På Fritanke.no har det vært rettet mye kritikk mot at Niels Chr. Geelmuyden skulle få presentere sin bok Sannheten på bordet på et åpent temamøte i Oslo. Som leder av temamøtekomiteen i Oslo føler jeg derfor behov for å komme med et tilsvar.

Det er positivt at det er interesse og engasjement rundt dette viktige temaet, men synd at det meste som skrives er så ensidig negativt, til dels usaklig og mobbete. De fleste av de som kritiserer boken og møtet, synes selv ikke å ha lest boken eller er blitt kritisert i boken på egne eller institusjonens vegne.

Det meste som skrives er så ensidig negativt, til dels usaklig og mobbete

Selv har jeg lest boken ganske grundig. Jeg vil ikke kalle meg ekspert på området, men har naturvitenskaplig biologisk bakgrunn, har publisert flere titalls artikler i internasjonale, fagfellevurderte tidsskrifter og lest tusenvis av slike artikler i fagtidsskrifter. Jeg kjenner flere av de fagpersoner som er referert i boken som seriøse og dyktige forskere.

Usalig blanding av sant, nesten sant, usant og uklart

Er det da sannheten som kommer frem i boken? Jeg mener det er en usalig blanding av sant, nesten sant, usant og mye man ikke vet. Boken tar opp en rekke temaer. Hvert av dem er store og ville vært nok til å fylle en eller flere bøker hvis man skulle behandlet dem mer vitenskapelig. Men Geelmuyden er ikke vitenskapsmann. Han er journalist og forfatter, og han ønsker å ringe med noen varselklokker når det gjelder den økende bruk av kjemikalier i matvareproduksjonen (mer «føre var»-tenking), stadig større ensidighet og til dels patentering av matplanter, systematisert mishandling av dyr i industriell matproduksjonen mm.

Selv om enkeltreferanser i boken med rette kan kritiseres, er det all grunn til å ta hovedbudskapene på alvor

Dette er viktige tema hvis man skal ha en bærekraftig matproduksjon, uten miljø-ødeleggelser og helseskader. Selv om enkeltreferanser i boken med rette kan kritiseres, er det all grunn til å ta hovedbudskapene på alvor. Han deler sin bekymring med tunge internasjonale institusjoner og fagpersoner.

Risikerer å helle barnet ut med badevannet

Mye av kritikken synes å komme fra miljøet rundt Skepsis. Jeg har selv stor sans for mye av det Skepsis står for, men er skuffet over at man her fokuserer så ensidig at man risikerer å helle barnet ut med badevannet.

Forfatteren kan nok ha begått «cherrypicking» av kilder i en del sammenhenger, men jeg er kanskje mer bekymret for den innflytelse som store økonomiske og næringspolitiske interesser kan ha på bevilgningen til forskningsprosjekter, design av prosjektene, publisering og sitering, foruten massiv lobbyvirksomhet. Tobakksindustrien er nok ikke enestående.

Møtet kunne selvfølgelig vært lagt opp annerledes, ved for eksempel å ha opponenter i et panel. Vi diskuterte dette alternativet i komiteen. Men siden boken tar opp så mange temaer, og vi hadde begrenset tid til rådighet, fryktet vi at dette ville bli et nokså rotete og fragmentert møte. Men kanskje burde vi innsnevret temaet og invitert et panel. På møtet i går var det avsatt godt over en time til diskusjon, og det forundrer meg at ingen av kritikerne benyttet sjansen til å ytre seg.

Det forundrer meg at ingen av kritikerne benyttet sjansen til å ytre seg

Det har aldri vært slik at Human-Etisk Forbund har gått god for alt som presenteres på våre temamøter. Men jeg er enig i at useriøse personer, som for eksempel antivaksine-fanatikere eller noen fra alternativmiljøene, i alle fall ikke skal få ha talerstolen alene. Jeg er imidlertid ikke enig i at Geelmuyden tilhører denne kategorien. Jeg vil oppfordre alle til å lese boken, hele boken og ikke bare utvalgte avsnitt! Først da kan man gjøre seg opp sin egen, selvstendige mening.

Her kan temamøtet sees i sin helhet.

Les også:

Skepsisfritt Geelmuyden-foredrag

Derfor er Geelmuyden-møtet problematisk for HEF

– På utsiden av hva HEF skal drive med

Skepsis-blogger kritisk til HEF-møte: – God PR overfor alternativmiljøer