Gunnar Olufsen: "Ett land, ett folk, ett sinn" (siste svar til Dreiås)

Min agenda, for å ta det enda en gang, er å få definert humanisme som noe annet enn et verdenssamfunn bestående av snille mennesker. Eller noe annet e...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.01.2010 kl 10:07

Min agenda, for å ta det enda en gang, er å få definert humanisme som noe annet enn et verdenssamfunn bestående av snille mennesker. Eller noe annet enn det Dreiås omsider bekjentgjør som sin agenda - nasjonalstater med lydige borgere i.

Publisert: 28.1.2010

Det er også derfor jeg har foreslått å endre navnet på livssynsorganisasjonen vår til Humanistene. Dette selv om også jeg synes Human-Etisk Forbund (HEF) er trygt og godt. Men et navnebytte er ikke selv agendaen, så tilbake til den.

Denne ideologien - som humanister har massefòrt befolkninger med før - vil jeg bli kvitt. Altså få Dreiås til å gå bort fra. Dette fordi en humanists intensjon med ethvert samfunnsengasjement må være å ansvarliggjøre individet overfor egen tenkning. Alt utover dette er partipolitikk, eller rent humanitært, og ikke spesifikt humanistisk. Jeg snakker da ikke om skyldfølelse i forhold til egen situasjon, men om bevissthet omkring hvem som har råderetten over ens eget sinn.

Det går ikke an å nå frem med dette når forestillinger som "nasjon" og "kultur" legges til grunn for virkelighetsforståelsen. Da er det noe annet enn menneskets egne evner som settes først i bevisstheten. Det er noe annet enn egen bevissthet som utgjør premisset for verdisyn og motivasjon, og slik settes i stedet for egen vilje og samvittighet. I korthet: kollektiv ånd, i en eller annen form, veier tyngre enn egen følelse for og refleksjonsevne rundt rett og galt. Spesielt i politikk.

Men hvor står jeg, undres fremdeles Dreiås. Det følgende var ment for andre enn humanister, i kampen mot statskirkeordningen.

Flerkultur. For sekularister er ikke kristendom og Norge det samme. Heller ikke jødedom og Israel er ens, eller hinduisme og India. Eller islam og Iran. Muslim er ikke synonymt med araber, katolikk betyr ikke italiener og Hedningesamfunnet er ikke Island. Livssyn er grenseløse og derfor menneskers valg; ikke nasjoners gener eller staters sjel. Og humanister, en gruppe sekularister, mener da at synagoger, moskeer, humanist-hus og kirker utmerket vel kan inngå i det politiske fellesskap, demokratiet, uten at staten må ty til nasjonal uniformeringspolitikk ("Folkekirken", "hijab-fritt Europa"...).

Dette politiske synet har nemlig humanister felles med både jøder, hinduer og muslimer, samt mange kristne, idet disse skiller mellom stat og religion. Det vil si at de skiller mellom politikkens virkeområde (fordeling av materielle verdier), og de religiøse fellesskaps inderligste anliggender (evighet og overnatur). Dette er altså andre grupper sekularister. Med andre ord: Sekularisering er ikke ett livssyn, slik makthavere vest for "Østen" ynder å utlegge det, men mange.

Slik fins det ingen sentralmyndighet for utvelgelse av livssyn lenger. Individet må gjøre dette selv. Staten har ingen mening, utover det politiske fellesskaps legitimering av statens makt.

Men så kommer Dreiås med sitt nasjonalstatsvern:

"Mitt syn er [at] alle religioner primært er skadelige i det offentlige rom og derfor bør bekjempes eller i det minste reguleres."

Sentralmakten, med lovgivningsfunksjon, maktutøvelse og livssynsautorisering i en og samme myndighet, skal altså gjenopprettes. Det er betydningen. Jeg står ved alt jeg har sagt.

Vi lever i en verden der de fleste mennesker er religiøse i en eller annen organisert form. Alle disse formene skal Dreiås fjerne, eller i det minste regulere bort fra det offentlige rom. Dette for å sikre et mindretall, ateister som meg, råderetten over nasjonalstaten og derved kontrollen over borgernes åndsliv. Dette var også målsetningen til humanister i mellomkrigs-Tyskland. Da var "tidsåndens" nasjonale rom så fryktelig truet av de skadelig religiøse jødene. I dag er det muslimene som truer Tidsånden - Vestens sanne Gud. Så svaret mitt til Dreiås er Ja:

Humanisme + nasjonalisme = fascisme! Akkurat som nasjonalisme og kristendom, og nasjonalisme og islam, er fascisme. Det er holdningen som er fascistisk: Ett land, ett folk, ett sinn. Som om det skulle være en mening med historien, og at denne er å gjøre oss alle like. Og hvis det siste ikke er formålet, hvorfor regulere klesdrakter i det offentlige rom?

Til spørsmålet om EMD, som jeg ennå ikke har undersøkt fakta i, må jeg bare si dette: Hvis juristene i Den europeiske menneskerettsdomstol argumenterer på samme vis som Dreiås her har gjort, har vi et større problem enn jeg har antatt. Hukommelsestapet på historiens vegne må da være kollektivt europeisk. Og når vi først er inne på det: Dette er også et oppgjør med meg selv. Jeg kommer fra samme sted som Dreiås - til helvete med "christian values"! - og har brukt tjue år på å velge side (humanist eller bare ateist...).

Gunnar Olufsen, humanist (helt selvoppnevnt ja, for hvem andre skulle vel gjøre det? Kulturen?).

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...