Vegard Martinsen: JFK-saken ER oppklart

Det finnes ingen beviser som tyder på en konspirasjon i Kennedy-saken, skriver Vegard Martinsen i sitt svar på Christer Bakke Andresens påstand om man...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.01.2008 kl 14:21

Det finnes ingen beviser som tyder på en konspirasjon i Kennedy-saken, skriver Vegard Martinsen i sitt svar på Christer Bakke Andresens påstand om manglende oppklaring av drapet på Kennedy.

Publisert: 24.1.2008

Christer Bakke Andresen kommenterer på Fritanke.nos debattforum min kronikk i VG 18/11-07 om drapet på president Kennedy, og enkelte av hans poenger fortjener et tilsvar.

La meg først si at kronikken var meget kort, noe som kreves av redaksjonene, og at mange viktige ting ikke ble nevnt. Jeg la hovedvekten på at saken er oppklart:

Oswald alene skjøt, at de argumentene som fremmes om at det var en konspirasjon som lå bak i JFK-filmen er feil (dette fordi filmen er den mest kjente fremstilling av saken), og at man kan finne alle mulige argumenter i forbindelse med saken i Vincent Bugliosis meget omfangsrike bok om saken. En lenger versjon av kronikken er forøvrig trykt i tidsskriftet LIBERAL Vol 5 No 3.

La meg ta for meg Bakke Andresens viktigste punkter i den rekkefølge de står i hans innlegg.

Han skriver om Gerald Posners bok «Case Closed» (som hevder det samme som Bugliosis bok) fra 1993 at Posner argumenterer på denne måten:

"CIA kan ikke ha gjort noe galt i sak X, fordi CIA sier at de ikke har gjort noe galt i sak X. Så enkelt kan det gjøres, men det holder ikke vann".

Dette kan ikke være alvorlig ment fra Bakke Andresens side. Det er enkelte problemer med Posners fremstilling, men den er ikke på det nivået som Bakke Andresen beskriver.

CBA skriver følgende om Bugliosis fremstilling:

"Og dette er det fascinerende med slike ikke-konspirasjonsteorier, det jeg vil kalle tilfeldighetsteorier: Det er en forutsetning for deres holdbarhet at en lang rekke usannsynligheter inntreffer nesten helt samtidig. Ironien er at konspirasjons-teoretikere blir beskyldt for å tro på det umulige. Er det ikke god skikk i etterforskning av kriminalsaker å lete etter den mest sannsynlige forklaringen? Det er fortsatt slik at skadene som ble forvoldt Kennedy og guvernør Connelly den dagen enkelt kan forklares med at mer enn én person avfyrte skudd. Alternativet "ensom skytter" forblir usannsynlig."

Da vil jeg gjerne spørre: Hvis det ikke var kun to kuler som kom bakfra: Hvor kom de andre kulene fra? Hvor traff de? Hvor gikk de? Hvor endte de opp?

Jeg har lest mer enn 30 bøker som fremmer konspirasjonsteoriene, og de tar ikke opp slike spørsmål på en seriøs måte. Mer konkret: Mange hevder at et skudd kom forfra og traff Kennedy i halsen. I så fall: hvor gikk kulen ut? (Det var ingen utgangssår i Kennedys nakke.) Hvor ble det av den? (Det ble ikke funnet noen kule i bilen eller noe annet sted.) Tilsvarende spørsmål kan man stille om en kule som evt. kom forfra og traff presidenten i hodet, og konspirasjoneteoretikerne gir aldri noe holdbart svar på dette (om de i det hele tatt stiller spørsmålet).

