HEF har nettopp, mot et stort mindretalls ønske, vedtatt uttalelsen "Ja til religionskritikk - nei til muslimhets". Jeg holdt flere motinnlegg, som nedenfor er sydd sammen til ett.

Publiser: 16.6.2009

Jeg kommer til å avholde meg fra å stemme over denne uttalelsen, og jeg skal forklare hvorfor:

Å stemme imot "nei til muslimhets" kan jeg jo ikke - jeg er tross alt ikke så ekstrem at jeg er for muslimhets. Problemet er bare følgende: Flere av mine gode venner er muslimer, og jeg har så vidt rukket å diskutere saken over telefon med tre av dem. Navnene kjenner de fleste av dere; det dreier seg om Shakil Rehman, Sara Azmeh Rasmussen og Walid al-Kubaisi. Alle tre sier: "Hvilken muslimhets?" De kjenner ikke til noen slik hets - bortsett fra den de selv er blitt utsatt for fra andre, mer konservative muslimer.

De tre jeg nevnte, har alle brutt med islamsk tro. Men de kaller seg fortsatt muslimer fordi de i høy grad har sin identitet knyttet til muslimsk kultur. Og det er folk som dem, sekulære muslimer og moderate muslimer, som virkelig er utsatt. Og det ikke bare for hets, men for grov vold. Sara brente en hijab 8. mars - for det er hun blitt utsatt for fysiske overgrep og for direkte drapstrusler. Walid har mottatt så mange drapstrusler i årenes løp at han har mistet tellingen. Men det har kommet inntil 13 på 1 dag, og det skal visst bety ulykke... Og det dreier seg ikke bare om trusler. Han er blitt banket opp på gata i Oslo fem ganger, blitt angrepet med kniv i Arendal, og har fått en fatwa mot seg i Beirut.

Dette får holde med eksempler. Det kan godt være at at andre muslimer i Norge er blitt utsatt for slik hets som forslaget nevner. Men det kan også være at det i mange tilfeller dreier seg om misforståelser og kulturkollisjon. Walid forteller at han kan ennå huske den dystre stemningen på asylmottaket ved Arendal da "SOS Rasisme" hadde vært på besøk og fortalt dem at i Norge er det så mye rasisme at samfunnet er totalt gjennomsyret av den. Går du ut i det norske samfunnet med en slik oppfatning, som snille nordmenn har bragt deg som en advarsel, er det kanskje ikke så rart om du tror at mye er rasisme som kanskje bare er f.eks. husordensregler.

Det som har skjedd i den senere tid, er at det omsider er blitt legitimt å kritisere islam i norsk offentlighet. Debatten har funnet veien ut fra mer eller mindre obskure nettsteder og over til de massemedia som når fram til massene: Aviser, radio og TV. Og det skal vi være glade for. Det vi skal være enda mer glade for, er at det som ikke i nevneverdig grad har fulgt med på veien, er den fremmedfiendtlige hetsen som dessverre hele tiden har forekommet på Internett.

Jeg ser heller ingen stor fare for at det kommer til å skje; redaktørene har heldigvis gangsyn. Hvis vi nå påstår at det alt har skjedd, så er det den berettigede islamkritikken som blir rammet - den som omsider kommer til orde i massemedia, og som bl.a. de tre muslimene jeg nevnte, står bak. Hvis dette skjer, ville det være et alvorlig tilbakeslag for ytringsfriheten.

De som først og fremst fortjener vår støtte i dag, er minoriteten blant minoriteten - de få som våger å stå fram i opposisjon til den forsteinede ideologien de finner hos imamene og i moskeene.

Ronnie Johanson