Samling for kriseberedskapsgruppene i Rogaland og Agder, Kvinesdal 2011. Foto: Siv Rødland

Kriseberedskapsgruppen i Rogaland

Tenk deg at du kommer ut for en ulykke eller hendelse der du føler et behov for å snakke med et medmenneske, tenk deg at du er så heldig at du blir tatt hånd om av et kommunalt eller statlig kriseteam – og tenk deg at det eneste tilbudet du da får er en samtale med en prest.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Kan vi akseptere at en bestemt religiøs preferanse skal ha en særstilling innenfor kommunalt og statlig førstelinje krisearbeid, eller ønsker vi en situasjon der alle livssyn blir likestilt og likebehandlet?

I vårt samfunn finnes det heldigvis en yrkesgruppe som er over middels godt skolert og forberedt på både sjelesorg og livssynssamtaler, men det finnes også en stor gruppe mennesker som nettopp derfor aldri kunne tenkt seg å benytte et slikt tilbud. Dette var en av de viktigste begrunnelsene for at Rogaland fylkeslag av Human-Etisk Forbund i 2006 tok et initiativ for å få opprettet en egen kriseberedskapsgruppe i fylket. Motivet var ikke å true det kristne hegemoniet, men heller å være et humanistisk alternativ til de som nødvendigvis ikke ville treffe presten i en egenopplevd krisesituasjon.

Det er ingen hemmelighet at det var en stor oppgave, at det ville bli en utfordring å etterleve kompetansebehovet og kanskje mest av alt at det krevde både langsiktig engasjement, ydmykhet og et bevist forhold til oppgavene. En gruppe engasjerte medlemmer med noe ulik formal- og realkompetanse innenfor dette området tok fatt på oppgavene og siden det i stor grad var nybrottsarbeid, ble det i starten brukt mye tid på å finne en felles plattform for arbeidet i gruppen. En viktig milepæl i så måte var da landsmøtet i 2009 tok kriseberedskap inn i prinsipp og arbeidsprogrammet for perioden frem til 2013. Ingen kommunale kriseteam vil ha med «døgnfluer» på laget og landsmøtevedtaket var i den forbindelse megetviktig for vårt videre arbeid.
På lokalplanet har vi kanskje ikke vært så opptatt av disse lange politiske linjene, men heller hatt fokus på realistisk kompetansebygging. Vi har vurdert dette som en viktig forutsetning for å eksistere og for å kunne bistå i de situasjoner som kan oppstå, noe som også er bekreftet fra de kommunale kriseteamene vi nå er en del av. Derfor er det også bra at vi nå har medlemmer med så stor faglig forankring at de kan påta seg rollen som fagansvarlig og dermed også kan ta ansvar for at hele gruppens kompetanseutvikling blir ivaretatt – både gjennom litteratur, samlinger og ulike fagseminar.

Kriseberedskapsgruppen i Rogaland har nok ikke helt den samme fokus som, f.eks. hjelpekorps og øvrige redningstjeneste. Vi er et supplement til de øvrige deltakerne i kriseteamene og har som målsetting å stå så nært at vi er tilgjengelige der og da. I praksis har vi byttet ut «plaster og bandasjer med empati og personlig engasjement».

Helt fra starten i 2006 har vi vært opptatt av å komme i en konstruktiv dialog med de kommunale kriseteamene i fylket og dette ser vi nå resultatene av. Det å være en del av et offentlig kriseteam er en betingelse for å bli involvert i offentlige aksjoner og markeringer. Gjennom kontakt med statlige virksomheter, kommunale kriseteam, hjelpeorganisasjoner, media og egne medlemmer, har vi fått en klar forståelse av at vårt initiativ både er velkomment og etterspurt.

Vår erfaring er at vi må delta på nivå med øvrige organisasjoner for å bli behandlet som likeverdige. Derfor har vi nå etablert en konkret avtale om å delta i det kommunale kriseteamet i Stavanger. I tillegg står vi på tiltakslistene for både Sandnes- og Haugesund kommune. Gjennom disse 3 kommunene dekke vi i dag ca. 50% av Rogalands befolkning.
I dag består gruppen i Rogaland av 11 engasjerte medlemmer fra både nord- og sørfylket. Vi har og et utstrakt samarbeid med tilsvarende grupper i andre deler av landet.

Hvordan kommer vi dit?

Av alle grupper vi håper vi aldri får bruk for er kanskje akkurat kriseberedskapsgruppen den viktigste. Og siden det som kjent ikke noe forvarsel på krisesituasjoner må en slik kriseberedskapsgruppe alltid være godt forberedt. Dette stiller igjen krav til både faglige oppdateringer og praktisk trening.

Kriseberedskapsgruppen i
Rogaland jobber derfor målbevisst for å oppnå dette. Vi treffes flere ganger i løpet av året - for å utveksle erfaringer og for å få faglig påfyll. I tillegg til dette arrangerer vi et årlig helgeseminar der vi har fokus på kompetansebygging, relasjonstrening og praktiske rollespill som underbygger dette.

Samling for kriseberedskapsgruppene i Rogaland og Agder, Kvinesdal 2011. Årets helgeseminar ble arrangert i Kvinesdal i begynnelsen av oktober. Til sammen deltok 15 motiverte mennesker fra gruppene i Rogaland og Agder. Tema for denne helgen var «de vanskelige 1 til 1 samtalene». Til å hjelpe oss med dette hadde vi fått med Morten Fastvold som foredragsholder og praktisk veileder. I løpet av disse 3 dagene fikk alle prøvd seg i flere spennende rollespill. I tillegg til et besøk på museet til Kvinesdals store sønn – som for øvrig ikke er predikanten Arild Edvardsen fra Sarons dal, men kunstneren Marcelius Førland – var det avsatt tid til både en filosofisk kafé og en oppsummering av gruppenes engasjement og erfaring fra oppdrag knyttet til hendelsene på Utøya.

Mer informasjon om HEF’s kriseberedskapsgruppe i Rogaland kan du få ved henvendelse til vårt fylkeskontor på telefon 51 90 64 50 eller på e-post til rogaland@human.no.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...