I mars behandlet formannskapet i Stange kommune i Hedmark et forslag fra Stange kirkelige fellesråd om å gi tilskudd til en diakon-stilling i kommunen. Formannskapet gikk inn for å si nei til ny diakon i kommunen. Men nå har kommunestyret omgjort innstillingen. Fra 2020 vil det derfor likevel være tilsatt en diakon på Stange.

Stillingen kommunestyret har gått inn for er en del av spleiselaget mellom bispedømmer og kommuner, eller andre lokale aktører, som ble opprettet etter at det offentlige rammetilskuddet til Den norske kirke ble økt i desember. I alt er det snakk om 44 stillinger på landsbasis. Kirkelig fellesråd i de respektive kommuner vil stå som arbeidsgiver.

Sjelden, men ikke feil

Men hva er årsaken til at kommunestyret behandlet en sak formannskapet hadde besluttet?

– Rådmann hadde opprinnelig satt opp saken som en sak for kommunestyret, sier rådmann Frode Haugan i Stange kommune til Fri tanke

Den ble imidlertid altså likevel behandlet av formannskapet, som ifølge rådmannen gjorde en egen vurdering på at de kunne sluttbehandle saken. Men fordi han altså først hadde ment at den skulle opp til politisk behandling i kommunestyret avgjorde ordfører Nils Røhne at saken også skulle behandles der.

– Hadde du gjort noe feil siden den fikk ny behandling?

– Nei, det var ikke noe feil. Det er helt riktig saksgang når saken først var satt til å behandles i kommunestyret. Det var jo et unntak at formannskapet ferdigbehandlet en sak som egentlig skulle til kommunestyret.

Rådmannen fremholder at han ikke har noen påvirkning på saksgangen når han først har sendte fra seg en sak, at det er ordfører som har dagsordenmakten.

– Gjorde formannskapet noe feil da de mente at de kunne sluttføre denne saken?

– Nei. Det var ingen feil i denne saken. Etter mitt syn mener jeg at formannskapet kunne ha behandlet saken, og det kunne blitt stående.

– Hvor ofte skjer det at en sak blir antatt sluttført av formannskapet, for så å havne i kommunestyret?

– Det er sjelden at en sak rådmann anbefaler at skal behandles i kommunestyret blir sluttbehandlet i et underordnet organ. Når det skjer og det først er fattet vedtak, er det også sjelden at den kommer opp til ny behandling. Hele denne saken er i så måte et unntak, men det er altså ingen feil, sier Haugan.

Endret mening

Ordfører Nils Røhne, som for øvrig også sitter i formannskapet, forklarer at årsaken til at han ville ha omkamp i kommunestyret var at de ble gjort kjent med at det fortsatt var mulig å få midler til Stange fra potten i Hamar bispedømme.

– Dette var en formell begrunnelse. Avgjørelsen i formannskapet ble tatt utfra informasjon om at det var knapp tid for å søke midler. Da ny informasjon kom på bordet ville vi behandle saken igjen.

– Hvilke argumenter ble lagt til grunn for å endre innstillingen fra formannskapet?

– Det var flere årsaker. En var at man la inn et premiss om at Kirkelig fellesråd, sammen med kommunen, skulle utarbeide en samarbeidsavtale der man i felleskap skal bli enige om hvordan denne stillingen skal kunne brukes til det beste for omsorgsarbeidet i kommunen. Dette tror jeg var utslagsgivende for mange.

Røhne selv endret også mening om stillingen etter at det ble bestemt at en slik avtale skulle komme på plass. Han hadde stemt mot å tilsette en diakon i formannskapet. Kommunestyret vedtok stillingen med 19 mot 16 stemmer.

– Vil denne stillingen komme på bekostning av andre potensielle stillinger på omsorgsfeltet?

– Nei, det vil den ikke. Det var også noe av det som ble sagt da vi gikk inn for stillingen. Den skal evalueres om tre år.

– Går midlene til stillingen fra kirkebudsjettet eller sosialbudsjettet?

– Ingen av delene. Den går av de løpende driftskostnadene. Det første året vil det heller ikke koste noe, i og med at det ikke er tilsetting før i 2020. Midlene vil være en bevilgning til kirkelig fellesråd, som en overføring.

Ordføreren forstår at noen kan finne det vanskelig å henvende seg til en diakon i en omsorgssituasjon. Men han forsikrer at kommunen er dekket godt opp for alle som skulle trenge offentlig omsorg.

– Det vil ikke være slik at noen kommer i en situasjon der spørsmålet er diakon eller ingenting.

Baklengs inn i fremtiden

Magne Kvalbein i Human-Etisk forbunds fylkeslag i Hedmark stiller seg uforstående til kommunestyretavgjørelsen.

– Det er forunderlig. Slikt må kunne kalles å gå baklengs inn i fremtiden, sier Kvalbein.

Han er imidlertid ikke overrasket over at kommunestyret kom til denne konklusjonen. Men uenig i prinsippet om at en kirkelig ansatt diakon ikke vil misjonere, og der kan yte omsorg til alle i kommunen, det er han.

– Dette handler ikke om innstillingen til annerledes troende hos diakonen. Det handler om hvorvidt noen med et annet livssyn eller verdisett vil oppleve det som riktig for seg å gå til en diakon for å få omsorg.

Da Fri tanke omtalte spleiselaget som altså ligger til grunn for stillingen, sa politisk og internasjonal sjef i Human-Etisk Forbund Lars-Petter Helgestad at det tette samarbeidet mellom kommune og kirke er problematisk. Ikke minst med tanke på at kirken får sine midler over statsbudsjettet.

– Kritikken fra Human-Etisk Forbund er ikke rettet mot kirkens sosiale engasjement. Det vi er kritiske til er at myndighetenes bruker penger på kirkens arbeid fremfor å styrke kommunens sosialarbeid. Det at kirken har drevet med diakoni i tusen år er greit. Men dette handler om hvor pengene kommer fra, påpekte Helgestad, og understreket:

– Alle som tror at stat og kirke er skilt får avkreftet dette i denne saken.