Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

I perioden 1999–2018 ble det rapportert om til sammen 127 dødsfall på grunn av meslinger i EU- og EØS-land. Klart flest dødsfall var det i Romania, etterfulgt av Frankrike og Italia, skriver Faktisk.no Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Faktisk.no: Jo, meslinger har drept mennesker i den vestlige verden de siste 20 årene

Påstand: «[Meslinger] har ikke drept et menneske i vår vestlige verden på over 20 år (...).» Heiko Santelmann i Klassekampen. Konklusjon: Faktisk helt feil

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.05.2019 kl 10:28

Påstand:
«[Meslinger] har ikke drept et menneske i vår vestlige verden på over 20 år (...).»
Heiko Santelmann, 10.05.2019
Klassekampen

Konklusjon: Faktisk helt feil

Det er feil at meslinger ikke har tatt livet av noen i vestlige land på over 20 år. I perioden 1999-2018 ble det rapportert om til sammen 127 dødsfall på grunn av meslinger i EU- og EØS-land. Klart flest dødsfall var det i Romania, etterfulgt av Frankrike og Italia.

Gjennomgang

Meslinger er på frammarsj igjen i Europa. Så langt i år har 13 personer fått påvist smitte i Norge, ifølge Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Flere partier har diskutert om helsepersonell og barn som skal gå i barnehage bør pålegges å vaksinere seg. Dette har opprørt lege Heiko Santelmann. I et leserinnlegg i Klassekampen med tittelen «Er meslinger farlig?» skriver han:

- Etter hjemkomsten fra en flere ukers ferie i utlandet, ble jeg svært overrasket av a? lese nyheter om at sa? mange tilsynelatende oppega?ende personer ønsker a? straffe foreldre som har kommet fram til at de ikke ønsker a? vaksinere sine barn mot meslinger, kusma og røde hunder.

Foto: Skjermbilde/Facebook

- Fordi disse sykdommene ikke har drept et menneske i va?r vestlige verden pa? over 20 a?r, fordi de fleste som har kommet ned med meslinger hadde blitt smittet av vaksinerte, fordi bare gjennomga?tt sykdom gir livslang immunitet og reduserer risikoen for a? dø av hjertesykdom og kreft, fordi meslinger aldri kan bli utryddet med vaksiner.

Lege i Norge siden 1982

Klassekampen har ikke publisert Santelmanns leserinnlegg digitalt, men det har likevel skapt stort engasjement på Facebook. Innlegget har blitt delt nesten 450 ganger fra hans egen Facebook-side , hvor det også har fått over 700 kommentarer. Mange roser innlegget, mens andre stiller spørsmål ved påstandene Santelmann kommer med.

Særlig påstanden om at «disse sykdommene ikke har drept et menneske i vår vestlige verden på over 20 år», får kritikk. I denne faktasjekken skal vi se nærmere på meslinger, som er den sykdommen Santelmann er mest opptatt av.

I leserinnlegget titulerer Santelmann seg som lege og forsker. Ifølge Helsepersonellregisteret fikk han norsk autorisasjon som lege i 1982 og har det fortsatt. Santelmann har ifølge PubMed publisert én vitenskapelig artikkel i et fagfellevurdert medisinsk tidsskrift. Den handler ikke om meslinger. Resten av de oppførte publiseringene er leserinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening.

- Stemmer for USA

Faktisk.no har gitt Santelmann mulighet til å dokumentere påstanden om at ingen i vestlige land har dødd av meslinger, kusma og røde hunder på over 20 år. I en e-post viser Santelmann til en rekke enkelttilfeller som han mener uriktig har blitt fremstilt som meslingdødsfall. Hele e-posten kan leses her.

Santelmann skriver at han kan se at påstanden han kom med i leserinnlegget i Klassekampen er provoserende. Han oppsummerer dokumentasjonen for påstanden slik:

1. Påstanden holder mål når det gjelder USA.
2. Undersøkelser har vist at myndigheter, som WHO (Verdens helseorganisasjon), EMA (Det europeiske legemiddelbyrå) og FHI (Folkehelseinstituttet) pleier å skremme folk med altfor høye tall når det gjelder sykdommer de vil selge vaksiner for.
3. Nærmere granskning av rapporter om meslingdødsfall, har vist at det i flere tilfeller var andre årsaker som hadde drept barna, og at flere av disse ofrene ikke hadde vist utslett en gang.
4. Han har ikke kunnet finne fakta som viste at et menneske døde av meslinger i vestlige land på grunn av mesling-stammer som ikke stammet fra vaksiner.
5. Han mener også at uten innføring av mesling-vaksinen, ville vi ikke har sett noen dødsofre, i hvert fall ikke i den vestlige verden. Dette skriver han også om her.

127 døde på 20 år

European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC) er et EU-organ som jobber for å styrke Europas forsvar mot smittsomme sykdommer. En av oppgavene til ECDC er å rapportere om nye tilfeller og dødsfall av meslinger. Tallene som offentliggjøres er basert på månedlige rapporteringer fra 30 EU- og EØS-land.

Ser man på 20-årsperioden fra 1999 til 2018 , er det rapportert om til sammen 127 dødsfall på grunn av meslinger:

Antall rapporterte dødsfall på grunn av meslinger i EU- og EØS-land. Perioden 1999–2018. Kilde: European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC).

Bare i 2017 og 2018, ble det rapportert om henholdsvis 35 og 36 dødsfall på grunn av meslinger i europeiske land. De tre første månedene av 2019 ble det rapportert om ett dødsfall.

