I dag begynner Human-Etisk Forbunds landsmøte. Da samles 90 delegater fra hele landet for å vedta forbundets veivalg for de neste fire årene – i form av arbeidsprogram og prinsipprogram – og for å velge medlemmer til Hovedstyret for perioden.

Et landsmøte er en anledning for aktive medlemmer fra ulike kanter av landet til å komme sammen og utveksle tanker og ideer. Selv om møteprogrammet er fylt opp av forslag til vedtektsendringer og gjennomgang av arbeidsprogram og prinsipprogram bør det også være en anledning til å reflektere over hva slags organisasjon delegatene ønsker. Og ikke minst, hva slags organisasjon menneskene som stiller til valg til det høyeste vervet i organisasjonen, Hovedstyret, ønsker seg.

Vektlegger ikke identiteten som livssynssamfunn

Fritanke.no stilte de 12 kandidatene til faste og vara-plasser i styret 10 spørsmål med faste svaralternativ. Resultatet av den litt reduksjonistiske undersøkelsen avdekker at når kandidatene tvinges til å velge – slik vår undersøkelse tvinger dem til – er det Human-Etisk Forbunds rolle som politisk påvirkningsagent de synes er viktigst.

Til tross for at det er som livssynssamfunn Human-Etisk Forbund mottar millioner i offentlig støtte og deltar i ulike fora og dialogprosjekter, er det ingen som vektlegger å «bygge fellesskap mellom humanister, tilby seremonier og gi hjelp i krisetider», som forbundets viktigste oppgave.

Livssynspolitisk kamp mot statskirke, for at religion skal spille en mindre viktig rolle i samfunnet, samt arbeidet for religionsfrihet, vektlegges tyngre.

Det er også kampen for en sekulær stat med skille mellom stat og religion flertallet mener bør utvikles i tiden framover.

Legge seg ned

To kandidater svarer at forbundet bør legge seg ned hvis stat/kirke blir helt skilt og all form for samrøre mellom kirke/religion og stat opphører. Deriblant sittende styreleder, Tom Hedalen, som er innstilt til gjenvalg.

– Hvis Human-Etisk Forbund vinner saken om å få staten sekulær, og dette fører til at folk mister interessen for seremoniene, så er jeg ikke sikker på om resten er viktig nok til å ta vare på, sier styreleder Tom Hedalen i intervjuet med Fritanke.no.

Når synspunktene blant styrekandidatene er så klare, betyr det at Human-Etisk Forbund egentlig først og fremst er en kamporganisasjon for en sekulær stat som bare smykker seg med betegnelsen livssynssamfunn?

Et humanistisk fellesskap

Ikke visst vi skal tro på teksten i utkastet til prinsipprogrammet for 2017-2021.

Og det er heller ikke min erfaring fra møter med medlemmer og aktive rundt omkring i landet. De opplever at de fremmer humanisme gjennom arbeidet med konfirmasjonskurs, seremonier, filosofikafeer og andre aktiviteter.

Arbeidsprogrammet skiller mellom Human-Etisk Forbund som livssynssamfunn, interesseorganisasjon og seremonileverandør, men dette er i realiteten søkte skillelinjer. Et livssynssamfunn er et fellesskap som også ivaretar interessene til sine medlemmer, og seremonier er en del av aktivitetene som livssynssamfunn gjennomfører for sine medlemmer (og for Human-Etisk Forbunds del, for stort sett alle som ønsker å ta del i dem).

Hypotetisk situasjon

Tom Hedalen presiserer i intervjuet med Fritanke.no at situasjonen med fullt skille mellom stat og kirke – der Human-Etisk Forbund kan legge seg ned – er en veldig hypotetisk situasjon, for det er fortsatt et langt stykke fram dit. Og – gitt dagens kulturkristne klima – kanskje vil det aldri skje.

Men la oss si at stat og kirke endelig skilles.

