Kontakt
Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, er bekymret for om regjeringen er i ferd med å undergrave kirkens posisjon.
KA, arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter, er ikke like begeistret for den ferske regjeringserklæringen som Human-Etisk Forbund.
Even Gran
Publisert: 15.01.2018 kl 15:48
Sist oppdatert: 16.01.2018 kl 08:28
– Flere av punktene under «Tro og livssyn» i regjeringserklæringen bærer bud om en radikalt endret religionspolitikk, sier Frank Grimstad, administrerende direktør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter i en pressemelding.
Han har spesielt merket seg at regjeringen skriver at de vil «fullføre skillet mellom stat og kirke» og kommenterer likheten med Venstres partiprogram der det står at de vil «fullføre skillet mellom stat og kirke ved å fjerne gjenværende henvisninger til bestemte kirkesamfunn og trosretninger i Grunnloven».
– Betyr dette at Venstre har fått gjennomslag for sitt forslag om å endre Grunnloven? I så fall er det dramatisk og oppsiktsvekkende. Det representerer en helt ny politikk og et klart brudd med det som ligger til grunn for forslaget til ny trossamfunnslov som nettopp har vært ute på høring, sier Grimstad i en pressemelding.
For et år siden fremmet Venstre og SV et forslag om å fjerne de siste restene av statskirken fra Grunnloven.
KA er også usikre på hva regjeringen mener når den skriver at de vil «vurdere nye finansieringsmodeller for tros- og livssynssamfunn».
– Er dette nye signaler, eller handler det bare om å følge opp lovforslaget der det åpnes for at staten skal overta hele det økonomiske ansvaret? spør Grimstad.
KA reagerer videre på en formulering i erklæringen om at «den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn».
Grimstad synes dette minner alt for mye om retorikken til de som vil ha minst mulig religion i det offentlige rom og som heller ikke ønsker offentlig støtte til tro og livssyn.
– Regjeringen bør derfor komme på banen og avklare hva de mener. Legger de her opp til et brudd med Stålsett-utvalgets prinsipp om «det livssynsåpne samfunn» og med egne signaler fra forrige stortingsperiode? spør han.
I den forrige regjeringserklæringen stod det at Den norske kirke er «av stor betydning for mange nordmenn», og at regjeringen «vil føre en politikk som sørger for at kirken opprettholder statusen som en folkekirke for alle».
Grimstad savner tilsvarende formuleringer i den nye regjeringserklæringen, men konstaterer at så lenge det fortsatt står i Grunnloven at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten», legger KA til grunn at regjeringen vil føre en politikk som støtter opp under dette.
Et tegn som tyder på at KA og Grimstad kan ha grunn til å bekymre seg, er at Frp har programfestet at de vil «fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn».
Da Fritanke.no spurte medlem i programkomiteen og leder i Fremskrittspartiets ungdom, Bjørn-Kristian Svendsrud, hva dette vil si, for et års tid siden, bekreftet han at dette også innebærer å kutte all nåværende offentlig støtte til Den norske kirke. Frp vil heller opprette en egen tilskuddsordning for å ivareta og vedlikeholde kirkebygg med kulturhistorisk verdi, samt lovpålagte oppgaver.
Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund gikk tidligere i dag ut og roste regjeringens nye kurs på tros- og livssynsområdet.
Hun er spent på om regjeringen etter denne vendingen kommer til å stemme for Venstre og SVs grunnlovsendringsforslag fra forrige periode om å stryke blant annet formuleringen i Grunnloven om at «Den norske kirke forblir Norges folkekirke».
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.