Klokka 11:23 (amerikansk tid) sist lørdag ble en synagoge i Poway utenfor San Diego angrepet av en bevæpnet mann. Det var den siste dagen i pesach, den jødiske påskehøytiden, og synagogen hadde annonsert gudstjenesten på Facebook.

En person ble drept og tre skadet. Med tanke på klimaet som hersker i USA for øyeblikket, var det lett å tenke i retning av en høyreekstrem gjerningsmann.

Og riktig nok: Da jeg gikk inn på nettforumet 8chan hadde gjerningsmannen postet manifestet sitt der og forumbrukerne var godt i gang med å hylle, gjøre narr, hevde at det var en falsk flagg-operasjon og lage memer.

Jødehatet tilbake

8chan er beryktet for å tiltrekke seg de hardeste delene av det høyreekstreme miljøet på nettet. Det var på dette forumet at terroristen Brenton Tarrant valgte å poste manifestet sitt før han drepte 50 muslimer i angrep mot to moskeer i Christchurch, New Zealand.

Skytteren i San Diego er 19 år gamle John Earnest. Han er åpen i manifestet sitt om at han er inspirert av Brenton Tarrant, men Earnest bestemte seg for å angripe jøder, noe som er langt mer tidsriktig. I den høyreekstreme nettkulturen er den anti-muslimske kontrajihadismen for lengst blitt gammeldags, mens jødehatet er tilbake for fullt.

Slik sett er Earnest mer oppdatert enn Tarrant. Men der Tarrant pepret manifestet sitt med nettkulturelle vitser og subkulturelle referanser som fikk hans forumbrødre til å nikke gjenkjennende, fremstår Earnest mest som en fyr som prøver for hardt.

Reaksjonene på 8chan er deretter. Her blir det laget memer hvor Earnest fremstilles som en puslete «manlet», i motsetning til Robert Bowers, mannen bak massakren på 11 jøder som fremstilles som en muskelstruttende «Chad». Ett offer var ikke nok, og Earnest vil derfor ikke kvalifisere til å havne i massemordernes Hall of Fame.

8chan-brukerne tilegnet flere diskusjonstråder til Earnest mens han var i nyhetene. Men trådene forsvant gradvis, og nå blir han knapt nok nevnt. Det er allerede hverdag igjen. Helt til nestemann prøver seg på en massakre og forumdeltakerne vil holde pusten for å se om han er verdig til å ta plass blant navn som Anders Behring Breivik og Brenton Tarrant.

Antiklimaks

Radikalisering er en gradvis prosess. De som begynte å lefle med konservative ideer for et par år siden og kanskje ble tiltrukket av personligheter som Milo Yiannoupolous, har i stor grad søkt videre og gradvis funnet mer ytterliggående standpunkter. Mange endte i den såkalte alt-right-bevegelsen, der Trump-dyrking ble blandet med renheklet rasisme i en heksegryte av trolling og fandenivoldsk humor.

Alt-right jublet da Trump ble president, og sommeren 2017 holdt de en massemønstring i byen Charlottesville. Høyreekstremister fra hele USA og utlandet marsjerte i fakkellys og ropte nazistiske og antisemittiske slagord.

Men så var seiersrekken over. Alt-right-revolusjonen ble et antiklimaks. Trump har de mistet troen på, han er for Israel-vennlig og klarer ikke en gang å få satt opp det lovede gjerdet mot Mexico. Beruselsen man kan se på TV-bildene fra Charlottesville ble avløst av en gedigen baksmell. Flere av dem som var med mistet jobber og skoleplasser og er nå mer marginale enn noensinne.

Noen alt-rightere har pussig nok funnet demokraten Andrew Yang som ny ledestjerne, men ellers er det høyreekstreme nettet preget av intern kjekling og en manglende tro på at enda flere konferanser og YouTube-kanaler er løsningen.

Uforutsigbarhet

Det som er interessant med Tarrant og Earnest, er at de ikke har noen organisasjon bak seg. De har ikke blitt med i noen spesiell gruppering, men har derimot blitt indoktrinert av chanforumene selv. Dette bærer også manifestene deres preg av. Earnest er hakket mer kristen enn Tarrant, mer humørløs og langt mer rasende på jøder, men også hos ham finner man nettvitser og andre vink til hans forumbrødre.

Denne mangelen på organisasjon gjør høyreekstremismen urovekkende fri fra geografiske og moralske grenser.

Jeg har tidligere skrevet om den spesielle subkulturen som har oppstått rundt terrorgruppen Atomwaffen Division og dens mange søstergrupper, og alt tyder på at vil fortsette å indoktrinere unge menn. Forumet Fascist Forge er åpent igjen og rekrutterer nye medlemmer til nettverket, noen av dem gutter nede i 15-årsalderen.

I dette nettverket vil de unge guttene møte en ideologi som dyrker såkalt «lederløs motstandskamp». Dette er en ensom ulv-taktikk der man ikke har noen ledelse, og derfor heller ikke trenger noe klarsignal fra ledelsen for å gå til handling.

Slik blir terroren helt uforutsigbar.

Nå også i Norge

Da jeg skrev artikkelen min om Atomwaffen Division, var jeg ganske sikker på at nettverket ikke hadde kommet til Norge ennå. Jeg tok feil.

Den europeiske søsterorganisasjonen Feuerkrieg Division har minst to norske medlemmer, og det kan se ut som det finnes en nordmann høyt oppe i systemet i britiske Sonnenkrieg Division.

Det var farlig da alt-right-bevegelsen og den nye høyreekstremismen var ruset på Trumps seier. Men det er kanskje nå som skuffelsen begynner å sige inn, at den virkelige faren oppstår.

I den håpløse stillstanden har en mørk nihilisme sneket seg inn.

Fra nett til handling

Å trolle på nettet kan gi deg noen timer med moro, men et massedrap kan gi deg en egen Wikipedia-side. Om man drømmer om å komme inn i historien, så kan man ikke være en anonym forumbruker resten av livet.

Enten det er forum-troll som plutselig velger å gi seg til kjenne med spektakulære voldshandlinger, eller grupper som Feuerkrieg Division som vil starte krig mot det etablerte samfunnet, så er ett i hvert fall sikkert: Det høyreekstreme nettet er i ferd med å bli en dødskult.

8chan og lignende nettsteder har brukere over hele verden. Når som helst kan en av dem bestemme seg for å logge av og ta til våpen, og da vil målet være å drepe så mange som mulig. Jo flere, jo bedre. Man vil ikke ende opp som John Earnest. Man sikter mot å bli en ny Breivik eller Tarrant.

Det er bare å stålsette seg.