Kristin Mile understreker at samarbeidet med Forsvaret på ingen måte innebærer at Human-Etisk Forbund går god for krigshandlinger. Foto: Enrique Saenz, Marine Forces Europe + Fritanke.no

Vi stiller opp som livssynssamfunn

Forsvaret ville ha ansatt felthumanister uansett om Human-Etisk Forbund bisto eller ikke, skriver generalsekretær Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.08.2016 kl 10:11

Morten Horn leverer en interessant kritikk av Human-Etisk Forbunds nye samarbeid med Forsvaret om såkalte felthumanister. Horn ser blant annet for seg en uheldig utvikling av et «humanistisk presteskap». Det er ikke målet.

Livssynssamtaler for de som ønsker det

Human-Etisk Forbund vil være en aktiv og tydelig samfunnsaktør. Det er behov for å fremme og videreutvikle det humanistiske livssynet i møte med nye utfordringer i et mangfoldig samfunn. En slik utvikling er å kunne tilby samtaler til folk som ønsker det i forbindelse med sorg, savn, eksistensielle kriser eller livsendringer. Dette prøves blant annet ut med frivillige humanistiske samtalepartnere på Oslo universitetssykehus, der Morten Horn jobber.

Bakgrunnen for utlysningen av en stilling som felthumanist er en forsøksordning som Feltprestkorpset har tatt initiativ til, hvor Forsvaret skal ansette personell for livssynsbetjening med godkjennelse (sertifisering) fra en «sendeorganisasjon».

Alternativ til feltpresten har i flere år vært etterlyst av soldatene, og det er Human-Etisk Forbund nå glade for å kunne bidra til å få på plass.

Bedre tilbud enn bare feltprester

I en undersøkelse foretatt av Forsvarets Forskningsinstitutt i år svarte ca. 1800 soldater på hvilke samtalepartnere de foretrakk. 22 % ønsket feltprest, 25 % ønsket humanistisk, muslimsk eller uavhengig rådgiver. De øvrige visste ikke hva de foretrakk eller mente at samtalepartnerens bakgrunn ikke var viktig.

Hovedgrunnen til at Human-Etisk Forbund inngår i et samarbeid om humanistiske livssynsrådgivere (felthumanister) i Forsvaret, er soldatens beste – at sekulære/humanistiske soldater skal få et bedre tilbud. Gjennom å delta i et samarbeid med Feltprestkorpset bidrar HEF til å forandre forholdene innenfra i en viktig samfunnsinstitusjon som Forsvaret.

På den måten er en ordning med felthumanister i tråd med HEFs målsetning om å bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.

HEF foretrekker nøytrale tilbud

Human-Etisk Forbund mener helst at «ivaretakelsen av livssynsspesifikke behov må være et supplement til gode, livssynsnøytrale tilbud» i offentlige institusjoner (Prinsipprogrammet 2013-2017). I samarbeidet med Forsvaret har vi vært tydelige på vi ville valgt en mer nøytral løsning dersom det var HEF som bestemte.

Forsvaret har imidlertid bestemt at de ville bygge videre på dagens ordning med feltprester. Det var ikke aktuelt for dem å ta ut alle feltprestene og erstatte dem med livssynsnøytralt personell som tilkalte religiøse representanter ved behov, når noen skulle ønske en velsignelse, salving eller bønn.

Forsvaret ville dessuten ansette felthumanister uansett om Human-Etisk Forbund bisto eller ikke. I praksis betyr dette at alternativet til at HEF deltok ville være at Den norske kirke v/ Feltprosten sertifiserte felthumanistene.

Stilt ovenfor dette valget, hvor HEFs foretrukne løsning ikke var et alternativ, valgte Hovedstyret å inngå i forsøksordningen. I det minste blir det da HEF, og ikke staten, som sertifiserer felthumanister.

Rom for humanistiske nyanser

Sertifiseringen og tilsynet dreier seg ikke om å standardisere ett humanistisk livssyn, men om å kvalitetssikre felthumanisten som samtalepartner, seremonileder og representant for Human-Etisk Forbund. Dette er ikke dramatisk, og vi gjør det allerede med våre vigslere og gravferdstalere. I deres rekker er det ulike vektlegginger av innholdet i humanisme som livssyn, og dette vil det være rom for blant felthumanistene også. Felthumanistene skal uansett ikke forkynne, og heller ikke promotere en bestemt variant av livssynshumanisme.

Horn peker på de HEF-kritikere som ser seg blind på vår motstand mot statskirkeordningen og dermed tolker HEF som «kristendomsmotstandere». For dem vil det kanskje være sunt å se felthumanisten og feltpresten side om side? De to vil jo bli nære kollegaer. Forsøket vil vise hvordan dette fungerer. På sikt ser vi gjerne at Forsvaret har andre enn presten, humanisten og imamen når soldatene vil snakke om noe som er vondt eller utfordrende i livet.

En humanistisk krig?

At vi har en felthumanist i Human-Etisk Forbund betyr ikke at vi skal godkjenne krigføring eller automatisk vil være enig i politisk-militære beslutninger.

Felthumanistene skal være der ved soldatenes behov for samtaler om det de måtte ha på hjertet. De skal ikke godkjenne våpenbruk eller enkelthandlinger. Denne ordningen betyr heller ikke at Human-Etisk Forbund har tatt stilling i forsvarsspørsmål, og det skal vi heller ikke gjøre.

Økende etterspørsel etter livssynssamtaler?

Flere av Human-Etisk Forbunds fylkeslag er i ferd med å utvikle et samtaletilbud for de som ønsker det. I Belgia er dette et utbredt humanistisk tilbud. I Nederland har institusjonshumanistene i fengsler, sykehus og forsvaret vært populære i årevis. I USA og Storbritannia er det studenthumanister ved flere universiteter. Kanskje går den norske utviklingen i denne retningen?

Vår oppgave er å bidra til å ivareta de menneskene som ønsker støtte av oss. Det er ikke unaturlig for en organisasjon som er et livssynssamfunn.

OPPDATERT:

Saken ble diskutert på NRK Dagsnytt atten den 10.8.16.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...