Professor Claude Fischer mener økningen i "nones" ikke har så mye med religiøs tro å gjøre. Foto: Even Gran

Hevder status quo for religion i USA:

– Beholder troen selv om de tar avstand fra religion

Den amerikanske sosiologen Claude Fischer sier det ikke blir færre religiøse i USA selv om andelen «ikke-tilknyttede» vokser. Dessuten mener han nyateister er ufyselige.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.09.2014 kl 20:24

BERKELEY, CALIFORNIA: De siste tiårene har stadig flere amerikanere begynt å identifisere seg som «ikke tilknyttet» når de blir spurt om hvilken religion de tilhører. Historisk har andelen slike «nones» ligget stabilt omtrent på sju-åtte prosent. Så, i 2000, svarte 14 prosent at de ikke tilhørte noen religion. Sju år senere, i 2007, havnet tallet på 15,3 prosent, og til slutt, bare fem år senere, i 2012, hadde tallet økt med 4,3 prosentpoeng til 19,6 prosent.

En femtedel av USAs befolkning svarer altså at de ikke tilhører noen spesiell religion når de blir spurt.

Betyr dette at alle disse er ateister eller agnostikere? Nei. Kun 5,7 prosent av USAs befolkning identifiserte seg som dette i 2012 (opp to prosentpoeng fra 2007). Ateister og agnostikere utgjør omtrent 30 prosent av gruppa ikke-tilknyttede, noe som stemmer godt med et annet funn, nemlig at 68 prosent av de ikke-tilknyttede oppgir at de «tror på Gud».

Se flere tall om de ikke-tilknyttede her.

To tredjedeler av de ikke-tilknyttede kan sies å være religiøse på en eller annen måte, til tross for at de altså ikke føler seg tilknyttet noen religion. Hva kan forklaringen være?

Liberale protesterer mot konservative

Claude Fischer er professor i sosiologi ved Universitetet i California, Berkeley. Det var Fischer som identifiserte den sterke veksten i «nones» i 2002, i en artikkel for American Sociological Review som han skrev sammen med Michael Hout.

Han tror ikke amerikanere blir så veldig mye mindre religiøse. Han mener veksten i «nones» er en betydelig trend i den amerikanske opinionen, men slår fast at det gir mer mening å se dette som en politisk markering enn en reell endring i folks religiøsitet.

– Det som har skjedd, er at de som aldri egentlig har følt så sterkt for religion i utgangspunktet nå har begynt å distansere seg fra religion som begrep. Før oppga de i større grad at de tilhørte den religionen familien deres har brukt å tilhøre, eller som de var «født inn i». Nå har de begynt å distansere seg.

Fischer tolker det hele som en politisk liberal protest mot reaksjonær politisk og religiøs konservatisme.

– Når folk med en liberal politisk grunnholdning tar avstand fra begrepet «religion», er det egentlig konservative politiske holdninger de tar avstand fra. Det er den tiltagende tendensen til å koble religion og politikk fra konservativt hold de reagerer på. De er opplagt en gruppe som er mindre religiøse enn gjennomsnittet, men det har de vært hele tiden. Så dette innebærer ikke nødvendigvis noen reell endring i den personlige religiøsiteten til denne gruppa, sier han.

Han er klar over at det er en liten økning i ateister og agnostikere, og at andelen som «tror uten tvil» er redusert (ned fra 88% i 2002 til 80% i 2012). Likevel mener Fischer dette er små bevegelser sammenlignet med veksten i de «ikke tilknyttede».

– Det har vært noen små endringer på det personlige, religiøse feltet også. Man kan si at religionen har blitt snillere. Troen på helvete og fordømmelse er noe redusert. Jesus er ikke lenger en streng dommer, men en tilgivende figur som representerer kjærlighet. Men alt dette er en separat utvikling ikke har noe med veksten i «nones» å gjøre, sier han.

Fischer understreker at USAs befolkning fortsatt er sterkt religiøse sammenlignet med resten av den vestlige verden, og at det ikke er noen klare tendenser til at dette skal forandre seg radikalt.

– Jeg er ikke enig i at det foregår noen sekularisering. Endringene er alt for små til at vi kan bruke en slik merkelapp, fastslår han.

– Jeg er ikke enig i at det foregår noen sekularisering i USA.

USAs frie religionsmarked

Forskjellene på USA og Europa, ja. Hvorfor er det egentlig så stor forskjell? Hvorfor står religion så sterkt i USA, mens Europa opplever et sterkt fall i religiøsitet?

Fischer, som har skrevet en hel bok om amerikansk mentalitet og kultur, trekker fram noen av de vanligste forklaringene.

Den første er at USA aldri har vært dominert av et stort, statsbærende trossamfunn, som mange land i Europa.

– I USA har det aldri eksistert et stort trossamfunn som har vært tett koblet til staten, som i mange europeiske land. Derfor har religion ikke blitt assosiert med «makta» her. I Europa har det å være maktkritisk og religionskritisk alltid hengt tett sammen. Å være demokrat i Europa har vært ensbetydende med å være mot kirkens makt. Slik har amerikanere aldri sett på det, forklarer Fischer.

Et annet poeng er at USA historisk har vært preget av mange frittstående trossamfunn og menigheter som har konkurrert mot hverandre om publikums gunst. Dermed har man fått et stort mangfold som har kommet nedenfra, og gitt folk valgmuligheter.

