Det er to og et halvt år siden Pew Research Center gjorde undersøkelsen sist, i juni 2014. Denne uka publiserte de oppdaterte tall for januar 2017.

Tema er hvordan ulike livssynsgrupper i USA vurderer hverandre.

Over 4000 respondenter i et representativt utvalg ble både i 2014 og i januar 2017 spurt om å vurdere ulike livssynsgrupper på et «følelsestermometer» fra 1 til 100.

Det generelle funnet er at alle livssynsgrupper ser på hverandre med mildere øyne. Det er mindre mistro og negative holdninger enn det var i 2014. De to mest mistrodde gruppene samlet sett er fortsatt ateister og muslimer, men begge grupper sees mer positivt på nå, enn for to år siden.

Mest velansett, samlet sett, er jøder, katolikker og vanlige protestanter. Også de har økt i anseelse.

Den eneste gruppa som ikke har økt i anseelse er evangeliske kristne, men de beholder fjerdeplassen på lista samlet sett.

Sterke meninger om ulike livssynsgrupper ser ut til å øke med alderen. Og de unge i USA har et langt mer positivt syn på ateister og muslimer.

Eldre både «elsker» og «hater» mer

Selv om tendensen til mer toleranse finnes i alle grupper, er det stor variasjon mellom gruppene.

Spesielt tydelig er dette på alder. De to eldste aldersgruppene (over 50 år) er betydelig mer polarisert i sine svar enn yngre. Man kan si at de eldste både «elsker» og «hater» mer enn de yngre.

Vurderingen av ateister og muslimer skiller seg mest ut. De to eldste aldersgruppene plasserer disse to gruppene desidert nederst på rangstigen, mens den yngste aldersgruppen fra 18 til 29 år plasserer ateister og muslimer sånn midt på treet - dvs. langt mer positivt.

Hos de yngste får mormoner, som de eldste rangerer sånn midt på treet, dårligst score. Mormonenes score hos de yngste er imidlertid ikke i nærheten av den mistilliten de eldste føler overfor mot ateister og muslimer.

Yngre plasserer buddhister på topp, mens jøder og protestanter, som er på topp hos de eldste, plasseres midt på treet av de yngste.

Ateister og evangelisk kristne har minst sansen for hverandre. Og følelsen er gjensidig. Ellers liker de ulike gruppene stort sett seg selv best.

Ateister og evangelisk kristne misliker hverandre sterkest

Undersøkelsen avslører at de to gruppene som har mest mistro mot hverandre er ateister og evangelisk kristne. Mistilliten er gjensidig. De nye tallene viser likevel at evangelisk kristne har fått et litt bedre inntrykk av ateister enn de hadde for to år siden.

Det er også betydelige forskjeller på hvordan demokrater og republikanere vurderer de ulike gruppene. Grovt sett følger dette fordelingen på alder. Republikanere både «elsker» og «hater» mer, og føler f.eks. klart mer mistillit overfor ateister og muslimer enn demokratene.

Folk med høy utdannelse viser gjennomgående mer toleranse overfor alle grupper. Unntaket er vurderingen av hvite evangelisk kristne. De mislikes sterkere blant folk med høy utdannelse.

Hvis man blir kjent med noen fra gruppa, vurderer man gruppa mer positivt.

Å bli kjent med noen øker toleransen

Undersøkelsen viser også klart at det å kjenne noen som tilhører en livssynsgruppene, påvirker hvordan man vurderer gruppa.

De som kjenner en buddhist, for eksempel, vurderer buddhister mer positivt enn noen som ikke kjenner en buddhist. Samme mønster fant forskerne blant folk som kjenner en ateist eller muslim. Man vurderer disse gruppene mer positivt hvis man kjenner noen i gruppa.

Les også:

Nesten dobbelt så mange ateister i USA på sju år

Å stå fram som ateist er fortsatt det dummeste en presidentkandidat i USA kan gjøre