Så lenge HEF bidrar til å øke religionens innflytelse i offentligheten, ser jeg på HEF som en politisk motstander.

Publisert: 24.3.2009

Etter at jeg avsluttet mitt medlemskap i Human-Etisk Forbund for et år siden, har en del HEF-medlemmer spurt meg hvorfor jeg ikke bare kan melde meg inn igjen og påvirke organisasjonen fra innsiden. Jeg skal i dette innlegget utdype hvorfor jeg har vanskeligheter med dette.

Jeg forstår at man i en organisasjon må akseptere uenigheter. Jeg er selv humanist og deler grunnsynet til HEF, og mener at stat og kirke må skilles. Uenigheten går på hvilken plass og status religion skal ha i samfunnet. Som HEF mener jeg at man ikke skal forskjellsbehandle mennesker basert på religion, og at alle religioner og livssyn skal ha lik status, men er uenig i nivået denne statusen skal ligge på. Typisk HEF-argumentasjon er at siden kristendommen har privilegier i samfunnet, må islam få de samme privilegiene. Som eksempel kan jeg nevne at man mener det må åpnes for muslimske skoler fordi det finnes kristne skoler, og at nrk bør åpne for islamsk forkynnelse. Jeg kan også nevne Miles Hijab-utspill i høst. Med slike kampsaker gjør HEF seg til nyttige idioter for den politisk-islamske bevegelsen, som arbeider for å manifestere og etablere islam i det offentlige rom, og segregere muslimer fra det norske storsamfunnet.

Dette er å gjøre sekularismen en bjørnetjeneste. At kristendommen fortsatt har status i staten, loven og utdanningen må ikke gi islam muligheten til å få det samme. Kristendom og Islam skal ha samme status - i privatsfæren. Det er her religion hører hjemme. HEF burde motarbeide ethvert særkrav fra muslimer, og samtidig motarbeide den politiserte kristendommen, da tenker jeg spesielt på statskirke og kristne skoler. Jeg mener selv at religiøs forkynnelse og indoktrinering er et overgrep mot barn, fordi det krenker deres tanke- og religionsfrihet, og at staten derfor ikke skal oppmuntre til dette gjennom å tillate religiøse skoler. Mitt ståsted sammenfaller med svenske Humanisterna, som mener at barns rettigheter overgår foreldrenes. En fellesskole for alle er dessuten gull verd i integreringsperspektiv.

Jeg må også nevne HEFs engasjement i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, der også Islamsk Råd Norge (IRN) er representert. IRN tar ikke avstand fra dødsstraff av homofile, og av den grunn betrakter jeg IRN som en ekstremistisk organisasjon.

Så lenge HEF bidrar til å øke religionens innflytelse i offentligheten, ser jeg på HEF som en politisk motstander. Men som nyateist er jeg optimistisk for fremtiden, fordi jeg vet at nyateismen er en oppvåkning og en reaksjon på "gudenes hevn" - den globale nyreligiøsiteten som stadig truer sekularismen. Vi må huske på at sekularismen som prinsipp er et ungt fenomen, og at europa er en sekularistisk oase i verdenssammenheng. Er det for mye å håpe på et stemningsskifte i Human-Etisk Forbund?

Gøran Hoff Mikkelsen