Kan vi akseptere at en bestemt religiøs preferanse skal ha en særstilling innenfor kommunalt og statlig førstelinje krisearbeid, eller ønsker vi en situasjon der alle livssyn blir likestilt og likebehandlet?

I vårt samfunn finnes det heldigvis en yrkesgruppe som er over middels godt skolert og forberedt på både sjelesorg og livssynssamtaler, men det finnes også en stor gruppe mennesker som nettopp derfor aldri kunne tenkt seg å benytte et slikt tilbud. Dette var en av de viktigste begrunnelsene for at Rogaland fylkeslag av Human-Etisk Forbund i 2006 tok et initiativ for å få opprettet en egen kriseberedskapsgruppe i fylket. Motivet var ikke å true det kristne hegemoniet, men heller å være et humanistisk alternativ til de som nødvendigvis ikke ville treffe presten i en egenopplevd krisesituasjon.

Det er ingen hemmelighet at det var en stor oppgave, at det ville bli en utfordring å etterleve kompetansebehovet og kanskje mest av alt at det krevde både langsiktig engasjement, ydmykhet og et bevist forhold til oppgavene. En gruppe engasjerte medlemmer med noe ulik formal- og realkompetanse innenfor dette området tok fatt på oppgavene og siden det i stor grad var nybrottsarbeid, ble det i starten brukt mye tid på å finne en felles plattform for arbeidet i gruppen. En viktig milepæl i så måte var da landsmøtet i 2009 tok kriseberedskap inn i prinsipp og arbeidsprogrammet for perioden frem til 2013. Ingen kommunale kriseteam vil ha med «døgnfluer» på laget og landsmøtevedtaket var i den forbindelse megetviktig for vårt videre arbeid.
På lokalplanet har vi kanskje ikke vært så opptatt av disse lange politiske linjene, men heller hatt fokus på realistisk kompetansebygging. Vi har vurdert dette som en viktig forutsetning for å eksistere og for å kunne bistå i de situasjoner som kan oppstå, noe som også er bekreftet fra de kommunale kriseteamene vi nå er en del av. Derfor er det også bra at vi nå har medlemmer med så stor faglig forankring at de kan påta seg rollen som fagansvarlig og dermed også kan ta ansvar for at hele gruppens kompetanseutvikling blir ivaretatt – både gjennom litteratur, samlinger og ulike fagseminar.

Kriseberedskapsgruppen i Rogaland har nok ikke helt den samme fokus som, f.eks. hjelpekorps og øvrige redningstjeneste. Vi er et supplement til de øvrige deltakerne i kriseteamene og har som målsetting å stå så nært at vi er tilgjengelige der og da. I praksis har vi byttet ut «plaster og bandasjer med empati og personlig engasjement».

Helt fra starten i 2006 har vi vært opptatt av å komme i en konstruktiv dialog med de kommunale kriseteamene i fylket og dette ser vi nå resultatene av. Det å være en del av et offentlig kriseteam er en betingelse for å bli involvert i offentlige aksjoner og markeringer. Gjennom kontakt med statlige virksomheter, kommunale kriseteam, hjelpeorganisasjoner, media og egne medlemmer, har vi fått en klar forståelse av at vårt initiativ både er velkomment og etterspurt.

Vår erfaring er at vi må delta på nivå med øvrige organisasjoner for å bli behandlet som likeverdige. Derfor har vi nå etablert en konkret avtale om å delta i det kommunale kriseteamet i Stavanger. I tillegg står vi på tiltakslistene for både Sandnes- og Haugesund kommune. Gjennom disse 3 kommunene dekke vi i dag ca. 50% av Rogalands befolkning.
I dag består gruppen i Rogaland av 11 engasjerte medlemmer fra både nord- og sørfylket. Vi har og et utstrakt samarbeid med tilsvarende grupper i andre deler av landet.

Hvordan kommer vi dit?

Av alle grupper vi håper vi aldri får bruk for er kanskje akkurat kriseberedskapsgruppen den viktigste. Og siden det som kjent ikke noe forvarsel på krisesituasjoner må en slik kriseberedskapsgruppe alltid være godt forberedt. Dette stiller igjen krav til både faglige oppdateringer og praktisk trening.

Kriseberedskapsgruppen i
Rogaland jobber derfor målbevisst for å oppnå dette. Vi treffes flere ganger i løpet av året - for å utveksle erfaringer og for å få faglig påfyll. I tillegg til dette arrangerer vi et årlig helgeseminar der vi har fokus på kompetansebygging, relasjonstrening og praktiske rollespill som underbygger dette.

Samling for kriseberedskapsgruppene i Rogaland og Agder, Kvinesdal 2011. Årets helgeseminar ble arrangert i Kvinesdal i begynnelsen av oktober. Til sammen deltok 15 motiverte mennesker fra gruppene i Rogaland og Agder. Tema for denne helgen var «de vanskelige 1 til 1 samtalene». Til å hjelpe oss med dette hadde vi fått med Morten Fastvold som foredragsholder og praktisk veileder. I løpet av disse 3 dagene fikk alle prøvd seg i flere spennende rollespill. I tillegg til et besøk på museet til Kvinesdals store sønn – som for øvrig ikke er predikanten Arild Edvardsen fra Sarons dal, men kunstneren Marcelius Førland – var det avsatt tid til både en filosofisk kafé og en oppsummering av gruppenes engasjement og erfaring fra oppdrag knyttet til hendelsene på Utøya.

Mer informasjon om HEF’s kriseberedskapsgruppe i Rogaland kan du få ved henvendelse til vårt fylkeskontor på telefon 51 90 64 50 eller på e-post til rogaland@human.no.