Bakke Andresen skriver videre:

"Det eneste usannsynlige Martinsen påpeker med teorien om at flere mennesker må ha vært involvert i Kennedy-drapet er følgende: For det første ville ikke noe slikt kunne holdes hemmelig, og for det andre ville ikke prominente personer risikere "...sitt gode navn og rykte ved å bli med på eller ved å dekke over noe slikt." For å ta det siste først, her viser Martinsen og Bugliosi en nesten rørende tro på sine medmenneskers iboende godhet. Maktmennesker vil ikke risikere å gjøre noe kriminelt? Tro det den som vil. Ordene Nixon og Watergate burde riste oss ut av denne historieløsheten. Eller Iran-Contra. Eller for den saks skyld Irak og masseødeleggelsesvåpen. Vi vet med sikkerhet at maktmennesker begår forbrytelser. Og dette er bare USA-relaterte eksempler".

Å drepe presidenten er langt verre enn disse tingene som Bakke Andresen nevner, og de involverte i disse sakene var også langt færre enn antallet involvert i en konspirasjon som skulle drepe Kennedy ville vært. Dessuten var det en slags konspirasjoner i disse tilfellene Bakke Andresen nevner, men alle disse er jo avslørt i den forstand at det finnes beviser på det som skjedde og som impliserer de involverte. Det finnes ingen beviser som tyder på en konspirasjon i Kennedy-saken.

Watergate er illustrerende: Her var det kun en liten gruppe totalt Nixon-lojale folk som sto bak, men det som skjedde ble avslørt og etter kun noen få uker tilstod mange av de involverte. Og dette skjedde som nevnt blant en liten gruppe Nixon-tilhengere. Noe slik er ikke skjedd blant de flere dusin personer som visstnok var involvert i en konspirasjon for å drepe Kennedy.

Bakke Andresen skriver:

"For det første finnes det mange eksempler på at noen har plapret i JFK-saken, nå senest den gamle CIA-agenten E. Howard Hunt".

Jo, det er kommet mange slike «tilståelser», men poenget er at de ikke er troverdige og at det tilståelsene sier ikke understøttes av annet bevismateriale. For øvrig vet enhver kriminaletterforsker at vitneutsagn og tilståelser er det mest upålitelige materiale han har å arbeide med. Konspirasjonsteoretikerne har kun slikt, og de har ikke noe håndfast bevismateriale.

Bakke Andresen skriver:

"Lesere som er interessert i slike saker bør lese boken "Deep Politics and the Death of JFK" av professor Peter Dale Scott. Virkeligheten er komplisert, men Martinsen gir inntrykk av at den er såre enkel. Blant annet sier han at dersom det finnes feil i en offisiell rapport, så er dette enten slurv eller konspirasjon. Jeg tror vi kan tenke oss mange kompliserende graderinger mellom disse to".

Jeg leste denne boken da den kom, og den er preget av mye spekulasjon og liten virkelighetskontakt. Den er helt irrelevant mht en oppklaring av drapet på Kennedy.

Bakke Andresen skriver:

«Ett problem er at Martinsen, og for så vidt Bugliosi, fremstiller spillefilmen "JFK" som den store autoriteten på teorier om konspirasjon.»

Jeg la vekt på denne fordi den er mest kjent av de verker som forfekter konspirasjonsteoriene, ikke fordi den saklig sett er tung.

Bakke Andresen skriver:

«Mer graverende er det at på avgjørende punkter stoler Bugliosi på de samme selektive kildene som Posner før ham, og kommer selvsagt til den samme konklusjonen. De som mistenkes for konspirasjon kan ikke ha deltatt i en konspirasjon, fordi de sier at de ikke har gjort det.»

Dette kan ikke tas alvorlig, og viser bare at Bakke Andresen ikke har hatt stort utbytte av å lese Bugliosis bok. Bugliosis undersøker alle kilder.

Bakke Andresen skriver:

"Det hjelper ikke at Martinsen skryter av at boken tok 20 år å skrive og er 1600 sider lang pluss en CD-rom. Det blir som å påstå at Bibelen er sann fordi den har veldig mange sider."

Dette er det også vanskelig å ta alvorlig. Bugliosi er en profesjonell kriminaletterforsker som har vunnet en rekke saker - mer enn 100 - i sin tid som aktor og som har skrevet flere bestselgende bøker om noen av de mest interessante av disse. Når man sier at hans bok om denne saken er på 2600 sider sier man at det er et stort arbeid som ligger bak. Å sammenligne dette med Bibelen, som er fantasi og oppspinn (pluss endel tvilsom historieskriving) fra ende til annen, er helt uhørt.