Ser man på perioden 1999-2018, ble det rapportert om klart flest dødsfall i Romania. Der døde 61 personer av meslinger i løpet av 20 år. Nest flest dødsfall ble rapportert i Frankrike og Italia, som hadde 14 dødsfall hver.

Det er altså helt feil at meslinger ikke har tatt livet av noen i vestlige land på over 20 år.

Faktisk.no har spurt Santelmann hvordan han ser på tallene fra ECDC. Det har han ikke svart på. Det er heller ikke riktig at det ikke har dødd noen av meslinger i USA de 20 siste årene. Ifølge Centers for Disease Control and Prevention , døde det minst én person av meslinger i 2015.

Uvaksinerte smitter mest

Overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer ved Folkehelseinstituttet, Øystein Riise, har lest innlegget til Heiko Santelmann. Han reagerer på flere av påstandene.

- At ingen har dødd av meslinger i den vestlige verden på over 20 år, er åpenbart ikke riktig, sier Riise til Faktisk.no.

Ifølge overlegen er det heller ikke riktig at de fleste som får meslinger, blir smittet av personer som er vaksinerte:

- Det er ikke holdepunkt for å si at smittespredning blant vaksinerte er utbredt. Vaksinerte som får meslinger har ofte en mildere sykdom. De kan smitte andre, men det er ikke først og fremst de som sprer meslinger, fastslår Riise.

At det bare er de som har gjennomgått sykdommen som har livslang immunitet, er det ifølge Riise vanskelig å si noe sikkert om. Den type vaksine vi bruker i dag , kom på slutten av 60-tallet. Noen som er vaksinerte blir smittet av meslinger, men det er ikke det samme som at ikke andre kan ha livslang immunitet.

Riise har aldri hørt at «meslinger reduserer risikoen for å dø av hjertesykdom og kreft», som Santelmann hevder i leserinnlegget. I tillegg reagerer overlegen på påstanden om at «meslinger ikke kan bli utryddet av vaksiner».

- Verdens helseorganisasjon har som mål å eliminere meslinger ved bruk av vaksiner. Eliminere betyr her at det ikke er kontinuerlig smittespredning. Både Norge og andre land har planer for eliminasjon av meslinger, påpeker han.

God vaksinedekning i Norge

En vaksine mot meslinger ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1969 med én dose til småbarn. I 1983 ble en kombinert vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder ( MMR-vaksinen ) innført med to doser. Disse er anbefalt når barnet er 15 måneder og når det går i 6. klasse.

Målet er å utrydde meslinger. Det krever at minst 95 prosent av hvert eneste årskull er vaksinert, ifølge FHI . I 2018 var 96 prosent av norske to-åringer (1 dose) og 93 prosent av 16-åringene (2 doser) vaksinert mot meslinger, viser tall fra FHI .

Mange som skriver om meslinger på Facebook, argumenterer med at det ikke er så farlig å bli smittet siden de selv eller personer de kjenner har overlevd sykdommen. Dét synes Riise er et underlig argument:

- Årsaken til at så få dør, er jo nettopp høy vaksinasjonsdekning. Vaksinen er svært effektiv og derfor er risikoen for å bli syk liten. En nederlandsk studie viser at uvaksinerte har omtrent 200 ganger høyere risiko for å bli smittet sammenlignet med vaksinerte, sier han.

Ifølge FHI har det ikke dødd noen av meslinger i Norge siden 1989. For de fleste er meslinger en ufarlig sykdom, men i vår del av verden vil én av fem få komplikasjoner som mellomørebetennelse, diaré og lungebetennelse. Det er særlig små barn og personer med svekket immunforsvar som er sårbare.

- Meslinger hemmer immunforsvaret, og dette gjør at man blir sårbare for andre virus og bakterier, forklarer Riise.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket om vaksiner utgjør en helserisiko.

Utbrudd i Europa

Ifølge ECDC pågår det nå et utbrudd av meslinger i Europa . ECDC fastslår at de fleste som blir smittet, er uvaksinerte voksne og barn. Store og dødelige utbrudd av meslinger foregår nå i land som tidligere hadde stanset pågående innenlands smittespredning.

Se GRAFIKK

De tre første månedene av 2019 er det registrert 3789 tilfeller av meslinger i EU- og EØS-land. Flest tilfeller er rapportert i Romania, Frankrike, Polen og Litauen.

Ifølge Øystein Riise er årsaken til meslingutbruddet åpenbar:

- Vaksinen er veldig effektiv, så det skyldes at man ikke har høy nok vaksinasjonsdekning, sier han.

De fleste europeiske land har en vaksinasjonsdekning på under 95 prosent, ifølge ECDC . I Norge er den høy på nasjonalt nivå, og dette beskytter nordmenn godt mot meslinger.

- 95 prosent av dem som vaksineres får god beskyttelse etter én dose. I tillegg gir man en andre dose for å beskytte dem som ikke responderte på den første dosen. Siden det er veldig høy oppslutning om den første dosen, er det ingenting som tyder på at det vil bli en meslingepidemi i Norge, sier Riise.

Tilsvar

I en e-post skriver Heiko Santelmann følgende:

- Jeg beklager setningen «ingen har død av meslinger i vår vestlige verden på over 20 år». Forkortelsen av en lang tekst med forklaringen, ble vel drøy. Dette gjaldt for USA, og etter noen faktasjekker viste det seg at også flere av de «mesling-døde» i Europa ikke hadde utslett eller det hadde blitt «glemt» å sjekke om meslingviruset de hadde, stammet fra vaksiner. Referanser finnes på min webside .

Les faktasjekken på Faktisk.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...