Kontakt
61 prosent tror på "Gud eller en universell ånd", mens 33 prosent svarer nei. Troen har en markant nedgang siden 2007.
I absolutte tall står religion mye sterkere i USA enn i Europa, men tendensen er den samme. Det går nedover. Og ungdommen leder an.
Even Gran
Publisert: 06.11.2015 kl 09:20
Sist oppdatert: 06.11.2015 kl 13:34
I USA svarer nå nesten én av fire (23%) at de ikke har noen religion. Gruppa kalles «nones». Andelen i befolkningen har økt fra 16 prosent i 2007.
Det er spesielt mange unge som ikke vil knytte seg til noen bestemt religion. I aldersgruppen 19-25 år oppgir 36 prosent at de ikke har noen religion. Andelen «nones» synker og andelen religiøse stiger jo lenger man beveger seg opp i aldersgruppene.
At hver fjerde amerikaner oppgir ikke å ha noen religion, betyr ikke at alle er ateister. Et stort flertall av gruppen «nones», 61 prosent, oppgir fortsatt at de «tror på Gud eller en universell ånd».
Men andelen svekkes. Det går fram av en omfattende rapport publisert av Pew Research Center på tirsdag.
Hovedfunnet at gruppen «nones» blir stadig mindre religiøs, målt etter oppgitt gudstro, hvorvidt de ber jevnlig og hvor viktig de mener religion er.
Hovedfunnene er som følger, når gjelder denne gruppen:
Ettersom dette er tendenser som gjelder nær 25 prosent av befolkningen, gir det seg utslag på hele befolkningen også. Færre amerikanere tror på Gud, færre ber daglig og færre mener religion er viktig.
Blant de som oppgir å ha en religion, er det imidlertid en annen historie. Her holder den personlige religiøsiteten seg noenlunde stabil, målt etter de samme variablene. Like mange som i 2007 tror på Gud eller en universell ånd (97%), og det er faktisk litt flere som ber daglig og som mener religion er viktig.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Slik presenterer Pew Research Center hovedresultatene fra undersøkelsen i et totalbilde.
Nedgangen i gudstro viser seg også når folk blir spurt om hvor sikre de er i sin tro. Mens troen på «Gud eller en universell ånd» i hele befolkningen har falt bare moderat mellom 2007 og 2014 (fra 92 til 89 prosent), har andelen som er «helt sikre på at Gud finnes» falt tydeligere i samme periode, fra 71 til 63 prosent.
Til tross for at den personlige religiøsiteten holder seg stabil blant de med religiøs tilhørighet, forventer forskerne at tilslutningen rundt religion vil synke framover. Hovedårsaken til dette er generasjonsutskiftning. Det er en klar tendens til at ungdom er mindre religiøse enn eldre. Religiøsiteten synker jevnt fra de eldste mot de yngste aldersgruppene. Dette gjelder også de unge som oppgir at de har en religion.
Tidligere forskning tyder på at folk har en tendens til å bli mer religiøse etterhvert som de blir eldre, noe som kan gjøre at endringen ikke blir så stor. Pew Research Center konkluderer imidlertid med at det er ikke er noe som tyder på at noe slikt er i ferd med å skje i aldersgruppene de har studert siden 2007. Om noe, kan man si at de som ble undersøkt i 2007 har blitt mindre religiøse etterhvert som de har blitt eldre.
Pew Research Center forsøker også å fange opp om folk har blitt mer «spirituelle» ved å stille to spørsmål; «Har du den siste uken følt åndelig fred og velvære?», og «Har du den siste uken undret deg over universet?».
På begge disse spørsmålene er det en økning mellom 2007 og 2014. Tilslutningen til første påstand har økt fra 52 til 59 prosent, mens det andre spørsmålet (om universet) har økt fra 39 til 46 prosent i samme periode. Religiøst tilknyttede scorer vesentlig høyere på dette enn de ikke-tilknyttede («nones»).
Videre finner Pew at det er klare forskjeller på demokrater og republikanere, de to store politiske grupperingene i USA. Religiøsiteten står klart sterkere blant republikanere. Blant demokrater er faktisk «nones» den største livssynsgruppen – 28 prosent, opp fra 19 prosent i 2007. Blant republikanere er 14 prosent «nones», opp fra ti prosent i 2007.
Undersøkelsen dokumenterer også at homoseksualitet er i ferd med å bli stadig mer akseptert i alle grupper.
I fjor høst intervjuet Fritanke.no Claude Fischer, professor i sosiologi ved Universitetet i California, Berkeley. Han mente at veksten i «nones» hovedsakelig skyldes at folk som aldri har følt seg tett knyttet til religion, i løpet av de siste årene har begynt å distansere seg fra selve begrepet.
Fischer tolker det som en politisk protest fra liberale mennesker mot konservative krefters annektering av begrepet religion. «Hvis dette er religion, så vil jeg ikke ha noe med det å gjøre», er holdningen blant de liberale, ifølge Fischer.
Pew Research Center drøfter denne påstanden, og skriver at det Berkeley-sosiologen påpeker er en klar effekt. Den kan imidlertid ikke forklare hele økningen i andelen «nones», samt den tydelige nedgangen i personlig religiøs tro og praksis, heter det i rapporten.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