Bakke Andresen skriver at

"En rettssak mot Lee Harvey Oswald kunne neppe ha funnet mannen ensomt skyldig uten en uforbeholden tilståelse ... JFK-mordet kunne blitt oppklart ved en rettssak, men den muligheten ble vi frarøvet. Siden det beste en hver forfatter kan håpe på er å bygge en mest mulig troverdig sak enten som aktor eller forsvarer (og ja, Bugliosi er advokat), så får aldri JFK-saken et endelig ord slik Martinsen ønsker".

På et vis så ble det arrangert en rettssak. Tillat meg å sitere fra den noe lengre versjonen av min artikkel:

"Som nevnt ble Oswald aldri stilt for retten, men midt på 80-tallet arrangerte et engelsk TV-selskap en liksom-rettssak med Oswald på tiltalebenken. Oswald var selvsagt ikke til stede, han ble jo skutt (av nattklubbeieren Jack Ruby) to dager etter drapet på Kenndy (dette ifølge konspirasjonsteoriene for at etterforskningen ikke skulle avsløre konspirasjonen), men ellers var det på nesten alle vis en reell rettssak: saken ble ledet av en dommer fra Texas, et stort antall reelle vitner var til stede og avla vitneprov under ed, og Oswald ble forsvart av USAs fremste forsvarsadvokat, Gerry Spence. Aktor var Vincent Bugliosi.

Vincent Bugliosi er USAs fremste aktor. Han vant 105 av de 106 sakene han førte, og er kjent for å være svært grundig i sitt arbeid. Han ble først kjent som den som klarte å få Charles Manson dømt - Manson organiserte drapene på seks personer i California i 1969, et av ofrene var skuespilleren Sharon Tate, da gift med regissøren Roman Polanski. Om dette skrev han en bok om arbeidet med saken, "Helter Skelter" (tittelen ble tatt fra en Beatles-låt som Mansons drapsbølge var inspirert av), og denne ble en stor suksess. Senere har han skrevet flere bøker om rettssaker i USA, inkludert saken mot OJ Simpson.

Spence brukte sine fomidable evner som forsvarer til å få juryen til å tvile på Oswalds skyld, men det var aktor Bugliosi som fikk gjennomslag; juryen fant Oswald skyldig, og det var ingen konspirasjon som lå bak drapet.

I de tyve årene som har gått siden denne rettssaken har Bugliosi arbeidet med det som er blitt den endelige boken om drapet på Kennedy."

Bakke Andresen spør "Hvis Oswald mente at han hadde en viktig rolle å spille i historien, slik Martinsen skriver, hvorfor tok han ikke æren for sin største bedrift?"

Antagelig fordi han selv ville velge når han skulle gå ut med dette, sannsynligvis ville han ha gjort dette etter at han hadde hoppet av til Cuba og oppholdt seg der som politisk flyktning.

Bakke Andresen skriver at "Bugliosi reeksaminerer det samme bevismaterialet som Oswald-gjorde-det-alene-teoretikere har gulpet opp om igjen og om igjen i over 40 år ..."

Det Bugliosi har gjort er å undersøke alt bevismateriale som finnes, og jeg vil anbefale alle som er interessert i saken om å lese denne boken. Da vil de lett få bekreftet min påstand.

La meg også fortelle følgende om Oswald, mannen som konspirasjonsteoretikerne hevder enten er uskyldig, eller er en agent for CIA/KBG/FBI, det militær-industrielle kompleks, mafiaen, eksil-cubanerne etc:

Oswald var en vrang, vanskelig og løgnaktig person, han var kranglete og voldelig, og han brød seg aldri om å gjøre en god jobb de stedene han var ansatt; han drev fra den ene jobben til den andre. Oswald mente selv at han hadde stor innsikt i og kunnskaper om hvordan verden fungerte og han mente at han hadde en viktig rolle å spille i verdenshistorien - han sa en gang til sin hustru at «om 20 år er jeg statsminister [!]». I virkeligheten var Oswald en naiv, nokså gjennomsnittlig intelligent person med svært liten virkelighetskontakt og en overdreven tro på sin egen betydning.

