Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Tom Hedalen (46) har avløst Åse Kleveland som styreleder for Human-Etisk Forbund.
 Foto: Christine Fredrikke Hoff

Tom Hedalen (46) har avløst Åse Kleveland som styreleder for Human-Etisk Forbund. Foto: Christine Fredrikke Hoff

Den nye sjefen

Human-Etisk Forbunds nye styreleder, Tom Hedalen (46), er mer organisasjonsmenneske enn ideolog. Men han vil gjerne at forbundet skal bli mer religionskritisk og stå opp for barns rettigheter.

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2013 kl 12:23

– Det er fremdeles uvant å tenke på meg selv i styrelederrollen, jeg har vel ikke helt tatt det innover meg ennå, sier Human-Etisk Forbunds nye, øverste valgte leder.

Utenfor et hotellbygg på Gardermoen poserer Tom Hedalen for fotografen, før han skal i ilden som portrettobjekt for Fri tanke. Human-Etisk Forbunds landskonferanse er akkurat avsluttet, og sjefsingeniøren ser nå ut til å ha forlatt sin komfortsone. Etter noen minutters stiv posering utenfor hotellet følger han journalisten inn i hotellbaren og skuldrene senkes noe.

– Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg sa ja til å være kandidat til leder vervet, for det er et veldig personlig valg. Du er hele tiden er i søkelyset, du blir et fyrtårn, og må være påpasselig med hva du sier og gjør. Det er et stort ansvar, og jeg kan ikke være den som sitter seinest oppe på fest lenger, fastslår han smilende.

HAN KALLER SEG organisasjonsmann fremfor ideolog. I fem år virket han som fylkesstyreleder i hjembyen Drammen, han er vigsler og gravferdstaler, og han har vært og er medlem av ulike komiteer og utvalg. Fra 2011 og fram til i år var han nestleder i Hovedstyret. Og Hedalen har stadig tatt til orde for en mer rendyrket livssynspolitisk organisasjon, som ikke blir «alle gode sakers forbund».

– Human-Etisk Forbund favner bredt, medlemmene tilhører veldig ulike grupperinger, mellom to ytterkanter – som litt fl åsete kan kalles militante ateister og religiøse flørtere. Vi representerer også ulike politiske ståsted, mens forbundet tidligere i større grad ble assosiert med venstresiden, sier Hedalen.

Den ferske styrelederen var en av kun to som på organisasjonens landsmøte i 2010 stemte mot en uttalelse til støtte for Gazaflåten – selv om han personlig støttet det politiske budskapet.

Han presiserer at forbundet er en livssynsorganisasjon basert på menneske rettighetene og ikke en menneskerettsorganisasjon.

– Mitt engasjement er for Human-Etisk Forbund som seremonileverandør og aktør på det livssynspolitiske feltet, sier Hedalen, som i flere år også har vært engasjert i Naturvernforbundet og partiet Venstre. Som styreleder ønsker han å komme seg ut i lokalforgreiningene av forbundet, og fremhever den kjempeinnsatsen som gjøres av tillitsvalgte og frivillige landet over.

– Det er disse ildsjelene som gjør Human- Etisk Forbund til en sterk organisasjon og en betydelig seremoni leverandør, sier styrelederen.

Det er disse
ildsjelene som
gjør Human-
Etisk Forbund
til en sterk
organisasjon.

FOR HUMAN-ETISK FORBUNDS styrke er nettopp evnen til å favne bredt, mener Hedalen, og med nærmere 82 000 medlemmer har forbundet en solid posisjon i den norske samfunnsdebatten og på livssynsfeltet.

– I politikken handler det nesten utelukkende om hvor stor og sterk du er, og i land som Sverige, Danmark og Island er humanistorganisasjonene langt mer skrøpelige og splittede . Jeg ønsker at Human-Etisk Forbund i større grad skal være del av den internasjonale humanistbevegelsen, og vi har allerede støttet søsterorganisasjonene i de nevnte landene. Vi må være med og ta ansvar også utover landegrensene, sier Hedalen.

46-åringen vil at forbundet skal engasjere seg sterkere i spørsmål om barns selvstendige rettigheter, der omskjærings- og skole gudstjenestedebattene er viktige arenaer. Hedalen ønsker dessuten at Human-Etisk Forbund skal bli klarere i sin religionskritikk.

