Inger Marie Helle mener Arnfinn Pettersen definerer tolkningsmulighetene for kunst så smalt at det nærmest blir antihumanistisk. Helle er ansatt i Human-Etisk Forbund og medlem av juryen som ga Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark.

Publisert: 11.12.2007

Redaktøren av tidsskriftet Humanist, Arnfinn Pettersen, fremfører flammende kritikk av årets kulturpristildeling. Han mener Kjartan Slettemark ikke fortjener en Humanistisk kulturpris. "Juryen later til å ha vært blinde for at hans støtte til en totalitær religiøs organisasjon skulle være et problem. Det burde diskvalifisere den neste gang en slik pris skal deles ut" skriver han.

Vi står overfor to tolkninger av Slettemarks kunst: kulturprisjuryens syn representert v/ Anna Bache-Wiig og Pettersens syn. Fritanke.no og Fri tanke på papir har dekket saken.

Juryen består, i henhold til retningslinjene for Humanistisk kulturpris, av 5 personer, hvorav 3 må være medlem av Human-Etisk Forbund (HEF).

Når Pettersen tar til orde for at årets avgjørelse burde diskvalifisere juryen, er det fordi juryen ifølge ham synes å ha vært blind, mao. ikke tolket Slettemarks kunstuttrykk rett. Slik jeg ser det beveger Pettersen seg farlig nær en antihumanistisk verdi - ensretting. Med dette står han selv i fare for å befeste fordommer om forbundet som smalt, og med sekteriske tendenser.

HEF har valgt å opprette en Humanistisk kulturpris, og våget å invitere ekstern kompetanse inn i juryen. Da har man også bedt om "nye blikk" i et forsøk på å profilere forbundet bredere enn man til nå har klart.

Pluralisme er en humanistisk verdi som henger høyt i forbundet. Didrik Søderlinds (red.) fremdeles ferske antologi Verdier og verdighet, Tanker om det humanistiske livssyn viser klart og tydelig pluralismen i humanismen som livssyn." Det finnes ikke ett humanistisk livssyn, og mangfoldet innen humanismen gjør meg glad" sa Pettersen i forbindelse med lanseringen av boken. Godt å vite for HEF- medlemmer i kulturprisjuryen. Humanistiske verdier reflekterer i mangt en allmenngyldig, fellesmenneskelig etikk, og er ofte, men ikke alltid bundet opp til et humanistisk livssyn.

Når kulturprisjuryen kan belønne Kjartan Slettemark for et 40-årig liv i kunsten, er det nettopp identifisering av humanistiske verdier i hans kunstprosjekt som er den røde tråd: forsvaret for annerledeshet, for de svake, lek med autoriteter, medmenneskelighet, undring, nysgjerrighet, humor og ikke minst frihet til å skape sitt eget liv. En slik tolkning betyr ikke at jurymedlemmene har vært blinde for Slettemarks manglende dypanalyse av en politisk situasjon, ei heller er det uttrykk for at det for kunsten ikke finnes grenser.

"Humanismen anerkjenner kunstens betydning for personlig utvikling og tilfredshet og fremholder dens evne til å gripe inn i og forandre våre liv" kan vi lese i Norsk humanistmanifest 2006.

Det er enkelt å smykke seg med fine ord. Vanskeligere er det når kunstuttrykk berører og utfordrer det rammeverket vi har slått opp rundt oss. Kunst i ulike former er, og vil alltid være gjenstand for tolkning. Den rette tolkning finnes ikke.