Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Human-Etisk Forbund mener GDPR-reglene må gjelde også for Den norske kirke. Det er ikke forbundet alene om. Foto: Shutterstock

HEF har fått støtte fra departementet i personvernsaken mot Den norske kirke

Human-Etisk Forbund har meldt Den norske kirke inn for Datatilsynet, og fikk i sommer støtte i en juridisk utredning fra Barne- og familiedepartementet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

KOMMENTAR: Siden 1997 har Den norske kirke automatisk registrert alle nyfødte barn i Norge som «tilhørige» i sitt medlemsregister hvis minst én av foreldrene er kirkemedlem. Dette har foregått uten at foreldrene eller noen andre har fått beskjed.

Mange av disse barna har blitt døpt. Da blir de fullverdige medlemmer i kirken, og alt er i orden. For barna som ikke blir døpt, har regelen så langt vært at de blir stående i registeret, og regnet inn som vanlige medlemmer, helt til de blir 18 år. Som resultat av det, har det til enhver tid vært oppført ca. 130.000 udøpte og uinformerte personer under 18 år i kirkeregisteret.

Vi i Human-Etisk Forbund mener dette er i strid med EUs personvernforordning GDPR, og har klaget saken inn for Datatilsynet på vegne av åtte berørte personer. De, og vi, mener kirken har to valg. Enten må de ikke-døpte såkalt «tilhørige» under 18 år slettes fra kirkeregisteret, eller så må kirken ta kontakt med hver enkelt av dem og skaffe gyldig samtykke i tråd med GDPR.

Les mer her

GDPR-reglene krever at all oppføring i organisasjoners medlemsregistre krever aktiv innmelding og/eller samtykke fra den som registreres eller dennes foresatte. Det er mulig å få unntak hvis tunge hensyn taler for det, men hovedargumentet kirken bruker for å få lov til å fortsette med dette – at de vil ha muligheten til å reklamere for dåp og trosopplæring – er for tynt.

Vi er ikke opptatt av dette fordi vi vil Den norske kirke noe vondt, men fordi det er på høy tid at også Den norske kirke begynner å ta personvern på alvor. Våre medlemmer har levd med konsekvensene av Den norske kirkes lemfeldige omgang med personopplysninger i 20 år. Derfor er dette en sak også for oss. Kirken forvalter det nest største personregisteret i Norge etter Folkeregisteret, men bryter personvernloven og GDPR på en åpenbar måte.

Verken Barne- og familiedepartementet eller Datatilsynet har konkludert endelig i saken, men de har likevel kommet med noen meget klare hint om hvor dette kommer til å ende.

Løpende regelbrudd

Den norske kirke har siden slutten av 90-tallet fått løpende informasjon om alle nyfødte i Norge direkte fra Folkeregisteret.

I oktober 2017 trådte imidlertid en ny lov om folkeregistrering i kraft som satte en stopper for dette. Den norske kirke fikk en overgangsordning, men den 1. oktober 2018 ble det slutt på tilgangen av nye tilhørige. Begrunnelsen var at Den norske kirke fra 1.1.2018 har vært å anse som en privat organisasjon (ikke lenger statskirke), og at den nye folkeregisterloven legger større vekt på personvern.

Siden oktober 2018 har altså ikke kirken fått fylt på med nye «tilhørige». De rundt 130.000 udøpte og uvitende «kirkemedlemmene» vil følgelig forsvinne gradvis ut av kirkeregisteret i løpet av de neste 18 årene. Allerede er tallet nede i rundt 120.000.

GDPR-regelverket krever imidlertid at hele registeret slettes nå, slik vi ser det. Dette er ikke en «gammel synd» som rammes av nye regler som på urimelig vis får tilbakevirkende kraft. De rundt 120.000 udøpte tilhørige som står i registeret pr. i dag utgjør et løpende regelbrudd.

To statlige utredninger

Les mer om hvorfor Human-Etisk Forbund har meldt Den norske kirke inn til Datatilsynet.

I år har det kommet to statlige utredninger som støtter Human-Etisk Forbunds vurderinger.

Den første kom den 27.mai. Da leverte Barne- og familiedepartementet et forslag til forskrift til den nye trossamfunnsloven som skal tre i kraft ved nyttår.

