Kontakt
Lars-Petter Helgestad er usikker på om Høyre inkluderer Den norske kirke i kurven når de omtaler «tros- og livssynssamfunn». Foto: Even Gran
– Jeg blir litt bekymret, men samtidig står det mye annet bra i Høyres programforslag, sier HEF-rådgiver Lars-Petter Helgestad.
Even Gran
Publisert: 20.01.2017 kl 16:25
Sist oppdatert: 22.02.2017 kl 08:16
Vi fortsetter serien vi startet på onsdag, der livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, vurderer utkastene til programmer som skal vedtas på partienes landsmøter til våren.
Onsdag tok vi for oss programutkastet til Fremskrittspartiet.
I partiprogrammet til Høyre for inneværende stortingsperiode (2013-2017) står det at de vil basere tilskuddene til tros- og livssynssamfunn på prinsippet om likebehandling – et prinsipp som for øvrig også er fastslått i Grunnlovens §16.
I forslaget til program for neste stortingsperiode (2017- 2021) er dette tatt ut.
– Jeg finner det ikke i programutkastet. Vi vet jo at Høyre har støttet likebehandlingsprinsippet i Stortinget, i tråd med det gjeldende partiprogrammet, men nå er det altså borte. Hvis dette er et signal om at Høyre er på vei bort fra prinsippet om likebehandling av tros- og livssynssamfunn, så blir jeg bekymret. Da vil de blant annet få problemer med diskrimineringsforbudet i menneskerettighetene, sier livssynsrådgiver Helgestad.
Samtidig er Høyre uvanlig tydelig på at livssynsfriheten gjelder alle, også de ikke-religiøse. I programutkastet finner vi følgende:
«Høyre mener det er viktig å sikre muligheten til religionsutøvelse, samtidig som det er viktig å respektere og sikre sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse ut fra den enkeltes tro og ønske. Respekt for den enkeltes tro eller ikke-tro er Høyres utgangspunkt».
– Det er veldig bra at de trekker fram religionsfrihet, og det er spesielt hyggelig at de nevner «sekulær og humanistisk, ikke-religiøs utøvelse» på en så tydelig måte, sier han.
I neste setning fortsetter imidlertid Høyre med å slå fast at «Norge som nasjon og samfunn har en klar historisk tilknytning til den evangelisk-lutherske kristne tradisjon».
– Man kan jo tolke dette som et politisk signal, men samtidig er det jo vanskelig å være uenig i det som en ren virkelighetsbeskrivelse. Det er ikke noen tvil om at historien er slik, sier Helgestad.
Høyres programkomite skriver videre at «kirken er skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur og tradisjon.»
– Dette er å ta munnen litt for full. Høyre har vært med på å ta viktige skritt i retning av et skille mellom kirke og stat, men prosessen er ikke fullført slik de gir inntrykk av her, sier Helgestad.
Han henviser ubeskjedent til sin egen artikkel i Aftenposten om saken den 4. januar.
– Staten og Den norske kirke er fremdeles tett sammenvevd, både i lovverk og i praksis. Les artikkelen min hvis du vil vite hvorfor, understreker han.
Helgestad reagerer videre på at Høyre er veldig vage når de skriver om støtteordningene til tros- og livssynssamfunn.
– De skriver at de ønsker å «gjennomgå alle støtteordninger til tros- og livssynssamfunn». Jeg synes det er lite ambisiøst å si at de bare vil «gjennomgå» det. De skriver heller ikke om gjennomgangen de ønsker seg inkluderer tilskuddene til Den norske kirke. I likhet med Frps programutkast må man gjette seg litt fram til hva de egentlig mener, sier han.
Helgestad påpeker at det flere steder ikke fremgår om Den norske kirke skal inkluderes når de omtaler «tros- og livssynssamfunn».
– Mener de at Den norske kirke er med i kurven også når de bare skriver «alle tros- og livssynssamfunn», eller er det bare når det skriver «alle tros- og livssynssamfunn inkludert Den norske kirke» det er slik? Jeg håper Den norske kirke er inkludert i begge tilfeller, men jeg er usikker, sier han.
– Det kan jo tenkes de mener det siden Kulturdepartementet, som ledes av en Høyre-statsråd, allerede er i gang med en gjennomgang av finansieringsordningene på en måte som inkluderer Den norske kirke?
