Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Foto: Skjermdump fra Anders Torps blogg

Anders Torp:

Fritt fram for barneeksorsisme i Norge

Politiets restriktive holdning til å ta ut påtale, samt deres manglende kompetanse, er urovekkende for barns rett på sunn utvikling.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.09.2019 kl 10:53

Om kristenfundamentalister oppfordrer kristenfolket og gir bokstavtro kristne bibelsk belegg for å utføre demonutdrivelser på barn, avstår Politiet fra å ta ut påtale. Jeg politianmeldte nemlig en slik hendelse denne våren, og Politiets restriktive holdning til å ta ut påtale, samt deres manglende kompetanse, er urovekkende for barns rett på sunn utvikling.

Etter at jeg, i Jesussoldaten (2016) og gjennom media, fortalte om de over 30 demonutdrivelsene jeg ble utsatt for opp gjennom oppveksten, har jeg blitt kontaktet av andre personer som ble utsatt for demonutdrivelser som barn i Norge. Som 17-åring ble jeg torturert på en «martyrleir», fikk sand presset ned i halsen og ble holdt fast under vann, men likevel vil jeg definitivt rangere demonutdrivelsene jeg opplevde under oppveksten som pastorsønn som de desidert mest traumatiske hendelsene.

Forsvarsløs overfor demontro

Mange av dere som leser forstår kanskje ikke hvor forsvarsløse man kan føle seg når man lever med et verdensbilde der man helt reelt tror at demoner – de ondeste av skapninger – faktisk kan påvirke deg og ta bolig inne i deg. Kan denne demonen drepe meg nå på flekken, kunne jeg ofte lure, mens jeg var sikker på at min normale tenåringsseksualitet var styrt av satans demoner.

Selve demonutdrivelse på barn er problematisk, men det at barn i forkant av en demonutdrivelse overbevises om at de kan ha demoner inne i seg, er muligens et enda større problem. Hva skjer med religionsfriheten, tankefriheten og samvittighetsfriheten til barn som lærer at deres normale homoseksualitet eller ordinære seksuelle lyster skyldes demoniske angrep eller besettelse?

Sporene sitter dypt i meg og andre som har opplevd demonutdrivelser som barn. Noen lider av panikkangst, andre av posttraumatisk stress (PTS).

Oppfordring til demonutdrivelse

Den 16. mai i år gav den utenlandske predikanten Rich Vera et 25 minutters langt forsvar og oppfordring til demonutdrivelser på barn. Vera, som skrøt av at han har satt tusenvis av barn fri fra demoner, sa blant annet at han ikke bryr seg om det er en bestefar, far eller barn, men at demonen skal drives ut slik at personen blir satt fri.

Jeg politianmeldte hendelsen den 23. mai i år, og da la jeg spesielt merke til debattanter på avisen Dagens debattside som brukte de samme argumentene som Vera for å forsvare demonutdrivelser på barn. En tale som dette til flere tusen bokstavtro kristne påvirker og setter spor. Det er straffbart i Norge å oppfordre til lovbrudd (§ 183), og demonutdrivelser på barn er i de fleste tilfeller å anse som mishandling og som et overgrep.

Likevel henla Politiet anmeldelsen. Politiet har ifølge lovverket restriksjoner på å ta ut påtale mot religiøse praksiser. Oppfordringer til å utføre demonutdrivelser på barn kan skje på direktesendt tv uten at Politiet etterforsker.

Ingen burde stå over norsk lov. Ingen burde kunne mishandle barn eller å oppfordre til mishandling og overgrep og så beskyttes av loven, som tross alt skal beskytte de svakeste i samfunnet.

Sette en grense

Barna er de svakeste. De er de mest sårbare, og de fortjener et legitimt vern. Selv om Politiet skal være forsiktige med å ta ut påtale, betyr ikke det at religiøse skal få oppfordre til mishandling av barn på direktesendt tv uten at det får konsekvenser.

Et sted må grensen gå. Hvis et høyt antall av barna som utsettes for demonutdrivelser lider under dette og pådrar seg psykiske lidelser, burde det øvrige samfunnet si at nok er nok. Jeg og de mange andre som har blitt utsatt for demonutdrivelser som barn, burde bli hørt av våre folkevalgte. Lovverket trenger en endring slik at Politiet kan etterforske og ta ut påtale mot barneeksorsister og de som legitimerer den slags.

I Sverige ble en pastor nylig dømt for demonutdrivelsene han utførte på sin datter. Når skal Norge ta til fornuften? Når skal barns rett til religionsfrihet, barns vern mot overgrep og mishandling, veie minst like tungt som retten det virker som religiøse voksne har til å frata barn grunnleggende rettigheter og mishandle dem i guds navn?