat hva dette innebærer i praksis, for eksempel i en krigssituasjon, har ikke humanismen noe klart svar på. Det humanistiske livssynet inneholder ingen konkrete etiske leveregler, og åpner i stor grad for at det enkelte menneske gjennom sin fornuft og samvittighet kan reflektere seg fram til hva som er rett og galt.

Når Horn kritiserer innføringen av en felthumanist i Forsvaret, står han i fare for å gjøre det han selv advarer mot: Han postulerer ett syn på krig og livssynsbetjening som den rette humanisme.

Horn har rett i at felthumanistens rolle ikke først og fremst bør være å opptre som humanismeekspert. Felthumanistens oppgave bør snarere være å dekke de livssynsbehov som oppstår i den situasjonen soldatene er. Hun bør ikke bedrive ukritisk forkynnelse av sin versjon av de humanistiske idealer. Derimot vil felthumanisten gjennom samtale og undervisning kunne bidra til at soldater tenker selvstendig og kritisk i etiske og personlige spørsmål. Og hun vil kunne være dialogpartner for soldater som har behov for det – uten selv å fremme akkurat hva hun legger i sitt eget livssyn.

Humanistisk livssynsbetjening trenger ikke å handle om å «lære bort» humanisme. Det handler ikke om hva man skal tenke, men hvordan man kan tenke rundt ulike temaer.

Og det vil kunne innebære samtaler med soldater som i krigssituasjoner, uten at felthumanisten dermed bør trenge å støtte den enkelte krigshandling på humanistisk grunnlag.

Horns bekymring er at hvis felthumanisten sertifiseres av HEF, gir dette henne urettmessig rollen som humanismeekspert. Men hvis dette skal unngås – hvis hun skal fungere som livssynsbetjener uten å opptre som et humanistisk overhode – er det viktig at hun nettopp får opplæring og sertifisering fra sin sendeorganisasjon. Humanister bør være positive til at HEF spiller den rollen.

En ordning med felthumanister er ikke det samme som å opprette et «humanistisk presteskap», slik Horn frykter. Tvert imot kan det bidra med tvil, åpenhet, refleksjon og omsorg for soldater som har behov for det.


Artikkelforfatter Anniken Fleisje er en av søkerne til den utlyste stillingen som feltlivssynshumanist.

Les Morten Horns svar til denne artikkelen.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

– Vi må kunne kalle et forbud for et forbud

DEBATT: Debatten rundt Humanistisk ungdoms omskjæringsvedktak, gjør at seieren ikke smaker så godt som det burde, skriver Øistein Sommerfeldt Lysne.

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

– Tradisjonsargument for omskjæring er ufornuftig

DEBATT: Rituell omskjæring av guttebarn er en flere tusen år gammel tradisjon, men holder det som argument for?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

Hvorfor sponser staten alternativbransjen?

DEBATT: Heidi Maria Lundbye synes alternativbransjen bør begynne å betale moms. Det gjør den ikke i dag.

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

– Forhuden har en funksjon, også for kvinner

DEBATT: – Personlig har jeg ikke hatt sex med mange omskårede menn, men noen er det blitt. Jeg har dog hatt endel sex med intakte menn. Min preferanse er helt klart en intakt penis, skriver Yvette Mariann Stornes.

Dette nettstedet bruker cookies

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.

Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.

Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.

To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme enhet som du bruker nå.

Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.

Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.

Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:

Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.

Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskaplser levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.

Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.

Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.

NewsFlow - Thin AS

Dette nettstedet bruker cookies.