– Ja, det er sant. Men tidligere har «tros- og livssynssamfunn» som regel betydd de utenfor Den norske kirke, og nå mener Høyre at stat og kirke er skilt. Det går derfor ikke tydelig fram av teksten hva programkomiteen mener, og man må basere seg på gjetninger og tolkninger.
Høyre skriver videre at de vil videreføre støtten til trosopplæring til Den norske kirke. Det er litt spesielt å nevne, mener Lars-Petter, siden støtten til dette formålet nå inngår i rammebevilgningen til kirken. Dessuten har alle andre tros- og livssynssamfunn fått tilsvarende støtte, ikke bare Den norske kirke.
– Disse pengene er ikke lenger øremerket. Kirken står fritt til selv å bestemme hva pengene skal brukes til. Betyr dette at Høyre vil gjeninnføre øremerkingen? En annen mulighet er at de vil sende et politisk signal til kirken om hva de bør bruke penger på. Men det kan jo også tenkes at de ikke har vært klar over at øremerkingen er fjernet. Igjen er det litt uklart hva de egentlig vil, sier han.
Det er også andre programpunkter som gir Lars-Petter flere spørsmål enn svar. Det står for eksempel at Høyre vil sikre vedlikehold av kirkebygg, men uten at de skriver noe om hvordan dette skal sikres.
– Det offentlige sikrer jo dette allerede. Ønsker Høyre seg en ny ordning? Hvem skal ta regningen? Igjen blir det dessverre veldig uklart hva de ønsker seg, sier han.
Høyre skriver også at de vil «sikre gravferdsordninger for alle trossamfunn også for humanistiske eller sekulære samfunn».
– Jeg tror det er en god intensjonen her, men det er likevel en veldig merkelig formulering. Også her er det uklart hva de egentlig vil. Det som er det store spørsmålet når det gjelder gravferd, er jo om kirken eller kommunene skal ha ansvaret for offentlige gravplasser og krematorier.
Helgestad mener det hadde vært fint hvis Høyre tok stilling til dette.
– Kanskje mener de at kirken bør beholde eneansvaret slik det er i dag, og at det er kirken som skal fortsette å sikre «gravferdsordninger for alle». Eller kanskje de ønsker seg flere livssynsåpne seremonirom? Det er vanskelig å vite, sier han.
Høyre poengterer videre at de vil at «ytringsfriheten skal gjelde på samme måte for både religiøse og religionskritiske ytringer».
– Det er positivt at de nevner religionskritikk spesielt. Det er en god intensjon. Samtidig blir dette et litt intetsigende punkt fordi det bare sier noe som alle vil være enig i på et overordnet plan. Hvis jeg skal tolke det litt på bakgrunn av bråket rundt Muhammed-karikaturene og terrorangrepet på Charlie Hebdo, er det rimelig å oppfatte det som en støtte til de som kritiserer eller harselerer med religion på ulike vis, og det er jo bra.
Helgestad synes også det er spennende å ta en titt på hva som stod i det forrige programmet, og som er utelatt nå.
– De har for eksempel tatt bort punktet om å opprettholde dagens vigselsordning, altså at folk kan vies i tros- og livssynssamfunn med vigselsrett, samt vies borgerlig. Og de har ikke erstattet det med noe. Det kan tolkes som en bevegelse i retning av forslaget om borgerlig vigsel for alle, der alle må gifte seg borgerlig først, og så eventuelt ha en symbolsk vigsel uten juridisk betydning i tros- og livssynssamfunnet sitt etterpå. Human-Etisk Forbund støtter enn slik ordning, og dette signalet fra Høyre er i så fall er positivt, sier han.
Helgestad noterer seg videre at Høyre har tatt bort et tidligere punkt om at de vil «tillate religiøse plagg og symboler som benyttes av sivile i det offentlige rom».
– Punktet erstattes ikke med noe, så det er litt vanskelig å vite hva de mener om det. Men jeg tolker det inn i debatten om bruk av hijab og spesielt niqab – og at de her åpner for et framtidig forbud mot niqab på skoler og universiteter. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har jo blant annet gått inn for dette nylig, så det kan jo tyde på at Høyre beveger seg i den retningen, sier Lars-Petter Helgestad.
Neste gang: Kristelig Folkeparti
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.