Ola Bjåland: Human-Etisk Forbund - organisasjon for hvem?

Hvis vi bare gir opp og legger ned våre verv eller melder oss ut, så har vi selvfølgelig ingen som helst muligheter til å få noe forandret, skriver Ol...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 08.12.2008 kl 11:34

Hvis vi bare gir opp og legger ned våre verv eller melder oss ut, så har vi selvfølgelig ingen som helst muligheter til å få noe forandret, skriver Ola Bjåland.

Publisert: 8.12.2008

Jeg er helt enig med Robin Tande når han sier at det er bedre å prøve å forandre styre og stell i organisasjonen enn bare å melde seg ut. Hvis vi bare gir opp og legger ned våre verv eller melder oss ut, så har vi selvfølgelig ingen som helst muligheter til å få noe forandret. Dette er noe vi alle bør huske på når det nå nærmer seg landsmøte og valg av nytt hovedstyre. Vi kan ikke ha noen sentrale aktører i organisasjonen som opptrer i det offentlige rom og legger enkeltsaker fram som om det personlige (kanskje ikke helt "korrekte"?) selvfølgelig må godtas som forbundets offisielle mening/standpunkt uten at det har vært noen som helst diskusjon i organisasjonen.

En annen sak som bl.a. denne hijab-diskusjonen ennå en gang aktualiserer er hvem som skal utale seg på vegne av organisasjonen og samtidig sette dagsorden. Alle kan selvfølgelig uttale seg om sine egne meninger, men det bør da poengteres at det er nettopp det det er og ikke noe annet!

Vi er, eller skal i alle fall være, en demokratisk organisert organisasjon, og vi burde kanskje atter en gang på landsmøtet diskutert hvem som er hva i organisasjonen.

  • hvem er arbeidsgiver og arbeidstaker?

  • hvem skal bestemme hva vi skal arbeide med?

  • hvem skal da prioritere denne rekkefølgen?

  • hvordan skal dette arbeidet legges opp?

  • hvem skal til slutt evaluere det arbeidet som er gjennomført?

Det er jo mange individuelle grunner for medlemskap i Human-Etisk Forbund, og Ivar Dreiås nevner bl.a. de følgende, som jeg tror de fleste i forbundet kan være enige i:

  • ønsker mindre religiøs påvirkning av det offentlige rom.

  • ønsker mindre religiøse symboler både synlige og subtile.

  • ønsker at religiøs virksomhet og religiøs tro i størst mulig skal være et privat anliggende.

  • ønsker ikke å få det servert seint og tidlig verken som nasal hulking fra en hellig minaret, eller som morgenandakt på radioen.

Dette blir da kanskje litt problematisk for flere av oss når det nå samtidig arbeides for at flere skal få utrykke nettopp sin religiøse tilknytning gjennom bruk av diverse symboler i det offentlige rom. Kanskje den såkalte franske måten med å avvise alle religiøse symboler i sentrale deler av det offentlige rom, altså på offentlige ansatte og på elever i den offentlige skolen ikke bare er negativ allikevel?

Det hadde vært greit hvis noen fra de mer sentrale og urbane strøk kanskje kunne svare på noe av dette og også det som Robin Tande, Ivar Dreiås , Line Harsheim m.fl. har har ytret i det siste.

Ola Bjåland

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...