– Det religiøse livet i USA er bottom-up, ikke top-down. Amerikanere er ikke så opptatt av teologi. Det er ofte viktigere å finne en menighet med et budskap som tiltaler dem, og hvor det er et fellesskap med trivelige folk. Så velger de i markedet, og gjør det som ofte kalles «church-shopping». Dette skaper en veldig folkelig religiøsitet uten den samme maktkonsentrasjonen som man historisk sett har hatt i Europa, forteller han.

En tredje forklaring Fischer viser til, er at USA alltid har satt individet høyt og ikke hatt så mange forpliktende og formelle samfunnsstrukturer. Her har trossamfunnene kommet inn og tilbudt det forpliktende fellesskapet folk har hatt behov for. Kirkene ble på mange måter modellen for fellesskap og samfunn, og denne holdningen lever videre den dag i dag.

– Dette er selvsagt sekulære, sosiologiske forklaringer på kirkesamfunnenes rolle i USA, sammenlignet med Europa. Den religiøse dimensjonen er noe annet. Og når det gjelder dette, er det egentlig Europa som er det store unntaket. USA ligner mer på resten av verden, der religion fortsatt står sterkt, sier Fischer.

– I USA er religion en folkelig bevegelse nedenfra.

Ateisme ikke så provoserende som ateistene tror

Det er mye snakk i den amerikanske humanist- og ateistbevegelsen om at ateister er «USAs mest forhatte minoritet». Claude Fischer tror ikke det er så ille som de vil ha det til. Han mener amerikanere er langt mer likegyldige enn ateistene tror.

– Amerikanere synes det er veldig merkelig med folk som ikke tror på Gud. Religiøs tro er så innvevd i folks måte å tenke på, at de har problemer med å forholde seg til noe annet. Men de blir ikke så provosert som ateistene gjerne liker å tro. Folk synes bare det er merkelig, sier han.

Fischer sammenligner det med å få en nabo som ikke har juletre til jul. Man synes kanskje det er underlig, blir litt mistenksom og lurer på hva slags person dette er. Men ut over det bryr man seg ikke så veldig.

– Det er for tiden ingen representanter i kongressen som er åpne ateister. Tror du James Woods som stiller til kongressen fra Arizona nå i november, og som åpent sier at han er ateist, har en sjanse?

– Det er vel neppe en fordel å stå åpent fram som ateist. Folk vil helst ha noen som ligner seg selv. Men når det er sagt, kommer det helt an på valgkretsen han stiller i. Her i liberale Berkeley ville folk ha trukket på skuldrene av en slik kandidat, mens på landsbygda i Arkansas ville det trolig ha vært en større sak. Det spørs altså på valgkretsen. Jeg vil definitivt ikke si at han «ikke har en sjanse» bare fordi han er ateist, sier Fischer.

Mer om James Woods her

– Humanistenes slagord «Good without God» høres absurd ut for mange.

Koser seg med å irritere folk

Når Fritanke.no spør hva Claude Fischer mener om nyateisme , får vi klar tale i retur.

– De elsker å være ufyselige. De tror selv de er veldig smarte, mens de egentlig presenterer et forflatet og misforstått bilde av hva religion er.

– Er det formen eller innholdet du reagerer mest på?

– Begge deler. De koser seg med å irritere folk. Men grunnleggende sett tar de feil. De angriper en karikatur av religion. De later som om religion utelukkende handler om bokstavtro bibellesning og troen på at «Gud finnes», og så serverer de meningsløse påstander om at religion er årsaken til alle kriger, blod og elendighet.

– Så folk blir ikke provosert fordi dogmene deres blir utfordret av nyateistenes uovervinnelige argumenter altså?

– Definitivt ikke! Jeg tviler ikke på at det er nyateistenes oppfatning, men der tar de feil. Argumentene deres er irriterende fordi de er så banale. Ikke noe annet. Nyateistene tror de har oppdaget noe nytt, men dette er 150 år gamle nyheter. De religiøse selv har langt mer sofistikerte forståelser både av religionens vesen, rolle i samfunnet og ikke minst religionens filosofiske og teologiske bakgrunn, slår Claude Fischer fast.

Han mener nyateisme først og fremst er en respons på de kristenkonservatives kobling av religion og politikk.

– Slik sett er det en kobling mellom nyateisme og veksten i «nones». De er begge et svar på konservative, religiøse krefter på høyresida, poengterer Fischer.

Les ytterligere begrunnelse for Claude Fischers syn på "nones".

OPPFØLGINGSSAK

Den sentrale sekulariseringsteoretikeren Ronald Inglehart uenig med Claude Fischer:
– Opplagt at religion svekkes i USA

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva skjer egentlig på disse internasjonale humanistmøtene?

Hva foregår på møtene i utlandet som Human-Etisk Forbund har reist til i alle år? Vi ble med Tom Hedalen og Trond Enger på europeisk humanistisk generalforsamling.

Straff som fortjent?

Straff som fortjent?

Fengselsfilosof Marianne Frøystad Walderhaug er opptatt av hvordan vi som samfunn møter de straffedømte etter soning.

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

Bispedømmets mann stoppet møtelederens utspørring

VOSS: Vi var på debattmøte om skolegudstjenester på Voss i går kveld. Sjekk hvordan det gikk.

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon