Om Lindqvist personlig får dårlig selvfølelse av å se "ærbare" kvinner i fellesrommet, sier dette mer om Lindqvists usikkerheter enn det gjør om noen intensjon fra hijab-bærernes side.

Publisert: 10.2.2011

Helene Lindqvist setter i sin kommentar "Ikke alle frie valg er gode" frem en del problemstillinger rundt bruk av hijab, flere av dem etter mitt syn svært underlige. Jeg ønsker her å se på enkelte av disse, og sette spørsmålstegn ved Lindqvists syn på fenomenet hijab.

En av de dårligste debatt-teknikker som fins er å tilegge motsandere meninger de ikke nødvendigvis har. Enda verre blir dette når man homogeniserer en hel gruppe og tilegger dem en felles motivasjon. Lindqvist gjør dette flere ganger i sitt innlegg. Hun skriver at muslimske taleføre kvinner "finner det nødvendig å dekke håret og halsen ovenfor fremmede menn", og at hijab-debatten dermed er en debatt om kvinnesyn. Utlagt ligger her en tolkning som utelukkende ser hijaben som en seksuell markør, og ikke som en kulturell eller religiøs markør.

Videre ser Lindqvists hijab-brukernes positive argumenter for sin egen del som en kritikk av seg selv: I og med at de muslimske kvinnene føler seg vel i hijab, tolker Lindkvist dette som om de dermed automatisk ser ned på henne som ikke gjør dette. Hun utleder dette videre til å føle sin seksualmoral kristisert ved hijabens blotte tilstedeværelse. Dette kalles for en passiv-agressiv argumentasjonsform, og er direkte uærlig. Om Lindqvists personlig får dårlig selvfølelse av å se "ærbare" kvinner i fellesrommet, sier dette mer om Lindqvists usikkerheter enn det gjør om noen intensjon fra hijab-bærernes side.

Noen argumenter utenom dette har egentlig ikke Lindqvist, hun blir bare "skremt" av at "unge jenters egen selvforståelse på akkurat dette området fått enormt stort gjennomslag i offentligheten", hun blir skremt av at disse unge jentene skal tjenestegjøre innen politi og rettsvesen, hun er skeptisk til at religionsfriheten skal tillate disse jentene å være seg selv. Hva konsekvensen av hijab i hverdagen er, sier hun fint lite om, utenom at hun føler seg sett ned på der hun går i sin bikini i parken. Innlegget hennes koker egentlig kun ned til at hun blir provosert av at noen velger å ha et annet syn på offentlig bekledning en henne selv, at hun føler seg mindreverdig i andres øyne fordi hun ikke går i hijab men foretrekker miniskjørt eller hva hun nå går i. Er dette virkelig valide argumenter i dagens Norge?

Martin Knutsen