Even Gran: Svar til Trygve Losnedahl

Det er ikke ja eller nei til norsk flagg på 17. mai som er mitt hovedanliggende, men behovet for fellesskap og solidaritet, skriver Even Gran. Publi...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.05.2008 kl 13:58

Det er ikke ja eller nei til norsk flagg på 17. mai som er mitt hovedanliggende, men behovet for fellesskap og solidaritet, skriver Even Gran.

Publisert: 20.5.2008

For å slå det fast først som sist: Jeg er for mangfold, sarier, hijaber, bunader, samekofter, kebab, pølse med lompe, falaffel, chicken tandoori, geitost, børek og samosa i skjønn forening, også på 17. mai. Folk har ulike identiteter, og det må de naturligvis få lov å vise 17. mai og alle andre dager. Det er så selvsagt at det nesten blir litt absurd å sitte og skrive det.

Trygve Losnedahl synes ikke det burde være noen forskjell på å vise identitet f.eks. gjennom klesdrakt og det å bære et utenlandsk flagg på 17. mai, i et svar til en kommentar jeg skrev den 16. mai.

Og kanskje er det ok med utenlandske flagg. Når Losnedahl anklager meg for ikke å gå så sterkt inn på hvilke identitetsmarkører som kan være akseptable i min kommentar, er det fordi det egentlig ikke er dette kommentaren handler om.

Det jeg prøver å formidle, er at vi på en eller annen måte må prøve å ta vare på de tingene som binder oss sammen, på tvers av kulturelle, religiøse og etniske forskjelligheter. Her bruker jeg flagget som et symbol, og sier at det er et problem hvis folk som har bodd i Norge i lang tid ikke føler det naturlig å heise det norske flagget "høyest i sitt hjerte" akkurat på 17. mai.

Det betyr ikke at jeg nødvendigvis er en ihuga motstander av utenlandske flagg på 17. mai. Hvis et eventuelt flaggmangfold blir tolket slik Losnedahl antyder, som et slags lykkelig fargerikt fellesskap under samme paraply, så er det selvsagt uproblematisk.

Men i den grad ønsket om å bære utenlandske flagg kan tolkes som en avstandtagen til "det norske", blir jeg mer bekymret. Hvis slike holdninger blir utbredt, er de en trussel mot den solidaritets- og fellesskapsfølelsen vi er avhengig av for å holde et lavt konfliktnivå og en høy grad av gjensidig tillit innbyggerne imellom.

Med andre ord: Det er ikke ja eller nei til norsk flagg på 17. mai som er mitt hovedanliggende, men behovet for fellesskap og solidaritet. På en eller annen måte må vi bli enig om hvordan vi skal ta vare på fellesskapsfølelsen og solidariteten i samfunnet, samtidig som vi blir mer og mer ulike. Det er en vanskelig balansegang som jeg slett ikke har noe enkelt svar på. Men jeg regner med en AUF-er som Losnedahl vil være enig i at solidaritet og fellesskap er noe det er verdt å slå ring om.

Nå tror jeg egentlig ikke dette er noe spesielt stort problem. Mitt inntrykk er at innvandrere flest ikke føler noe sterkt behov for å uttrykke avstand til "det norske" på en slik dag. Snarere deltar de i feiringen på linje med andre innbyggere av dette landet.

Det som imidlertid er et mer reelt problem, er at enkelte utenlandske flagg kan virke provoserende. Når Malaka Izzati sier at "det iranske flagget representerer undertrykking", så bør det taes på ytterste alvor. Det samme kan sies om israelske vs. palestinske flagg. Palestinere som har mistet hele familien sin i israelske bomberaid, vil ikke like å se et israelsk flagg i det norske 17. mai-toget. Det forstår jeg veldig godt.

Så da spørs det om ikke det norske flagget er tryggest å samle seg under likevel, i hvert fall sånn inntil videre.

Even Gran

Tidligere innlegg:

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...