Vil ikke ikke-troende ha behov for meningsfellesskap og høytidelige rammer rundt livets merkedager når stat og kirke er skilt? Er behovet knyttet til eksistensen av bånd mellom stat og kirke?

Er det slik at ikke-troende da ikke lenger vil ha behov for interessefellesskap? Trenger ikke vi som tror på menneskeverd, menneskerettigheter, kritisk tanke og samarbeid en organisasjon som ramme rundt disse grunnleggende verdisystemene?

Interessefellesskap for ikke-troende

En viktig del av det Human-Etisk Forbund driver med – som vi godt kan argumentere for at er en del av livssynssamfunnsoppgaven – er nettopp det å være interesseorganisasjon for livssynshumanister og ateister. Det gir seg utslag i at forbundet er representert inn i ulike utvalg og blir invitert inn på ulike arenaer som representant for ateist-/humanist-perspektivet. Human-Etisk Forbund har foredratt for Utlendingsnemda om konvertittproblematikken – om asylsøkere som konverterer fra religiøs tro til ateisme/humanisme. Uten Human-Etisk Forbund vil det ikke være noen som kan fylle den rollen.

Hvem andre bedriver refleksjon rundt det å ha et ikke-religiøst livssyn? Hvem andre er det som har ikke-troendes livssyn for øye?

Human-Etisk Forbunds tilstedeværelse i den offentlige debatten bidrar til å endre perspektivet på hva man som samfunn setter søkelys på, nettopp fordi man ikke bare snakker om troendes interesser men om tros- og livssynsfrihet. Det gir fokus ikke bare på friheten til å tro, men også på frihet fra tro.

En internasjonal bevegelse

Human-Etisk Forbund er del av en internasjonal bevegelse – av kjempende humanister, fritenkere og ateister mange steder i verden – som forbundet har økonomisk og politisk pondus til å støtte. Trenger vi ikke lenger være i fellesskap med dem og bidra som organisasjon i deres kamp når stat og kirke er skilt i Norge?

Hvor mange i Human-Etisk Forbund mener at «jobben er gjort» og forbundet kan legge seg ned når/hvis stat og kirke endelig skilles? Det er antageligvis en del, men ikke flertallet.

Medlemsundersøkelser viser at Human-Etisk Forbunds medlemmer synes de livssynspolitiske sakene er viktige, men samtidig oppgir de å være medlem i forbundet først og fremst fordi de identifiserer seg med det humanistiske verdigrunnlaget.

Det viktigste målet?

Ja, det å skille stat og kirke er et viktig mål for Human-Etisk Forbund – men er, eller skal det være, det viktigste målet?

Når hundrevis av frivillige arrangerer konfirmasjonskurs og seremonier er det vel ikke først og fremst som ledd i å skille stat og kirke? Det er vel fordi de tenker at kurset og seremoniene har en verdi i seg selv – som uttrykk for et verdiståsted, som en del av dannelsesreisen til unge mennesker, som en måte å bidra til at verden blir litt bedre på – gjennom å øve opp unge menneskers kritiske tenkeevne og refleksjoner rundt menneskerettigheter, etikk og andre høyst viktige spørsmål. Det å være med å fremme et livssyn der kritisk tenkning inngår som en viktig bestanddel er kanskje noe av det viktigste Human-Etisk Forbund kan gjøre i vår tid.

Og når Human-Etisk Forbund tar etiske standpunkt – er det vel ikke som ledd i kampen for å skille stat og kirke?

Eller er det virkelig slik at Human-Etisk Forbund bare er en kamporganisasjon for en sekulær stat som smykker seg med betegnelsen livssynssamfunn?

Jeg tror ikke egentlig det er slik. Jeg oppfatter at det er ganske mange som ser Human-Etisk Forbund som mye mer enn det. Selv om det selvsagt må være greit å mene at Human-Etisk Forbund bør legge seg ned når stat og kirke er skilt. Men er det ikke rart å skulle ha et styre og en øverste leder som mener det?

Godt landsmøte!