Ordførerkandidat for De Grønne i Oslo, Shoaib Sultan, skriver om sitt syn på homofili. Foto: Miljøpartiet De Grønne

Shoaib Sultan: En avklaring

– Likestilling og likeverd for alle borgere er noe som er sentralt i dette samfunnet, og noe som opptar meg; homofile er ingen unntak, skriver Shoaib Sultan i dette debattinnlegget.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Jeg har hele tiden ment at alle skal ha samme rettigheter og menneskeverd som andre, homofile er ingen unntak. Det står jeg fast ved. Jeg er medlem av, og representant for, et parti som har et av de mest vidtfavnende programmene for LHBTI rettigheter.

De siste dagene har det på sosiale medier blitt tatt frem en gammel sak angående mitt syn på homofili. Det er en gammel sak som jeg har svart på mange ganger. Likevel kommer det igjen. I fra enkelte har det kommet i form av anklager som det er lett å oppfatte som forsøk på en svertekampanje, det tåler jeg politisk og som offentlig person. Når noen bevisst tillegger meg meninger jeg ikke har, med en tvilsom agenda i bakgrunn, synes jeg imidlertid det er viktig å svare.

Når noen bevisst tillegger meg meninger jeg ikke har, med en tvilsom agenda i bakgrunn, synes jeg imidlertid det er viktig å svare.

Et fullstendig og dekkende svar

Det er viktig for meg å anerkjenne at dette spørsmålet har også blitt reist fra andre i form av ærlige spørsmål om hva jeg i realiteten mener om dette, disse personene fortjener også et svar. Det er viktig også å få frem at saken opprinnelig ikke var noe jeg tok opp med mediene eller hadde som en «kampsak», men noe som kom på grunn av at et styremedlem i Islamsk råd hadde blitt spurt om dødsstraff i Iran, hvor han ikke hadde villet svare. Det hele kommer selvsagt opp i forbindelse med at jeg er Miljøpartiet de Grønne sin kandidat til ordførervervet i Oslo, av respekt for velgere velger jeg å gi et fullstendig og dekkende svar, selv om jeg har svart på det mange ganger før.

Var generalsekretær ikke leder

Først en rolleavklaring. Det har blitt påstått at jeg har vært leder i Islamsk Råd Norge, noe som ikke medfører riktighet. Jeg var ansatt som generalsekretær, altså med ansvar for ledelse av administrasjonen og den daglige driften. Samtidig setter man vedtatte retningslinjer i live, og er et talerør for medlemmene. Uttalelsene jeg har kommet med i denne forbindelse, har vært i regi av å være generalsekretær i Islamsk Råd Norge. En generalsekretær utrykker ikke alltid hva han selv mener, men fremmer det synet det sittende styre har.

Som generalsekretær for en organisasjon som representerte trossamfunn var det heller ingen journalister som lurte på hva jeg mente, men hva trossamfunnene mener. Jeg tok avstand fra trakassering, vold eller avstraffelse på bakgrunn av legning, fordi det var viktig for meg personlig å slå det fast, og jeg oppfattet det som viktig for mange i styret å ta avstand fra slikt når vi så voldsepisoder mot homofile. Så har jeg presentert hva de mener om dette, og hvor de da mente at det er en «synd».

Likestilling og likeverd for alle borgere er noe som er sentralt i dette samfunnet, og noe som opptar meg; homofile er ingen unntak.

Sekulært samfunn

Vi lever i et sekulært samfunn som er styrt av demokratiske lover og regler. Likestilling og likeverd for alle borgere er noe som er sentralt i dette samfunnet, og noe som opptar meg; homofile er ingen unntak. Mellommenneskelige relasjoner bygges ikke ensidig ut fra religiøs bakgrunn, men gjennom toleranse, respekt og aksept av hverandre. Her er det viktig å bygge kunnskap og kjennskap til andre mennesker.

Liberale muslimske tolkninger

Det jeg på den tid saken kom opp ikke var klar over, var at det finnes tolkninger som bygger bro mellom religionen og homofili. I møte med muslimske homofile jeg har møtt i etterkant er det nettopp slike tolkninger, som blant annet sørafrikanske Muhsin Hendricksi eller amerikanske Daayiee Abdullah står for, som jeg har henvist til for de som rives mellom religion og legning og trenger hjelp til å få det til å gå opp. Jeg ser at det er en vei som andre religiøse grupper har gått før, men det er en arena for teologer, noe jeg hverken er, eller har tenkt å bli.

Fruktbart samarbeid med Skeiv Verden

Mitt personlige ståsted, som aldri egentlig har vært oppe tidligere, handler i grunnen veldig lite om det teologiske spørsmålet hvor dette defineres som synd. Jeg har hatt et fruktbart samarbeid med Skeiv Verden som har lært meg mye mer om de faktiske utfordringene og problemene enkeltmenneskene her står ovenfor, og jeg er ydmyk i møte med dette som en politiker og aktivist som jobber mot diskriminering og for rettigheter på et bredt perspektiv. Så har vi en diskusjon om rettigheter og menneskeverd. Jeg har hele tiden altså ment at alle skal ha samme rettigheter og menneskeverd som andre, homofile er ikke unntatt. Det står jeg fast ved. Jeg er medlem av, og representant for, et parti som har et av de mest vidtfavnende programmene for LHBTI-rettigheter. At jeg velger å stå på nettopp dette partiets valglister er ikke tilfeldig da det å jobbe mot diskriminering uansett begrunnelse, er veldig viktig for meg.

Jeg er medlem av, og representant for, et parti som har et av de mest vidtfavnende programmene for LHBTI-rettigheter.

Prinsipielt imot dødsstraff

Når det gjelder dødsstraff, er jeg prinsipielt imot dette. Jeg har signert og deltatt i kampanjer mot dødsstraff ulike steder i verden. Med dette utgangspunktet så er det vanskelig å ta på alvor anklagene om at jeg skulle være for dødsstraff for homofile. Bare for å være overtydelig, jeg er imot dødsstraff for homofile. Denne debatten har jeg tatt mange ganger siden dette kom opp, og er klar over at vil fortsette å komme. Jeg håper at svaret er tydelig nok for alle som vil høre, de som ikke vil kan man dessverre neppe gjøre noe med.

Shoaib Sultan er rådgiver ved Antirasistisk senter og ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo.

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...