– Jeg synes nok vi har vært litt tamme de siste årene, og at vi kunne tatt sterkere avstand fra omskjæring av barn, for eksempel. Vi ønsker ikke å blande oss i trossamfunns indre forhold, men jeg opplever at barn – som ikke kan velge selv – trenger særskilt beskyttelse, sier Hedalen, som selv ikke planlegger å bli far.

FLERE BEKJENTE BLE nysgjerrige da Hedalen i september endret sin Facebook-status fra «singel» til «i et forhold». Uten at den utkårede ble navngitt. Hedalen bekrefter at han har truffet noen, men ønsker ikke å gå inn i detaljer om privatlivet.

– I tidligere forhold har jeg hatt dårlig samvittighet, jeg reiser mye, jobber mye og er en veldig uavhengig person. Jeg lever nok et veldig egoistisk liv, og da er det vanskelig å oppleve at andre blir for avhengige av meg, forklarer han.

Hedalen har alltid visst at han er homofil, og det var ikke noen stor dramatikk forbundet med å fortelle familie, venner og kolleger om sin legning.

– Jeg kom ut i 1991, da jeg var 24 år gammel. Og var nok heldig med at jeg på den tiden jobbet ved NTNU og SINTEF, i akademiske miljøer. Det tok meg en stund å manne meg opp til å si det, men kollegenes reaksjoner var mer… «ja, og hva så?» De hadde nok skjønt det allerede, og det samme gjaldt familien min, sier Hedalen, som heller aldri har gjort noe stort tema ut av at han er homofil.

Han ble født i Lillehammer, men vokste opp hovedsakelig i Aurland i Sogn og Fjordane og på Gjøvik. Også faren jobbet innen bygg- og anleggsbransjen, og foreldrene var opptatt av at de tre barna skulle få seg gode utdannelser. Men som gutt var Hedalen veldig tilbakeholden og redd for å være til bry.

– Jeg var alltid den beskjedne i klassen, helt fram til studietida på daværende NTH (Norges Tekniske Høyskole) i Trondheim. Jeg opplever meg fremdeles som en sjenert person, selv om andre kanskje ikke oppfatter meg sånn. Men på NTH, og seinere på Lunds Universitet i Sverige, fant jeg virkelig meg selv. Jeg kom jeg inn i et miljø og en situasjon jeg mestret, og dette var nok mine lykkeligste år. Samholdet og vitebegjæret... Jeg elsket å studere og det gikk sport i å få gode karakterer, forteller han.

Han meldte seg ut av Den norske kirke få år etter konfirmasjonen, og erkjennelsen av å være homofil bidro til at han aldri følte seg velkommen i trossamfunnet. Likevel var det først under studietida i Trondheim at han meldte seg inn i Human-Etisk Forbund, etter en skjellsettende barnedåp.

– I talen sa presten «i dag skal vi takke gud for disse barna som blir båret fram og ikke er blitt fjernet med abort». Så i 1991 meldte jeg meg inn i Human-Etisk Forbund etter noen år uten tilknytning, sier Hedalen.

I ulike
jobbtester
scorer jeg
alltid høyt på
empati, og
den evnen til
medfølelse
kommer
mennesker i
sorg til gode.

HAN HAR I FLERE ÅR vært seremoni leder ved humanistiske vigsler og gravferder, og opplever sistnevnte som mer meningsfylt. Selv om bryllup er gledelige sammenkomster, er gravferder mer personlige, og Hedalen mener hans egenskaper kommer best til nytte i sorgsituasjoner.

– I ulike jobbtester scorer jeg alltid høyt på empati, og den evnen til medfølelse kommer mennesker i sorg til gode. Spesielt ved uventede dødsfall – for eksempel der den avdøde var ung – er situasjonen vanskelig å håndtere for de nærmeste. Og som seremoni leder trenger jeg ikke si mye, men bare være til stede, sier Hedalen.

Han har opplevd at sorg kan ta svært ulike former, og at noen uttrykker den gjennom sinne.

