Kontakt
Human-Etisk Forbund bør invitere de nye organisasjonene til møte, mener Paul Omar Lervåg.
Aktivist Paul Omar Lervåg synes Human-Etisk Forbund har bidratt for lite til eks-muslimenes kamp.
Paul Omar Lervåg
Publisert: 18.09.2017 kl 10:00
Sist oppdatert: 19.09.2017 kl 15:34
I de siste to årene har modige stemmer tatt en viktig frigjøringskamp og kjempet for verdier Human-Etisk Forbund (HEF) også står for, men, hvor er HEF?
Mennesker som nekter å la religion definere hvem de er, er i ferd med å ta definisjonsretten sin tilbake. De har vært konsekvent religionskritiske og normkritiske og har kritisert islam på samme måte som Human-Etisk Forbund har kritisert kristendommen tidligere. De prøver å si med all tydelighet at det å komme fra Midtøsten ikke er synonymt med å være muslim. De kan være humanister og ateister også. Samt ymse anna.
Vi har fått et lite knippe av forskjellige sekulære organisasjoner med humanistiske verdier som kjemper for et annet alternativ enn hva de religiøse miljøene kommer med. Samtidig har ikke disse organisasjonene engang blitt invitert til å møte Human-Etisk Forbund. Disse organisasjonene har vært toneangivende for samfunnsdebatten i flere år nå, og HEF fortsetter å være fraværende.
Sannheten er at HEF kan bidra stort i kampen mot religiøs sosial kontroll, men jeg føler at forbundet feiger ut.
Jeg husker at vi i Sekulær Feministisk Front (SEFF) forsøkte å få med oss Human-Etisk Forbund i oppstartsfasen, men vi hørte ikke et pip. Hvor var dere? Vi var i ferd med å sette i gang en historisk begivenhet i kvinnebevegelsen. Så utrolig mange minoritetskvinner følte seg endelig hjemme i 8. mars-toget for første gang, og dere kunne bidratt, men dere glimret med deres fravær. Hvorfor det?
Hva med å invitere Senter for Sekulær Integrering, Sekulær Feministisk Front, LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold) og Ex-Muslims of Norway på besøk? Jeg tror både Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom kan ha godt av å møte disse individene og lytte til de forskjellige perspektivene deres. De er ikke enig i absolutt alt og deler ikke nødvendigvis de samme arbeidsmetodene, noe som forklarer hvorfor vi har fått så mange forskjellige sekulære organisasjoner i Norge. Likheten mellom dem er imidlertid at de har perspektiver Human-Etisk Forbund ikke har tenkt på.
Min personlige mening, for ja, dette er min personlige mening, er at Human-Etisk Forbund har vært stille. Altfor stille. Forbundet er den største organisasjonen i Norge som representerer humanistiske og sekulære verdier, men er fraværende når det kommer til kampen for at minoritetspersoner skal ha like muligheter, når de kjemper en kamp for noe som skulle være en selvfølge her til lands. For selv om de har loven på sin side, har de ikke sosialt sett nødvendigvis den samme friheten som vi i majoritetsbefolkningen har, og det syns jeg ikke vi skal godta.
Her har også Human-Etisk Forbund et ansvar og en kamp forbundet må ta.
Se litt på Human-Etisk Forbunds egne privilegier i dette:
Kritiserer Human-Etisk Forbund kristendommen og utfordrer verdimonopolet til de kristne, får forbundet en klapp på skulderen og i verste fall en litt indignert kristen samfunnsdebattant som kommer med noen sure oppstøt, som for eksempel Nina Karin Monsen.
Kritiserer de sekulære muslimene og eks-muslimene islam og utfordrer religionens verdimonopol blant innvandrere med muslimsk bakgrunn, risikerer de å bli møtt med drapstrusler. De risikerer å bli oppringt midt på natta av folk som kaller dem «hore» eller sier at de fortjener å bli voldtatt. Ikke bare trues de selv, men også deres barn og ektefeller inkluderes i truslene.
Vi kan ikke si oss fornøyd før det er like lett å utfordre islam som det har blitt å utfordre kristendommen. Her bør Human-Etisk Forbund også bidra, men først må forbundet faktisk bli flinkere til å kommunisere. Les Kristin Miles svar: – Vi tar gjerne initiativ til et møte
Les også redaktør Kirsti Berghs lederartikkel: HEF bør samarbeide med de sekulære muslimene
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.