Robin Tande: Min ateisme, og veien til den

- Jeg ble født og vokste opp, i et meget aktivt bedehusmiljø. Bygdas livssynsmiljø for øvrig besto kun av "kirkekristendom" i ymse varianter. Påvirkni...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.02.2010 kl 10:32

- Jeg ble født og vokste opp, i et meget aktivt bedehusmiljø. Bygdas livssynsmiljø for øvrig besto kun av "kirkekristendom" i ymse varianter. Påvirkning fra ateisme, humanisme og annet var totalt fraværende, forteller Robin Tande.

Publisert: 1.2.2010

Siden Jon Kvalbein har en urokkelig tro på en guddommelig styring av alt, kan han vanskelig konkludere annerledes. Det er lett å forstå. Og jeg forstår at hans målestokk er de moralreglene han mener å finne i Bibelen - men også de følelsene som motiverer oss til å handle moralsk (f.eks.: samvittighet og empati)? Det siste, som må være det viktigste, mener han da er tildelt oss av Gud. - Javel, men bare et lite og utidig spørsmål: Er disse moralegenskapene like tilfeldig, skjevt og urettferdig fordelt, som alle andre medfødte egenskaper?

Diskusjonen om disse tingene er i de senere år blitt mer og mer omfattende, særlig i etterkant av visse godt kjente bøker. Interesserte finner det meste på internett, blant annet i Morgenbladets og Klassekampens arkiver. Jeg vil nøye meg med, siden Kvalbein berører både determinisme, fri vilje og vår strafferett, å vise til boken Straffen som problem av Johs. Andenæs.

Men, i Jon Kvalbeins oppfatning og karakterisering av ateister, kjenner jeg meg ikke helt igjen. Min personlige vei til ateisme er kanskje ikke helt unik, ei heller irrelevant.

Jeg ble født og vokste opp, i et meget aktivt bedehusmiljø. Bygdas livssynsmiljø for øvrig besto kun av "kirkekristendom" i ymse varianter. Påvirkning fra ateisme, humanisme og annet var totalt fraværende. Den kristne oppdragelsen var formanende, men langt fra autoritær. Tvilen gjorde seg imidlertid gjeldende allerede i førskolealderen. "Når Gud skapte menneskene og var glad i dem, hvorfor måtte han da drepe dem igjen? Når alle er snille med hverandre i himmelen, hvorfor kommer ikke da alle dit? Hvorfor måtte den snille Jesus spikres på et kors for at Gud skal bry seg om oss?" var spørsmål jeg stilte. Senere leste jeg populærvitenskapelige spissartikler i ukeblad, og et lite utvalg "syndige" bøker var å finne på skolebiblioteket. Men det ble ikke satt opp mot Bibel og kristendom.

Da jeg begynte på videregående skole, hadde jeg helt forkastet det bibelske gudebilde og menneskesyn, og var ateist i forhold til dette og lignende gudebilder. Årsaken var kun å finne mellom bibelpermene. Det mest sentrale, og tilstrekkelig å nevne, er den grunnleggende dualismen: Den allmektige og grenseløst kjærlige Gud skapte menneskene - med fri vilje til å velge. Men de fleste er ikke blant de utvalgte, og dermed determinert til å velge feil. Som straff for denne arvesynd skal de brennes og pines evig.

Hva så, hvilket livssyn hadde jeg, da troen på Bibel og kristendom var vekk? Det var aldri i mine tanker å lete etter en annen og bedre religion. Det ga seg selv; å gjøre det beste ut av vitenskapens forskning og teorier. I dag, 65 år senere, vet jeg mye mer om mange ting, som ville ha fjernet eventuell tvil fullstendig. Og mitt livssyn er nøyaktig det samme.

For snart 20 år siden meldte jeg meg inn i Human-Etisk Forbund, som for meg er en interesseorganisasjon. Men det var forbausende å støte på det halvreligiøse menneskesynet hos mange sentrale HEF medlemmer; Hvor Corliss Lamonts indeterministiske element hos mennesket skulle komme fra, har ingen i HEF kunnet fortelle meg. En mutasjon rammer ett individ. Gikk det en tid ett menneske rundt med fri vilje, mens alle andre manglet denne viljen - som andre dyr? Spørsmålet blir noe lignende, og like relevant, om man tenker seg en serie mutasjoner. Man bør kanskje bestemme seg?

Jeg er i tvil om humanister som nå er på jakt etter et humanistisk menneskeverd, fremdeles ser på mennesket som noe med den høyest mulige verdi? Dette mener Dakin (ifølge Finngeir Hjorth) er en rest av de kristnes tro på et udødelig liv. Jeg mener at også troen på indeterminisme og en fri vilje, er en slik rest. Men menneskeverd, eller likeverd som noen fornuftig bytter det ut med, må menneskene selv bestemme seg for å legge til grunn for sin lovgivning og adferd. Det er da også hva FN forsøker å gjøre. Hvis humanister har et forklaringsproblem her, må det være hvor vår motivasjon til å vedta et likeverdsprinsipp kommer fra? Altså er spørsmålet en del av samvittighets- empati- og altruismeproblematikken.

Robin Tande

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...