Ronnie Johanson: Hvilken muslimhets?

HEF har nettopp, mot et stort mindretalls ønske, vedtatt uttalelsen "Ja til religionskritikk - nei til muslimhets". Jeg holdt flere motinnlegg, som ne...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.06.2009 kl 08:43

HEF har nettopp, mot et stort mindretalls ønske, vedtatt uttalelsen "Ja til religionskritikk - nei til muslimhets". Jeg holdt flere motinnlegg, som nedenfor er sydd sammen til ett.

Publiser: 16.6.2009

Jeg kommer til å avholde meg fra å stemme over denne uttalelsen, og jeg skal forklare hvorfor:

Å stemme imot "nei til muslimhets" kan jeg jo ikke - jeg er tross alt ikke så ekstrem at jeg er for muslimhets. Problemet er bare følgende: Flere av mine gode venner er muslimer, og jeg har så vidt rukket å diskutere saken over telefon med tre av dem. Navnene kjenner de fleste av dere; det dreier seg om Shakil Rehman, Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi. Alle tre sier: "Hvilken muslimhets?" De kjenner ikke til noen slik hets - bortsett fra den de selv er blitt utsatt for fra andre, mer konservative muslimer.

De tre jeg nevnte, har alle brutt med islamsk tro. Men de kaller seg fortsatt muslimer fordi de i høy grad har sin identitet knyttet til muslimsk kultur. Og det er folk som dem, sekulære muslimer og moderate muslimer, som virkelig er utsatt. Og det ikke bare for hets, men for grov vold. Sara brente en hijab 8. mars - for det er hun blitt utsatt for fysiske overgrep og for direkte drapstrusler. Walid har mottatt så mange drapstrusler i årenes løp at han har mistet tellingen. Men det har kommet inntil 13 på 1 dag, og det skal visst bety ulykke... Og det dreier seg ikke bare om trusler. Han er blitt banket opp på gata i Oslo fem ganger, blitt angrepet med kniv i Arendal, og har fått en fatwa mot seg i Beirut.

Dette får holde med eksempler. Det kan godt være at at andre muslimer i Norge er blitt utsatt for slik hets som forslaget nevner. Men det kan også være at det i mange tilfeller dreier seg om misforståelser og kulturkollisjon. Walid forteller at han kan ennå huske den dystre stemningen på asylmottaket ved Arendal da "SOS Rasisme" hadde vært på besøk og fortalt dem at i Norge er det så mye rasisme at samfunnet er totalt gjennomsyret av den. Går du ut i det norske samfunnet med en slik oppfatning, som snille nordmenn har bragt deg som en advarsel, er det kanskje ikke så rart om du tror at mye er rasisme som kanskje bare er f.eks. husordensregler.

Det som har skjedd i den senere tid, er at det omsider er blitt legitimt å kritisere islam i norsk offentlighet. Debatten har funnet veien ut fra mer eller mindre obskure nettsteder og over til de massemedia som når fram til massene: Aviser, radio og TV. Og det skal vi være glade for. Det vi skal være enda mer glade for, er at det som ikke i nevneverdig grad har fulgt med på veien, er den fremmedfiendtlige hetsen som dessverre hele tiden har forekommet på Internett.

Jeg ser heller ingen stor fare for at det kommer til å skje; redaktørene har heldigvis gangsyn. Hvis vi nå påstår at det alt har skjedd, så er det den berettigede islamkritikken som blir rammet - den som omsider kommer til orde i massemedia, og som bl.a. de tre muslimene jeg nevnte, står bak. Hvis dette skjer, ville det være et alvorlig tilbakeslag for ytringsfriheten.

De som først og fremst fortjener vår støtte i dag, er minoriteten blant minoriteten - de få som våger å stå fram i opposisjon til den forsteinede ideologien de finner hos imamene og i moskeene.

Ronnie Johanson

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...