Sara Mauland: Skjev HAMU-framstilling på Fritanke.no

Jeg er enig i at det å jobbe for å bekjempe hekseforfølgelse og overtro er viktig og svært relevant i forhold til av flere grunner, men HAMU har ikke ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.02.2009 kl 11:36

Jeg er enig i at det å jobbe for å bekjempe hekseforfølgelse og overtro er viktig og svært relevant i forhold til av flere grunner, men HAMU har ikke kapasitet til å utvide til flere land akkurat nå, skriver styremedlem i HAM, Sara Mauland.

Publisert: 20.2.2009

Fritanke.nos artikkel om HAMU gir etter min mening en noe skeiv framstilling av saken. HAMU avslo søknaden fra Young Humanistas Network i Nigeria fordi vi mener at vi ikke har kapasitet til å involvere oss i nye land for øyeblikket. Imidlertid vil jeg presisere at vi hverken har mottatt, eller tatt stilling til en konkret søknad til støtte for et prosjekt rettet mot hekseanklager slik det framstilles hos Fritanke.no.

Det YHS søkte om, var å etablere en samarbeidsavtale med HAMU med støtte til organisasjonsbygging og drift i tillegg til kampanjer. Søknaden var ikke formulert som en søknad om støtte til et enkeltprosjekt, og hekseanklager ble kun nevnt som et eksempel på kampanjer de jobbet med.

"Although we are involved in many areas within our scope, our target project for 2009 are:

1. Stop Demonising the Future, an anti witchkilling project
2. Corporeal Punishment Harms!, a national campaign planned to provide advocacy and support for a National Bill on Corporeal Punishment in Homes and Schools.

Our priority, however, is the Anti-Corporeal Punishment Campaign 2009...")

HAMU-styret har derfor ikke tatt stilling til om vi skal involvere oss i et konkret prosjekt som dreier seg om hekserianklager, det vi tok stilling til var om vi skulle involvere oss med en ny partner i et nytt land.

Dersom vi skal etablere samarbeid med nye partnere krever det mye av oss som sitter i HAMU-styret. Vi besøker våre partnere årlig, og da bruker vi ferien vår. Vi holder også tett kontakt med partner på e-post og telefon, og bruker tid og ressurser på kapasitetsbygging og kompetanseutvikling hos partner dersom vi mener dette er nødvendig for å styrke gjennomføringen av prosjektene.

De eller den som blir tildelt ansvar for et bestemt land i HAMU-styret må også bruke tid på å lese seg opp på historie, politikk og samfunnsforhold for å kunne følge opp partner og prosjekt på en god måte. Når vi bare er syv personer som alle jobber fulltid og har flere organisasjonsverv ved siden av HAMU, sier det seg selv at vi må begrense hvor mange land vi involverer oss i.

Jeg er enig i at det å jobbe for å bekjempe hekseforfølgelse og overtro er viktig og svært relevant i forhold til av flere grunner, men HAMU har ikke kapasitet til å utvide til flere land akkurat nå. Imidlertid syns jeg det er bra at medlemmene i HEF engasjerer seg i hva slags prosjekter HAMU støtter, og ser fram til videre innspill og debatt.

Det er klart at når vi bare kan støtte et begrenset antall prosjekter i et begrenset antall land, så må vi vurdere nøye hva slags prosjekter vi støtter og hvor godt de passer inn i HAMUS profil, og da vil reaksjonene som er kommet fram i Fritanke.no denne uken være nyttige å ha med seg når vi vurderer hvilke eksisterende prosjekter vi skal forsette å støtte.

Jeg syns imidlertid det blir for snevert når enkelte medlemmer gir uttrykk for at vi ikke skal involvere oss i prosjekter som "bare" har et menneskerettsperspektiv uten at det er koblet til konkret religiøs undertrykkelse. Menneskerettighetene er en viktig del av HEFs verdigrunnlag og et viktig moment i konfirmantundervisningen. Da blir det merkelig at HAMU - Humanistisk Aksjon for Menneskerettigheter i Utviklingsland - blir kritisert for gi støtte til prosjekter som framhever feil type menneskerettighetsbrudd.

Sara Mauland, styremedlem i HAMU

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...