– Jeg har faktisk blitt slått, men aggresjonen var egentlig ikke rettet mot meg. I blant kommer man inn i familier som ikke fungerer optimalt, og min rolle blir å være forbindelsen mellom slektninger som ikke kommuniserer særlig godt, eller ønsker det samme. Men jeg opplever at jeg kan gjøre den beste innsatsen ved gravferder. Kanskje det høres skremmende ut, men for folk som kan tenke seg å prøve, anbefaler jeg dem det. Det føles givende, du spiller en viktig rolle, og noen har behov for det du har å gi, sier Hedalen.

DØDEN ER OGSÅ TEMA for Foreningen Retten til en verdig død, der Hedalen i flere år har vært styremedlem. Hedalen beskriver spørsmålet om eutanasi – aktiv dødshjelp – som svært komplisert.

– Ifølge en spørreundersøkelse fra 2011 er flertallet av våre medlemmer for å åpne for eutanasi, men det er snakk om to problemstillinger her: én ting er retten til selv å velge når en vil dø, en annen ting er å kreve andres bistand. Sprengstoffet ligger i punkt to, sier Hedalen.

Han mener forbundet – som har landsmøtevedtak på at det er greit både å være for og i mot aktiv dødshjelp – må gå flere runder med dette spørsmålet.

Hedalen kommer tilbake til målsettingen om å være mer tilstede i lokal- og fylkeslag og sette seg inn i lagenes ulike ønsker og behov.

– Vi har også medlemmer på steder der ingen står fram som ateister eller humanister. Og enkelte har etterlyst sosiale arrangement i regi av Human- Etisk Forbund, for muligheten å møte likesinnede. Jeg tror at alle mennesker er litt ensomme. Innerst inne er vi bare oss selv, og vi tør i ulik grad å vise fram hvem det er, sier Hedalen.

Det oppleves
givende, du
spiller en
viktig rolle,
og noen har
behov for det
du har å gi.

HAN TROR AT ENSOMHET blir en utfordring på samfunnsnivå i den nærmeste framtida, etter hvert som flere blir eldre og flere bor alene. I blant har han opplevd gravferder med få eller ingen deltakere, når avdødes venner og familie gradvis har falt fra. Men han skiller mellom ufrivillig ensomhet og selvvalgt alenetid.

– Jeg liker godt å være alene, og kan gjerne være på hytta for meg selv i en uke, uten å sette på radioen en gang. Men jeg jobber mye, både i Vegvesenet og med frivillige verv, og det er jo gjerne sosialt. Likevel sover jeg bare fire timer per natt, så jeg rekker mye av både arbeid og alenetid, forklarer Hedalen smilende.

Ingeniøren mener Human-Etisk Forbund fremdeles vil spille en viktig rolle om stat og kirke endelig kutte alle bånd.

– De fleste har meldt seg inn i interesse organisasjonen, men mennesker vil høre til et sted, og det vil fremdeles være behov for seremoniene, sier Hedalen.

– Mennesker søker fellesskap og genuine forbindelser, og det er klart at Human-Etisk Forbund kan spille en rolle der. Da må vi i større grad si at vi vil skape sosiale møteplasser for medlemmene. Der ser vi at behovet er ulikt, men forbundet skal også være tilpasningsdyktig til det medlemmene etterspør. Og vi er tross alt humanister.

Nøkkelord

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus

#PortrettVis flere

Dag Sørås - religionskritisk anarkohumorist

Dag Sørås - religionskritisk anarkohumorist

Komiker og radiomann Dag Sørås kjenner sin bibel, etter å ha lest den flittig i ungdommen. I dag raljerer han med både kristendom og islam og er en fundamentalistisk forsvarer av ytringsfriheten. (31.3.2015)

Den nye sjefen

Den nye sjefen

Human-Etisk Forbunds nye styreleder, Tom Hedalen (46), er mer organisasjonsmenneske enn ideolog. Men han vil gjerne at forbundet skal bli mer religionskritisk og stå opp for barns rettigheter. (18.12.2013)

– Det begrenser trosfriheten å favorisere kristendommen

Stoltenbergs politiske rådgiver:

– Det begrenser trosfriheten å favorisere kristendommen

Aps nye stortingsprogram går inn for å bremse hastigheten på skilsmisseprosessen mellom stat og kirke. Men statsministerens unge politiske rådgiver Tonje Brenna (25) er tydelig på at ingen livssyn må favoriseres. (12.2.2013)