I forslaget slås det fast (på side 17) at «tilhørige som er registrert hos Den norske kirke eller hos andre trossamfunn etter gjeldende lovgivning, må slettes fra medlemsregisteret når den nye trossamfunnsloven trer i kraft» (dvs. ved nyttår), med mindre det gis uttrykkelig samtykke etter GDPR-reglene eller med mindre «den tilhørige er i regelmessig kontakt med trossamfunnet på grunn av dets mål» (vi kommer tilbake til det).

En måneds tid senere, den 1. juli nå i sommer, sendte departementet ut en foreløpig, administrativ utredning der de drøfter om Den norske kirke, og kanskje også andre tros- og livssynsamfunn, kan fortsette å få automatisk beskjed fra Folkeregisteret når medlemmene deres får barn.

Denne utredningen vender på side 47 tommelen ned for eventuelle forsøk fra kirken på å beholde de tilhørige fordi «de er i regelmessig kontakt med trossamfunnet på grunn av dets mål». Administrasjonen i departementet argumenterer med at det er tvilsomt om nyfødte og små barn kan sies å ha «kontakt» med tros- eller livssynssamfunn, eller kan identifiseres med foreldrene slik at opplysninger om barnet kan registreres.

Kirkens argumenter holder ikke

Videre argumenterer departementet med at en eventuell registrering uten samtykke og informasjon må være nødvendig for å nå et legitimt mål.

De konkluderer med at man ganske enkelt ikke få dispensasjon fra de strenge personvernreglene i GDPR fordi man vil sende ut reklame for dåp og trosopplæring. Det samme gjelder det litt diffuse argumentet om at alt dette er nødvendig for å opprettholde Den norske kirkes status som «folkekirke». Det holder ikke, slår departementet fast. Og om nå disse tingene hadde blitt ansett som legitime mål, så finnes det andre og mindre inngripende måter å nå disse målene på. Det kan det ikke være hvis man vil ha dispensasjon fra loven.

Departementet anerkjenner kirkens ønske om å markedsføre dåp, men kommenterer samtidig tørt at det er lite som tyder på at medlemmer i Den norske kirke som ikke døper barna sine, dropper dette fordi de mangler kunnskap om at kirken praktiserer barnedåp.

Departementets jurister konstaterer videre at nedgangen i dåpstallene bremset opp i 2019, etter at kirken sluttet å få informasjonen fra Folkeregisteret. Dermed ser det ikke ut til at det er noen direkte kobling mellom tilgang til Folkeregisteret og dåpstall, noe som svekker kirkens argumentasjon ytterligere, ifølge departementet.

Men obs: Husk at dette er en administrativ utredning. Den er ikke behandlet politisk i departementet ennå. Det skal blir spennende å se hvordan den politiske ledelsen i det KrF-styrte departementet vil forholde seg til konklusjonene fra sine egne jurister.

Ikke et risikabelt veddemål

Det er ikke Human-Etisk Forbunds rolle å anvise hvilke konsekvenser nye lover og EU-regler bør få for Den norske kirke, og vi har vel heller ikke all verdens tyngde når vi fronter denne saken alene. Det har følgelig vært litt vanskelig å få medieoppmerksomhet rundt dette.

Men vi står altså ikke alene. Datatilsynet har allerede konkludert med at Den norske kirke ikke kan få tilgang til Folkeregisteret på nytt. Nå har de vår klage om de allerede registrerte til behandling.

Ettersom departementet i stortingsmeldingen om den nye Trosamfunnsloven har konkludert på samme måte som Human-Etisk Forbund, og slår fast at de 119.000 tilhørige i kirken må strykes fra nyttår, er det ikke et spesielt risikabelt veddemål å satse på at Datatilsynet vil konkludere på samme vis.

Det vil være en seier ikke bare for Human-Etisk Forbund, men også for trosfriheten, organisasjonsfriheten og personvernet til de mange barna.

Nøkkelord

#KommentarVis flere

Kan veganisme være et livssyn?

Kan veganisme være et livssyn?

Selv mener veganerne at svaret er ja, men hva vil staten mene?

Bioteknologisk bakrus

Bioteknologisk bakrus

HEF-filosof Kaja Melsom maner til ettertanke om bioteknologi.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...