Onsdag holder Human-Etisk Forbunds (HEF) lokallag i Oslos temamøte med forfatter Niels Chr. Geelmuyden som innleder på Litteraturhuset i Oslo. Tittelen er «Så hva skal vi spise? Sannheten om maten vi spiser og hva vi kan gjøre med det». Ifølge Facebook har godt over 200 meldt sin interesse.

Religionshistoriker og redaktør av skepsis.no Asbjørn Dyrendal er imidlertid ikke blant dem.

– Det blir sikkert livligere møter av å invitere folk med sterke synspunkt, uten fagkunnskap, men saklig opplysende blir det sjelden. Vi har genuine eksperter, og om man skal snakke seriøst om et felt kan det være en ide å invitere dem til å innlede. Så kan heller folk med andre synspunkt få være opponenter. De kan dele tid fra podiet, snakke fra salen eller på annet vis komme til orde.

Show og sirkus

Dyrendal mener visse typer pseudovitenskap nok trekker folk, særlig når den sprer frykt eller vekker oppsikt. Men på generelt grunnlag mener han at det ikke er noen god grunn til at andre enn de frelste skal invitere innledere som, så vidt vi vet ut fra etablerte kunnskapskanaler, ikke har noe å fare med.

– Den eneste grunn til å invitere folk som ikke har det man regner som pålitelig kunnskap, er hvis det er til dialogmøter, og disse holdes helst i mindre forsamlinger. Hvis du vil ha show og sirkus er det en annen sak.

Han påpeker at dette ikke skal forstås som at det er tydelige grenser for hvem som bør inviteres til offentlige møter, men at det handler om formatet møtet holdes i. Etter hans syn er det stor forskjell på å gi noen en talerstol og det å la dem møte kvalifisert motstand på scenen.

For optimistisk på publikums vegne

Det formatet Oslo lokallag har invitert til, forstår han videre som asymmetrisk og nok noe for optimistisk på vegne av motstemmer i salen.

– Det som rekrutteres til denne typen møter er nok oftest «menigheten». Du skal være ganske sterk som kritisk stemme i salen når du vet at i det øyeblikket du har snakket mer enn 30 sekunder så mener de fleste at du har overbrukt din tid, og stemningen kan bli ganske ubehagelig, og spesielt når du sitter ubeskyttet av en formell deltakerrolle.

Han mener at dersom man først skal velge en asymmetrisk møteform, bør den være på kunnskapens premisser. Han viser for øvrig til at det ligger nedfelt i grunnprinsippene til Human-Etisk Forbund at man skal vektlegge vitenskapelig erkjennelse. Samtidig sier han at det ikke er uvanlig i større organisasjoner at den høyre hånden ikke alltid vet hva den venstre gjør.

Hva har det med livssyn å gjøre?

Forfatter og forskningsjournalist Erik Tunstad kommer heller ikke til å være en av de ønskede motstemmene fra salen.

– Jeg gidder ikke å gå på det møtet. Jeg synes det er helt på utsiden av det Human-Etisk Forbund burde drive med. Jeg skjønner ikke hva dette har med livssyn å gjøre.

Han vil ikke gå inn på innholdet i boken, men som skeptiker opplever han at varselklokkene ringer.

– Vil du si at Human-Etisk Forbund legitimerer det Geelmuyden står for, når han får scenen alene?

– Ja. De gjør jo det. De trekker dette frem som et interessant perspektiv. Slikt som dette bør settes under debatt, mener jeg. Han vet veldig mye om dette, men da må man også ha en motstander som kan dette. Det er ikke alltid det skal være to parter i en debatt, men han er ikke fagmann, og da ville jeg sikret meg med å invitere en som kan feltet.

På troverdigheten løs

Sikringen han snakker om går på at de fleste er hjelpeløse i møte med noen som har brukt flere år på å lese seg opp på et tema. Han vil ikke si at det Geelmuyden sier er tull, men han mener det er en god mulighet for at det ikke er hold i mye av det.

– Jeg kan godt snakke i timevis om noe jeg har lest mye om. Og så kan jeg legge inn masse tull innimellom som du ikke har mulighet til å avsløre. Det er fullt mulig. Derfor må det være invitert noen som kan faget.

– Det arrangeres bøttevis av slike møter der det bare er invitert en side. Men så seriøs som Human-Etisk Forbund er, burde det vært satt i en faglig sikret kontekst. Også for å beholde egen troverdighet.

Alle må få mene

Leder Atle Sivertsen i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund har derimot stor tro på at det er riktig format som er valgt.

– Vi har diskutert dette i styret, og kommet til at vi har tillit til de som arrangerer møtet. Nå blir det i hvert fall debatt av det, og debatt har ingen vondt av, sier Sivertsen.

Han fremhever at det er åpent for å stille spørsmål til innlederen, og at det dermed er å regne som et debattmøte.

– Det er ikke noe galt i å ha litt andre meninger enn alle andre. Og har man det, må man få komme frem med meningene sine.

– Hvor setter dere grensen for hva som ikke ville være greit?

– Hvis ikke det var mulig å komme med motargumenter og stille spørsmål etter foredraget, ville dette ikke vært greit.

– Ville for eksempel en vaksinemotstander kunne bli invitert?

– På sett og vis. Alt burde være mulig å diskutere. Jeg ser ingen fare ved å diskutere. Vi bør være så åpne i Human-Etisk Forbund at vi burde kunne gå inn i diskusjonen. Noe annet ville være helt feil.

Sivertsen kjenner ikke til om fylkeslaget i Oslo har planer om noen flere kontroversielle møter i nær fremtid. Men han ser ikke bort fra at det kan komme.

Forstår kritikken

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund har forståelse for at Oslo fylkeslags temamøte møter kritikk.

– Jeg skjønner at det reageres på at han skal få talerstolen alene på møtet, men dette er fylkeslagets opplegg. Det må være opp til fylkeslagene hvordan de arrangerer og inviterer til åpne møter og medlemsmøter, mener Mile

– Finnes grenser for hvem som kan inviteres til slike møter?

– I utgangspunktet er det ingen grenser, men man må tenke seg godt om hvem man inviterer og i hvilken setting, og hvordan man legger opp møtet. Så får vi bare inderlig håpe at skepsisen kommer fram, og at det kommer mange på møtet for å argumentere mot det som sies.

– Vil det være greit å invitere en vaksinemotstander?

– Bare hensikten er grei, kan du nesten invitere hvem som helst. Men hvis hensikten er å invitere en vaksinemotstander, og du synes det er greit at det ikke er motforestillinger, da har du bommet. Men hvis hensikten er å få en debatt – og ikke minst få fram hva Human-Etisk Forbund står for, må vi tåle å invitere andre med motsatt syn.

Også skepsisblogger Gunnar R. Tjomlid er kritisk til HEF-møtet med Geelmuyden. Han har gått kritisk gjennom Geelmuydens påstander om "hvor dårlig maten vår er".