Iver Dreiås: Frankrike - et sekulært forbilde

Det er totalt uforståelig og direkte pinlig at HEF i 2004 valgte å kritisere Frankrike for å nekte hijab på landets skoler. Til tross for at hun har s...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.11.2009 kl 11:42

Det er totalt uforståelig og direkte pinlig at HEF i 2004 valgte å kritisere Frankrike for å nekte hijab på landets skoler. Til tross for at hun har skrevet en lærerik og interessant artikkel, framstår Kaja Melsoms konklusjoner som tilsvarende meningsløse, mener Iver Dreiås.

Publisert: 3.11.2009

Kaja Melsom hadde nylig et interessant innlegg på Fritanke.no som jeg oppfatter som både lærerikt og provoserende. I min lesning handlet innlegget mest om Frankrikes heroiske og langvarige kamp for å beskytte landet mot skadelig religiøs påvirkning.

Gjennom en lang og svært detaljert gjennomgang viser Melsom bakgrunnen for hvorfor Frankrike er det landet som ligger helt i verdenstoppen når det gjelder tenkning, lovgivning og praktiske handlinger for å regulere forholdet mellom stat og privat. Gjennom lesningen blir en minnet om hvorfor nettop fransk filosofi og erfaring har fått slik innflytelse på utformingen av såvel FNs menneskerettigheter som Norsk Grunnlov.

Det er velkjent at Frankrike har fått mye pepper for sin konsekvente og noe "firkantede" holdning overfor religiøse uttrykk i det offentlige rom. Som humanetiker har jeg ingen problemer med å forsvare et slikt "stahet", og jeg nøler ikke med å utrope Frankrike til et forbilde når det gjelder å forsvare den sekulære statens interesser på vegne av sine innbyggere.

I tillegg til å utdype mange historiske detaljer rundt bakgrunnen for Frankrikes stillingstagen, fungerer Melsoms artikkel for meg også som en påminnelse om det uforståelige brev Human Etisk Forbund sendte til Frankrike i 2004.

I en tid der hovedmandatet skulle være å jobbe for å øke menneskehetens frihet fra religiøs undertrykkelse, finner pluselig krefter i HEF grunn til å kritisere Frankrikes interne behandling av disse vanskelige spørsmål. Totalt uforståelig og direkte pinlig etter mitt syn.

Hijab-debatten som rammet HEF ifjor, viste tydelig at det etablerte establisment i HEF også i den debatten havnet på feil side, og viste dermed at det famøse brevet fra 2004 ikke var noen tilfeldig "glipp".

Kanskje viste fjorårets "Hijab-debatt" det første tegn på at HEF omsider har fått en mer grunnleggende og dypere splittelse, til tross for at ledelsen i ettertid gjorde så godt de kunne for å bagatellisere sine egne feilgrep.

Det er ikke urimelig å lese Kaja Melsoms innlegg i lys av denne debatten. På denne bakgrunn blir også hennes konklusjoner rimelig meningsløse.

Riktignok antyder hun problematiske detaljer i Frankrikes håndtering av en meget vanskelig balansegang, men jeg vil gjerne vite om det finnes eksempler på land i verden som behandler disse vanskelige spørsmål på en bedre måte enn nettopp Frankrike?

Helt siden den franske revolusjon har Frankrike jobbet med å finne nye svar på vanskelige spørsmål i et meget uoversiktlig landsskap, og jobben er langtfra ferdig.

Istedet for å kritisere enkelte subtile detaljer i et vanskelig arbeid, er vår oppgave å se og lære av en påbegynt prosess som forhåpentligvis etterhvert kommer hele verden tilgode.

Iver Dreiås

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...