Oswald hatet Amerika, ble kommunist og hoppet av til Sovjetunionen (først ville ikke de sovjetiske myndigheter ta imot ham, og han fingerte da et selvmordsforsøk), men fant det kommunistiske samfunn kjedelig og vendte tilbake til USA.

I april 1963 forsøkte Oswald å drepe en antikommunistisk agitator, general Edwin Walker, men pga. en tilfeldighet ble Walker ikke truffet. Oswald ble dog ikke mistenkt for attentatforøket.

Han ville gjerne bosette seg på Castros Cuba, som ble hans ideal etter at Sovjet hadde vist seg å være en skuffelse, men pga den amerikanske boikotten av Castros nye kommunistdiktatur var det umulig for ham å komme dit på normalt vis. Han arbeidet derfor en kort periode med å planlegge en flykapring; han og hans høygravide kone skulle kapre et fly og tvinge piloten til å dra til Cuba, men han forlot raskt denne planen.

Sommeren 1963 var det sendinger på Radio Havana, som Oswald sikkert lyttet på, som hevdet at Kennedys administrasjon sto bak sabotasjeaksjoner mot Cuba. Kennedy hadde også til en viss grad støttet eksilkubaneres «Bay of Pigs»-invasjon i 1961, et helt forfeilet forsøk på å få Cubas befolkning til å gjøre opprør mot Castro. 19. november 1963 gjenga avisene i Dallas en uttalelse fra president Kennedy hvor han uttalte at «it would be a happy day if the Castro governent is ousted».

Tidligere samme år hadde Oswald fått seg en enkel jobb på et boklager i Dallas, og Kennedys kortesje skulle under besøket i byen kjøre rett forbi bygningen Oswald jobbet i.

Den morgenen Kennedy besøkte Dallas la Oswald igjen sin giftering og et stort pengebeløp til sin kone, og han tok med seg til jobben en lang pakke som han sa inneholdt gardinstenger. I virkeligheten inneholdt pakken et gevær han hadde kjøpt under falsk navn. Det kan her være verd å nevne noe Oswald skrev i et brev til sin bror i den tiden han oppholdt seg i Sovjet: «In the event of war I would kill any american ... who defended the american government».

Den som ønsker å vite enda mer om Oswald kan lese Norman Mailers svært grundige bok om Oswald, «Oswald´s Tale» - Mailer var forøvrig tilhenger av konspirasjonsteoriene inntil han satte seg inn i saken.

Hva er så grunnen til at man bør være interessert i denne saken?

Grunnen er at oppslutningen om konspirasjonsteorier er økende - spesielt i forbindelse med det som skjedde 11. september 2001. Stadig flere hevder at dette var en "innside job" og at det var USAs ledelse selv som sto bak. Derfor er det viktig å avsløre konspirasjonsteoriene. Det er en politisk motivasjon som ligger bak, og dette støttes av uholdbare epistemologiske metoder - et eksempel på dette ser man i Bakke Andresens innlegg hvor han skriver at det finnes tilståelser i JFK-saken, som om slike alene er av verdi.

Jeg planlegger å skrive om dette ved en senere anledning, men i første omgang ønsket jeg å skyte ned den mest kjente av alle konspirasjonsteoriene: teorien om at det var en konspirasjon som sto bak drapet på president Kennedy i november 1963.

Leser man Bugliosis bok vil man virkelig innse at Bugliosi har rett når han sier at det er bevist hinsides enhver tvil at Oswald og kun Oswald skjøt, og at det er bevist hinsides enhver rimelig tvil at det ikke var noe konspirasjon som lå bak.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...