Det er en kjent sak at ungdom er mindre religiøse enn eldre. Slik har det vært i lang tid. Det betyr ikke nødvendigvis at samfunnet er i ferd med å bli mer sekulært, for ungdommen kan jo bli mer religiøse når de blir eldre, slik at den totale religiøsiteten i samfunnet blir stabil.

Men slik er det ikke i USA, ifølge en fersk undersøkelse. Her sammenlignes tall fra 70-tallet og fram til i dag. Ungdom er betydelig mer ikke-religiøs i dag enn for 30 år siden, og samtidig blir de ikke mer religiøse etterhvert som de blir eldre. Ikke-religiøsiteten øker i alle aldersgrupper i tidsrommet.

Dette viser en ny spørreundersøkelse fra PRRI - Public Religion Research Institute, der et representativt utvalg blir stilt samme spørsmål hvert tiende år. Resultatene harmonerer godt med andre undersøkelser på området, som for eksempel de mange undersøkelsene Pew Research Institute har gjort på området.

Flere religiøst frakoblede i alle aldersgrupper

For 30 år siden, i 1986, var ti prosent i aldersgruppen 18-29 år såkalt «religiøst frakoblede». Dette er folk som oppgir at de ikke har noen religion når de ble spurt. I 2016 har andelen religiøst frakoblede i samme aldersgruppe økt til 39 prosent, altså nesten en firedobling.

Andelen religiøst frakoblede har som nevnt økt i alle aldersgrupper i løpet av de 30 årene. For aldergruppa 50 til 64 år har faktisk andelen frakoblede relativt sett økt mer enn for ungdommene. Andelen har nesten seksdoblet seg, fra tre prosent i 1986 til 17 prosent i 2016.

Samlet for hele befolkningen, har andelen religiøst frakoblede økt fra rundt fem prosent tidlig på 70-tallet og til 25 prosent i 2016, viser undersøkelsen. Det er en femdobling. Veksten skjøt spesielt fart fra tidlig på 90-talllet da andelen lå på rundt ni prosent.

Nyreligiøsitet tar ikke over

Hovedårsaken til at amerikanere forlater religion, er at de ikke lenger tror på de religiøse dogmene, viser undersøkelsen. Hendelser som katolske presters sex-overgrep og lignende er mindre viktig.

Det er ikke slik at new age og løst definert «spiritualitet», har kommet inn og tatt plassen til tradisjonell religion for de frakoblede. Snarere er det slik at de som oppgir en tradisjonell religiøs identitet i undersøkelsen også er de som i størst grad sier at de er en «spirituell person». De religiøst frakoblede oppgir i langt mindre grad å være «spirituelle».

De fleste frakoblede kommer fra religiøse familier, så mangelen på tro skyldes ikke mangel på eksponering for religion i oppveksten. Det er flere skilsmissebarn blant de ikke-religiøse. Gruppa i hovedsak hvit. Det er få svarte eller personer med latinamerikansk bakgrunn som sier at de ikke tilhører noen religion.

Økningen i religiøst frakoblede går først og fremst på bekostning av andelen hvite protestanter og katolikker i USA, spesielt sistnevnte. Andelen ikke-hvite kristne og andre religioner som islam, hinduisme, jødedom osv. ligger relativt stabilt, viser undersøkelsen.

Tidligere var det slik at folk som vokste opp i ikke-religiøse hjem var de som i størst grad forlot det de hadde vokst opp med. Slik er det ikke lenger. Andelen som fortsetter å være ikke-religiøse også som voksne, etter å ha vokst opp i et ikke-religiøst hjem, har økt fra 34 prosent på 70-tallet, til 66 prosent i 2016.

Tre grupper blant de frakoblede

De 25 prosentene av USAs befolkning som oppgir at de «ikke har noen religion», er ikke helt like. Forskerne deler dem opp i tre grupper:

• De som avviser religion: Utgjør den største andelen, 58 prosent av gruppa. Dette er folk som sier religion ikke er viktig for dem personlig, og som sier religion gjør mer skade enn godt.
• De likegyldige, utgjør 22 prosent av gruppa. De som sier religion ikke er viktig for dem personlig, men som mener at religion generelt sett gjør mer godt enn vondt.
• De frakoblede troende, utgjør 18 prosent av gruppa. Sier religion er viktig for dem personlig.

Generelt kan man si at fordelingen på utdanning, alder, bosted og etnisitet mellom disse tre gruppene er en slags miniversjon av hvordan de samme faktorene fordeler seg mellom religiøse og ikke-religiøse amerikanere på overordnet plan.

Den første gruppa, som tydelig avviser religion, er yngre, hvitere og har høyere utdanning enn de med et mer positivt syn på religion. Den siste gruppa, som fortsatt mener religion er personlig viktig, bor i større grad i sørstatene, der også religion står sterkere generelt sett. Denne gruppa sier også i størst grad at religion er nødvendig for å ha god moral – en påstand som i høy grad avvises av de to andre gruppene.

Ingen av gruppene oppgir i noen særlig grad å ha et ønske om å slutte seg til religion igjen. I den siste gruppa, de som mener religion er viktig for dem personlig, oppgir et flertall at de ofte tenker på religion. I de to andre gruppene er det motsatt.

Men selv blant de som avviser religion, den største gruppa, oppgir rundt halvparten at de «tror på Gud». De tror altså det eksisterer en gud, selv om det ikke er så viktig for dem. 47 prosent av de som avviser religion sier de ikke tror på Gud. Andelen ikke-tro i de to andre gruppene religiøst frakoblede er enda lavere (22 og 6 prosent).

Stemmer ikke i valg

Undersøkelsen viser videre at de religiøst frakoblede, til tross for at de sosioøkonomisk sett er en ressurssterk gruppe, ikke deltar i valg i samme grad som religiøse. Selv om andelen deres i befolkningen har økt fra 14 prosent i 2000 til 25 prosent i dag, har andelen valgstemmer fra denne gruppa bare økt fra ni til tolv prosent i samme tidsrom.

Rundt halvparten (48%) oppgir at de er politisk uavhengige, 33 prosent sier de er demokrater mens 12 prosent oppgir at de er republikanere. Det er dobbelt så mange som oppgir en politisk liberal grunnholdning i gruppa (41 prosent), enn som oppgir en konservativ grunnholdning (21 prosent).

Det vil si at Hillary Clinton kan ha mye å vinne på å mobilisere denne gruppa til å stemme i høstens presidentvalg. 62 prosent sier de støtter henne, mot 12 prosent som sier de foretrekker Donald Trump.