- Inger Marie Helle leser antologien Verdier og verdighet på en veldig selektiv måte når hun bruker den som argument for sitt syn på tildelingen av årets humanistiske kulturpris, skriver Didrik Søderlind.

Publisert 14.12.2007

Jeg ønsket egentlig ikke å blande meg i debatten om årets humanistiske kulturpris. Men siden Inger Marie Helle bruker en antologi jeg har redigert brukes for å understøtte sin argumentasjon, synes jeg at jeg må komme med en replikk.

Jeg er glad for at Helle mener at antologien Verdier og verdighet "klart og tydelig viser pluralismen i humanismen som livssyn", som hun uttrykker det.

Samtidig vil jeg si at opplever dette er en veldig selektiv lesning av boken. Verdier og verdighet er nemlig også, slik jeg oppfatter det, klar på hvor grensene for det humanistiske livssynet går. For eksempel er et helt kapitel ("Humanismens fiender") viet kampen mot totalitære og antihumanistiske bevegelser.

Dette er en kategori jeg mener Hizbollah klart hører hjemme i. Jeg vil gjerne minne om at HEFs tidligere generalsekretær Lars Gule på det skarpeste har kritisert dem som hyller og allierer seg med Hizbollah.

Humanismen er et åpent og inkluderende livssyn, men det har også sine grenser.