Når det gjelder finansiering krever Lars-Petter to ting for å tildele en sekser:

Partiet må gå tydelig inn for å avvikle modellen med at andre tros- og livssynssamfunnene får penger på grunnlag av bevilgningene til Den norske kirke, samtidig som de må presisere at alle tros- og livssynssamfunn, inkludert Den norske kirke, skal likebehandles når det gjelder offentlig finansiering.

Les mer om hvordan det fungerer her.

Terningkast seks: Ingen

Det er det ingen av partiene som gjør, og derfor der det heller ingen som får full pott.

Terningkast fem: Venstre

Venstre er partiet som kommer nærmest. De skriver at de ønsker «å vurdere nye finansieringsmodeller, herunder kirkeskatt etter svensk modell». Denne svenske modellen innebærer blant annet at staten krever inn medlemsavgift for kirken, mens de som ikke er kirkemedlemmer slipper å betale. Dette innebærer et brudd med dagens finansieringsordning som knytter kirkebevilgningen opp til antall medlemmer, samtidig som det også er et brudd med dagens opplegg om at de andre tros- og livssynssamfunn får penger på grunnlag av kirkebevilgningen. Dette er i tråd med Human-Etisk Forbunds holdning, med andre ord.

Lars-Petter kommenterer at den svenske løsningen kanskje ikke er den beste, fordi den ikke likebehandler.

– Venstre bør nok heller se til Island der staten samler inn en obligatorisk livssynsavgift på vegne av alle tros- og livssynssamfunn, og ikke bare majoritetskirken. Det er mer likestilt, mener Lars-Petter.

Venstre krever også at medlemmene i tros- og livssynssamfunnene selv må bidra med kontingent, slik staten krever av andre frivillige organisasjoner som mottar støtte. Dette trekker opp på HEF-barometeret. Venstre får også skryt for å være det eneste partiet som tar til orde for å fjerne «tilhørighetsordningen», som tillater Den norske kirke å føre opp udøpte barn av medlemmer i sitt medlemsregister.

Hadde Venstre gått inn for å bytte ut dagens finansieringsmodell, og ikke bare at de skal «vurdere» dette, samt hvis de hadde gått klart inn for likebehandling, ville det ha blitt en sekser.

Terningkast fire: SV og Rødt

Det blir lavere skår for SV enn for Venstre her fordi SV ikke er like detaljerte. De ønsker å innføre en lav obligatorisk medlemsavgift for trossamfunn som ønsker å motta statsstøtte. Det er positivt, men det blir litt tynt. For å få høyere skår, burde de hatt med noe om en grunnleggende omlegging av finansieringsordningen, det vil si at det bør bli slutt på at bevilgningen til Den norske kirke ligger til grunn.

SV er veldig tydelige på at de vil kutte statsstøtten til «trossamfunn som benytter seg av unntaksadgangen i likestillingsloven».

– SV har gode intensjoner her, men det er ikke gjennomarbeidet nok. Det virker heller ikke som de er helt klar over premissene bak dagens finansieringsordning samt at de tar litt lett på det menneskerettslig problematiske i å åpne for at myndighetene kan bruke pengestøtte for å presse fram endringer i trossamfunnene, sier Lars-Petter.

Et stort pluss for SV er at de presiserer, som eneste parti, at ingen skal regnes for å ha en tilknytning til et trossamfunn uten å faktisk være medlem. Her er de helt på linje med Human-Etisk Forbund.

Rødt får også en firer. De har blant annet programfestet at tros- og livssynssamfunn må behandles på lik linje med andre frivillige organisasjoner når det gjelder støtte.

– Dette leser jeg som at de vil avvikle dagens kompensatoriske støttemodell, og at tros- og livssynssamfunn skal over på en støttemodell tilsvarende den andre frivillige organisasjoner har. Her er de på linje med Human-Etisk Forbund,selv om vi ikke har tatt stilling til hvordan en fremtidig offenltig finansiering av tros- og livssynssamfunn skal utformes. Det hadde vært enda bedre hvis de presiserte at dette også må gjelde Den norske kirke, men det får vi legge til grunn at de mener, sier Lars-Petter.

Rødt vil også at kommunene ikke lenger skal ha økonomisk ansvar for Den norske kirke lokalt, noe som selvsagt trekker opp. Ut over det, finner Helgestad ingenting om finansiering i Rødts program.

– Samlet sett er det litt tynt. Hadde de sagt litt mer om likebehandling og medlemskap, hadde de kommer høyere opp.

Terningkast tre: Krf, Sp, MDG og Frp

– Krf får et stort pluss for å ønske seg en finansieringsordning «som sikrer kirken og andre tros- og livssynssamfunn likeverdig finansiering». Dette er jo egentlig en selvfølge men slik ting har blitt, er det et positivt signal å ha det med, sier Lars-Petter.

Krf får trekk for ikke å ha med noe om nødvendige endringer i finansieringsordningen, samtidig som de har med mange punkt som handler om å styrke Den norske kirkes økonomi, noe som mellom linjene kommuniserer at de mener kirken er i en særstilling framfor de andre.

– De skriver ingenting om mangfoldet, annet enn presiseringen om at de ønsker likeverdig finansiering. Da blir det ikke mer enn en lunken treer, sier Lars-Petter.

