Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Jens Brun-Pedersen: Enten eller - eller både og?

Det er mye fornuftig i det Gøran Hoff Mikkelsen (GHM) skriver i sin begrunnelse for hvorfor han ikke lenger er medlem av HEF. Noen korrigeringer er li...

Publisert:

Sist oppdatert: 31.03.2009 kl 13:34

Det er mye fornuftig i det Gøran Hoff Mikkelsen (GHM) skriver i sin begrunnelse for hvorfor han ikke lenger er medlem av HEF. Noen korrigeringer er likevel nødvendig da enkelte nyanser blir borte i hans oppsummering av hva forbundet står for.

Publisert: 31.3.2009

"Typisk HEF-argumentasjon er at siden kristendommen har privilegier i samfunnet, må islam få de samme privilegiene", skriver GHM. Dette er ikke helt korrekt. Ikke glem at vi ønsker en stat som er livssynsnøytral! Altså, alle de privilegiene som de kristne, særlig Den norske kirke, nyter i vår felles stat, er noe vi ønsker å avvikle, ikke utvide. Vi ønsker verken kristne eller muslimske formålsparagrafer i skoler og barnehager - og vi ønsker heller ikke en statsmoské ved siden av - eller i stedet for statskirken.

I samfunnslivet derimot, mener vi folk må få sysle med de interesser og hobbyer de selv synes er meningsfulle. Å forby noe av dette, vil være autoritært og dermed i strid med humanismen, slik jeg tolker den. Noe annet er om slike aktiviteter er lovstridige. Da er de allerede forbudt - også om de skulle være begrunnet livssynsmessig.

Likevel har GHM rett når det gjelder f. eks. fengselsprester, sykehusprester eller militærprester. Dersom de kristne har slike privilegier, skal de forbys - eller bør man heller utvide tilbudet til også å gjelde minoriteter i samfunnet? Her bør vi vel akseptere at vi har ulike meninger innen HEF? Noen mener at staten enten bør etablere livssynsnøytrale tilbud - og kanskje utelukke religiøse og eventuelle humanistiske omsorgspersoner, eller sørge for at alle får livssynstilbud på lik linje i offentlige institusjoner som de nevnte.

Det blir feil slik det er i dag, der det offentlige i mange bydeler, kommuner og bygdesamfunn kun har kristen førstelinjetjeneste å tilby sine innbyggere innen helse og omsorg. Vårt syn er at førstelinjetjenesten skal være livssynsnøytral. Så får heller de offentlige ansatte der hjelpe de som ønsker det, videre til religiøse (og kanskje en dag humanistiske?) personer eller institusjoner.

I likhet med GHM er det nok et solid flertall blant medlemmene som støtter forbundets syn på offentlige fellesskoler. Det er dette vi først og fremst ønsker å ha i det norske samfunnet. Mange HEFere er enige med GHM at fellesskoler "er gull verdt i et integreringsperspektiv". Virkeligheten er at det ved siden av fellesskolen finnes noen få privatskoler. Mange av dem er kristne. Så lenge de finnes, er det da riktig å nekte muslimer å etablere slike skoler?

GHM mener som HEF, "at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på religion...". Gjør vi ikke det hvis vi forbyr muslimske skoler samtidig som kristne privatskoler eksisterer?

Til NRK og kristne andakter; vi har alltid hevdet at forkynnelse og misjonering ikke burde forekomme i en allmennkringkaster. Dette er det likevel kun redaktøren, altså kringkastingssjefen som bestemmer. Så har vi føyd til at dersom K-sjefen vil fortsette med andakter og overføringer av gudstjenester, så bør han slippe til andre livssyn også. Men primærstandpunktet vårt er at man bør avslutte alle former for evangelisering i NRK. Kritisk distanse til alle former for makt, bør et motto for all journalistisk virksomhet - er vi mange som mener.

Hva som gjør oss til "nyttige idioter for den politiske-islamske bevegelsen", kan diskuteres. Det er mange som mener at enhver diskriminering, stigmatisering og utelukkelse av muslimer i et samfunn, er den beste gjødselen man kan spre i de islamistiske åkrene. Ekstremistene får gode kår når vanlige og moderate muslimer føler seg tilsidesatt, undertrykt og ansett som mindreverdige. Likeverd kan være en god motgift mot det totalitære.

Jens Brun-Pedersen
pressesjef
Human-Etisk Forbund

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.