Senterpartiet får også en treer. Partiet får pluss for å nevne økonomisk likebehandling og ikke-diskriminering av tros- og livssynssamfunn (selv om de har kommet med valgkamputspill som strider imot dette programpunktet). Lars-Petter holder seg her til en vurdering av partiprogrammene som ble vedtatt på landsmøtene).

På den andre siden får de trekk for programpunktet om å videreføre kommunenes ansvar for Den norske kirke lokalt.

– Det er selvsagt et minus i boka hos oss, ettersom det signaliserer et klart ønske om at kommunene skal ha ansvar for kirken. Ellers sier Senterpartiet ganske lite, og politikken blir ganske lik det Krf sin. Dermed ender begge ender på en treer, sier Lars-Petter.

Det gjør også MDG. De får trekk for å ha et veldig tynt program.

– MDG sier ganske enkelt ingenting om finansiering – et tema det er kjent at det blir mye debatt rundt i kommende stortingsperiode. Det eneste av betydning for oss her, er at MDG slår fast prinsippet om at alle tros- og livssynssamfunn bør likebehandles. Det er selvsagt positivt, men når de er tause om alt annet på dette feltet kan det ikke bli mer enn en treer, sier Lars-Petter.

Han synes det er merkelig at MDG faktisk har en mening om et svært detaljert spørsmål, nemlig hvem som skal ha ansvaret for vedlikehold av middelalderkirker og vernede bygg.

– Når de mener noe om dette, men er tause om langt viktigere spørsmål knyttet til finansiering, vitner det om en lite gjennomarbeidet politikk preget av innfallsmetoden, sier han.

Så var det Frp. De vil «fjerne tilskuddsordningen for trossamfunn», noe som selvsagt faller i god jord i HEF-ører. Men samtidig har de en formulering som trekker vesentlig ned.

– Når de skriver de at det skal opprettes en egen tilskuddsordning «for å ivareta lovpålagte oppgaver», så blir det veldig ille. Kirkeloven pålegger nemlig Den norske kirke en rekke oppgaver, for eksempel gudstjenester, dåpsopplæring, konfirmasjon samt for eksempel å «vekke og nære det kristelige liv i sognet». Loven pålegger imidlertid ikke de andre tros- og livssynssamfunn noe liknende. Dermed innebærer Frps politikk i praksis at Den norske kirke blir finansiert, mens andre tros- og livssynssamfunn ikke blir det. Hadde Frp tatt til orde for å fjerne kirkeloven, hadde de kommet mye bedre ut, sier Lars-Petter.

Terningkast to: Ap, Høyre

Lars-Petter synes Aps program er spesielt illevarslende.

– Ap er tydelige på at de hovedsakelig vil beholde dagens finansieringsordning, og så skriver de at de «vil se nærmere på beregningsgrunnlaget». Det lover ikke godt. Jeg er redd det betyr at de i tillegg til å beholde dagens finansieringsordning, også vil prøve å unndra mer av kirkebevilgningen fra den det som danner grunnlaget for beregning av tilskudd til de andre tros- og livssynsorganisasjonene, sier Lars-Petter.

Det er selvsagt et stort minus ettersom det vil svekke likebehandlingen. I motsetning til Krf og Sp, nevner heller ikke Ap likebehandling som et mål, selv om de hadde det med i programmet for 2013-2017. Ap får derimot et pluss for å ville sette et minimumskrav for antall medlemmer for å få økonomisk støtte. Dermed unngår de terningkast én.

– Her har Human-Etisk Forbund foreslått hundre medlemmer som minimum. Samtidig avslører Ap at de mangler kunnskap om ordningen når de skriver at dagens krav er minst ti medlemmer. Det er feil. Det finnes ingen nedre grense for trossamfunn i dag, mens for livssynssamfunn er grensen 500. Det er dårlig av Ap ikke undersøke gjeldende lovverk når de lager politikk, sier Lars-Petter.

Høyre får også en toer på terningen. De skriver at de vil «gjennomgå alle støtteordninger til alle tros- og livssynssamfunn», men de sier ingenting om hvilken retning de ønsker.

– Det er for dårlig fra partiet som de siste fire årene har hatt kulturministeren, og vært tettere på norsk tros- og livssynspolitikk enn noen andre. Kulturministeren jobber jo allerede med å gjennomgå støtteordningen. Det eneste andre Høyre nevner, er at de vil videreføre støtten til trosopplæring, og sikre støtten til kirkebygg. Det er alt. Det er veldig tynt, og det lille som nevnes trekker ned.

– Hvorfor får de da ikke terningkast én?

– Fordi Høyre har en tydelig intensjon om å endre dagens støtteordning. Her er de bedre enn Ap, som sier at de vil beholde hovedtrekkene i den. I tillegg skriver Høyre at «det er viktig å sikre sekulær og humanistisk ikke-religiøs utøvelse ut fra den enkeltes tro og ønske». Her er det opplagt at de ikke bare viser til den mye omtalte «kristne og humanistiske arven», men faktisk tenker på oss som har et sekulært humanistisk livssyn. Det må man si er et positivt signal, selv om jeg ikke helt skjønner hva de mener. Jeg savner at de tar steget videre og er tydelige på at man bør ha likebehandling innen finansiering, sier Lars-Petter.

• Forrige artikkel i serien, om religion og livssyn i skolen.
• Neste del, om gravferdsordninger, kommer mandag 4.9.